Konfirmasjon

[Loki]

Og Bibelen har jeg kun lest delvis, ikke helt desverre. Gjorde det i forkant av konfirmasjonstida. Er ikke døpt og mente jeg burde sette meg inn i valgene mine skikkelig.

Eg er imponert. Seriøst imponert.

[Kjetil]

Er heller ikke døpt, eller troende, men har da lest store deler av bibelen.

[Loki]

Høh, som sagt, imponerende. Men tykkjer det er seriøst imponerende at nokon tek konfirmasjonen sin så alvorleg at dei vil lese gjennom Bibelen før dei går gjennom den. I den aldren er det eit sørgeleg knøttlite mindretal som tek noko slikt så seriøst. Eg gjorde det i alle fall ikkje. (Ok, kanskje meir enn dei fleste andre som gjorde det, men alt er relativt. Eg satte meg i alle fall ikkje ned for å lese gjennom Bibelen)

[Ceres]

Det blir jo litt annerledes når man ikke er døpt selv, men går i en klasse der alle andre er det, og der det er høyst uvanlig at folk ikke konfirmerer seg. Kun en tre-fire stykk i kommunen hadde latt være å konfirmere seg før meg. Og jeg kjente presten, hadde sunget i kristent barnekor og har generelt sett mye godt å si om kristendommen. Men hadde jeg lyst til å døpe meg og erkjenne foran hele kirka min tro? For å gjøre noe slikt ville jeg være sikker på at det var det jeg ville. Hadde jeg allerede vært døpt ville jeg nok latt meg konfirmere uten å tenke halvparten så mye på det.

Men jeg valgte å la være.

Dette har imidlertid lite å gjøre med det norske språket.

[Arandal]

Hmmm, trodde man konfirmerte seg slik man kunne ha ett påskudd for å motta penger og gaver, så får jeg høre at det allså er en religiøs handling....fiffig, lærte jeg noe nytt idag også.

[hansito]

Hmmm, trodde man konfirmerte seg slik man kunne ha ett påskudd for å motta penger og gaver, så får jeg høre at det allså er en religiøs handling....fiffig, lærte jeg noe nytt idag også.

Konfirmasjonen har utviklet seg til å bli bare en inntekt, ja. Før i tiden måtte man gjennomgå en rekke spørsmål, og kunne det meste i Bibelen. Det må man ikke lenger, men møter opp på kirkeundervisningen, og man møter opp på konfirmasjonen. Thats it. Ingen spørsmål, ingen prøver. Man trenger ikke kunne et skvadder av det som står i Bibelen.

[Faile]

Jeg leste Bibelen før jeg konfirmerte meg jeg og. Mamma mene at skulle jeg la være å konfirmere meg kristelig, skulle jeg ha en grunn for det og. Så jeg leste, for å finne ut av om jeg faktisk kunne tro på dette, eller ikke. Ble ganske klart ikke.

Ettersom familien min ikke hadde sett hverandre på årevis, syntes da foreldrene mine at det var like greit at jeg konfirmerte meg borgerlig, slik at vi fikk en unnskyldning for å ha en gjennforening. Fikk jo egentlig også litt utav konfirmasjonsundervisninga, bla. rollespillet På Flukt. Var ganske lærerikt.



Men vi er litt på jordet nå, strengt tatt.
EDIT: Blei visst egen tråd dette her.

[Ajah!]

Jeg konfirmerte meg borgerlig. Har oppvokst i en ateistisk familie, og vært totalt gudløs hele livet. Av en eller annen grunn dyppet foreldrene mine meg litt i kirka da jeg var liten, noe jeg enda ikke forstår årsaken til. Iallefall har jeg lest mesteparten av bibelen, siden man ikke kan komme bort fra at den er en temmelig vesentlig del av litteraturhistorien man helst bør få med seg.

[Sauegjeteren]

Selv konfirmerte jeg meg kristelig. En ting er nå at det blir feil for meg å "bekrefte" ingenting. Så var det med å opprettholde tradisjoner da... Ikke å holde på tradisjonene fordi de er tradisjoner, men fordi det er noe fint med dem.

En annen ting er at det er en helt grei religion, kristendommen, såvidt jeg har forstått.

Når det gjelder det med inntektskilde... Det er igrunnen ikke så viktig for meg, å treffe igjen kjente og kjære var nå vel så viktig.

Når det gjelder det med å konfirmere seg for pengene: Hva er forskjellen på borgerlig "lønn" og kristelig "lønn"? Med mindre man har ei rik religiøs bestemor da, selvfølgelig.

[Faile]

Synes det er likegreit å si rett ut at man konfirmerer seg bare pga opplegget rundt(det vær seg familie, fest, penger osv) enn å si man tror på noe man ikke tror på i det hele tatt.

[Sauegjeteren]

Synes det er likegreit å si rett ut at man konfirmerer seg bare pga opplegget rundt(det vær seg familie, fest, penger osv) enn å si man tror på noe man ikke tror på i det hele tatt.

Joda, konfirmantleiren hadde nok sitt å si den også, men først og fremst på grunn av det tåpelige (for meg) i en borgerlig konfirmasjon.

[Ajah!]

Selv konfirmerte jeg meg kristelig. En ting er nå at det blir feil for meg å "bekrefte" ingenting. Så var det med å opprettholde tradisjoner da... Ikke å holde på tradisjonene fordi de er tradisjoner, men fordi det er noe fint med dem.

En annen ting er at det er en helt grei religion, kristendommen, såvidt jeg har forstått.

Når det gjelder det med inntektskilde... Det er igrunnen ikke så viktig for meg, å treffe igjen kjente og kjære var nå vel så viktig.

Når det gjelder det med å konfirmere seg for pengene: Hva er forskjellen på borgerlig "lønn" og kristelig "lønn"? Med mindre man har ei rik religiøs bestemor da, selvfølgelig.

Vel; jeg sier det som det er: jeg konfirmerte meg på grunn av det sosiale, på grunn av gavene, og på grunn av alle kakene. Det bekreftet ingenting for meg, bortsett fra at jeg som en av fem borgerlige konfirmanter fikk vist hvor jeg står hen, både i forhold til livssyn og politikk, ved å proklamere et dikt av Rudolf Nilsen. Jeg har en ikke-religiøs bestemor som gir sine barnebarn oppsparte bankbøker i konfirmasjonsgave (men som jeg ville fått uansett om jeg hadde konfirmert meg eller ikke), og det veier opp for alt jeg ikke får hos alle de kvasireligøse bestemødrene som sender penger til alle konfirmantene som står opplistet i det lokale misjonsbladet.

[Mayorearth]

Vel; jeg sier det som det er: jeg konfirmerte meg på grunn av det sosiale, på grunn av gavene, og på grunn av alle kakene. Det bekreftet ingenting for meg.

Gavene var en del av grunnen til å konfirmere seg?
Du støtter en tåpelig tradisjon p.g.a gaver og penger. Og kaker. Sosiale ting kan man jo gjøre når som helst.
Konfirmasjon er en latterlig norsk skikk. Her skal man ha en liten fest, spise litt kake og få litt penger...og voilá, man har blitt voksen! Gi penger til ungene så de kan bli voksen!
Er ikke det tåpelig, så vet ikke jeg.

[Ajah!]

Vel; jeg sier det som det er: jeg konfirmerte meg på grunn av det sosiale, på grunn av gavene, og på grunn av alle kakene. Det bekreftet ingenting for meg.

Gavene var en del av grunnen til å konfirmere seg?
Du støtter en tåpelig tradisjon p.g.a gaver og penger. Og kaker. Sosiale ting kan man jo gjøre når som helst.
Konfirmasjon er en latterlig norsk skikk. Her skal man ha en liten fest, spise litt kake og få litt penger...og voilá, man har blitt voksen! Gi penger til ungene så de kan bli voksen!
Er ikke det tåpelig, så vet ikke jeg.

Ja visst er det tåpelig, men det er nettopp derfor jeg konfirmerte meg borgerlig. Å konfirmere meg i kirka ville vært bunnen av lavmål, siden det ville vært å bekrefte min tilhørighet til Den norske kirke. Siden alle ville vært klar over at dette ikke var noe jeg sto for, ville det slått tilbake på meg, og jeg ser ingenting galt i skikken med konfirmasjon i utgangspunktet, det er bare det at man da ikke må late som om man er religiøs bare for tradisjonen og pengenes skyld. Man må kunne stå for det man er med på, og prøve å gjøre opplegget så meningsfylt som mulig. Jeg synes fest er bedre enn ikke fest, kaker er bedre enn ikke kaker, og penger er bedre enn ikke penger. Jeg ville uansett fått like mye penger om jeg ikke hadde konfirmert meg, og definitivt mye mer penger om jeg hadde konfirmert meg kirkelig, men det hele var en positiv ting, likevel. Disse kursene vi var med på var virkelig interessante, og ga meg ingen følelse av ubehag, slik ufrivillige kirkelige opplegg har en tendens til å gjøre. Det er dessuten også litt dette med å komme i fokus for hele slekta, og ha fest sammen med de, som var grunnen til å konfirmere seg.

[Kjetil]

latterlig norsk skikk

Begrunn det er du snill.