Towers of midnight

Her kan du diskutere bøkene

Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren

Demandred
Sauegjeter
Sauegjeter
Posts: 19
Joined: Thu Jul 29, 2010 13:02
Location: harestua

Post by Demandred »

I dag, på selveste julaften, ble jeg også ferdig med boka.

Er egentlig relativt fornøyd, men forventningene var ikke enorme heller. Det meste er vel allerede sagt, så skal være ganske kort.

Rand; fantastisk. Kan skjønne at noen mener han blir litt for mye av en frelser, men synes dette klinger bra med at han er den gjennfødte dragen. Personlig synes jeg de fleste scenene med ham var gode, spesielt Maradon og møtet med Tam. Savnet samtidig et møte med Seanchan. De må være med på laget.

Mat; grei. Sanderson har fremdeles ikke helt taket på Mat, scenene der han ikke gjør noe spennende blir ikke av samme kvalitet som med RJ. Samtidig en klar forbedring i forhold til TGS, hvor han var fryktelig. Redninga av Moi ble kanskje litt kort, føler vi har bygget opp til den de siste 2 bøkene, også er den plutselig over. Satt under redningsaksjonen med følelsen av at alt ville gå fint, noe som irriterte meg.

Perrin; litt usikker. Enig med mange at han ble litt drøy, og det skjedde ikke så mye. Burde kanskje kuttet ut litt der. Kampen med Slayer er interessant. Da han, til Egwenes overaskelse, stopper bannbluss med tanken, er awesome.

Egwene; skuffende. Jada, helt greit når hun eier Mesaana. Er også en scene der hun får hallen til å fremstå som små barn, noe som er gøy. Ellers virker hun bare irriterende, kanskje litt tilbake til jenta fra bok 3 og 4.

Elayne; nja. Plotter og plotter, til det kjedsommelige. Skjønner at vi trenger å lese om henne, hun er sentral i å gjøre dragene til et reelt våpen og skal sikkert få en plass senere, men føler det blir for mye. Flere Pov kunne både vært kortere, eller fjernet.

Avienndha, god. De første Pov-ene er ikke så spennende, men det siste, der hun får se fremtiden, er etter min mening bokas beste scene. Å se verdens fremtid hvis TLB vinnes, (vertfall en sannsynlig, eller hva det nå er) var facinerende og etter min mening hjerteskjærende.
Scenen med den kvinnen som plutselig er der, og så forsvinner igjen var også litt kul, hvem var hun?

Gawyn; Irriterende. Har egentlig aldri likt Gawyn, og føler han bare løper rundt uten å gjøre noe fornuftig. Dog var hans kamp med seanchanerne relativt godt beskrevet, og også måten han slo dem på. Ellers kunne han for min del vært et annet sted.

Ituralde; bra. Han gav oss en fin vinkling på hvordan verden var der det var krig. Det gav en slags "noe må gjøres-feeling" noe jeg likte.

Lan; litt avventene. Hadde egentlig ventet litt mer av Lan. Vi må vente helt til epilogen før det egentlig skjer noe av interesse, at Malkierere samler seg rundt ham visste vi jo på forhånd at de ville.

Galad; greit. Fint å endelig ha blitt kvitt problemet med lysets barn for en stund. At han endelig fikk møte sin kjære mor igjen var jo noe vi har ventet på en stund. Ellers var det et par ting vi liksom visste ville skje, og som var unnagjort på et par sider for eksempel Galad/Berelain.

savnet blant annet flere scener med Seanchan og mer fra de fortapte.

Har mer å si, men nå ble dette så mye, at jeg heller får ta det senere.
“He smiles too much, I cannot abide a man who smiles too much.”
- Perrin.
Chriz
Den Fortapte
Den Fortapte
Posts: 831
Joined: Thu Jan 03, 2008 23:34
Location: Trondheim

Post by Chriz »

Da ble jeg og endelig ferdig med boka, etter lange perioder hvor jeg fikk lest veldig lite. Jeg er egentlig veldig fornøyd med den, og merket at det i perioder var vanskelig å legge den bort.

Jeg er nok litt slik at når jeg har store forventninger til en bok, så ser jeg positivt på den uansett, og ser bort fra det som eventuelt måtte være dårlig med den. Men jeg er enig i det som har blitt sagt om Elayne spesielt, og til dels det som har blitt sagt om Perrin.

Likevel synes jeg Perrin sin historie i denne boka både er spennende og interessant. Høydepunktene i boka, kampen i Tårnet, Rhuidean og Ghenjei, likte jeg veldig godt, og det var ekstremt trist da Hopper døde..

Moiraine er tilbake, jippi! Blir spennende å se hvilken rolle hun får i neste bok. Gleder meg!
Sa souvraya niende misain ye
- Mat
elric
Hengiven
Hengiven
Posts: 200
Joined: Tue Apr 07, 2009 15:52
Location: Svarte Tårnet

Post by elric »

Jeg likte ikke det at Moiraine var blitt svakere i kraften. Det var egentlig helt unødvendig.
"Every man dies. Not every man really lives.
- William Wallace"
Merrilin
Hengiven
Hengiven
Posts: 201
Joined: Tue Dec 09, 2008 18:07

Post by Merrilin »

Da var jeg ferdig, og skal komme med noen av mine syn også. Jeg tror faktisk jeg blir en av de få som faktisk digga denne boken. Ettersom jeg nettopp har lest tGS, fletter jeg inn noen ting fra denne boken også.

Rand: Aaah. Herlig at han endelig har blitt den han er nå. I mine øyne, har det vært ganske uunngåelig at noe drastisk måtte skje med både hans indre, og hans væremåte. Men hvilke måte det skjedde på. Det hadde jeg ikke forutsett. Episk. Rett og slett. Storfornøyd!

Egwene: Råkul i tGS! Helt klart den som bærte den boken. Etter all oppmerksomheten hun fikk i denne boken, var det jo bare rett og rimelig at hun ble noe mer anonym i ToM. Men irriterer meg mer enn noen gang over henne i ToM. Måten hun behandler Gawyn på, og måten hun plotter mot Rand på. Aaah, hvorfor finnes det ikke fornuftige folk i denne boken, som kan gjøre ting uten å måtte manipulere tusen forskjellige personer og legge hundrevis av planer? Men dog fornøyd med Egwene.

Elayne: Aldri likt, og fortsatt ikke frelst. Skjønner at hennes rolle ikke kan oversees, og er forsåvidt interessant nok det som skjer rundt henne (Birgitte, dragons, Black Ajah etc.), men selve karakteren gir meg lite.

Perrin: Mange klager over lite progresjon i hans PoV'er. Forsåvidt greit nok, men det verste jeg vet, er når folk går fra uvitende til eksperter på visse områder(les TAR i denne sammenheng) over natten, og dermed syntes jeg det er greit at ting tar tid. Itillegg er jeg veldig fascinert av Slayer, så syntes Perrin var mer interessant i denne boken en hva mange andre tydeligvis syntes.

Mat: Ganske klart at han har forandret seg etter RJ. Menmen, jeg må innrømme at jeg trekker på smilebåndet flere ganger likevel. Så selv om han er blitt forandret, er jeg ikke altfor misfornøyd med den han er blitt. Litt lite fokus på ToG og Moiraine, etter hvor mye det har blitt hypet opp.

Misc: Jeg digger alltid å lese om Lan, uansett om det skjer noe eller ikke, så gir det meg frysninger hver gang noen slutter seg til han. Ituralde er som alltid konge! BT-kapittelene teaser noe sykt, gleder meg til å se hvordan dette ender! Selv om Aviendha er en person jeg ikke liker, var det vi så fra henne bra.

Må alt i alt si meg veldig fornøyd med denne boken. Blir fort rotete og usammenhengende når jeg skriver mine synspunkter, har så mye jeg vil ha ut, at alt ofte bare går i surr for meg, men tror da dette skal være sånn noenlunde.
Men nå har det kommet såpass mange bøker at det begynner å bli på tide og runde det av, forhåpentligvis med en storslagen bok nummer 14. Og jeg syntes BS gjør en bra jobb med å begynne å runde av, han nøster opp en del tråder, fjerner noen personer, gjør ting mer oversiktlig og ryddig, gir oss en forsmak på hva som venter i form av Tarmon Gai'Don, men holder likevel igjen nok til å holde oss på pinebenken enda litt til. Akkurat slik jeg vil det skal være. Lite nytt, men trenger vi virkelig det?
Og i tillegg, OM denne boken ble skrevet kort og fort, på la oss si 400 sider, hvor mange hadde da sittet her og skrevet "Veldig bra av Sanderson, han roter ikke rundt, han kommer til poenget, og blir ferdig med det, kort og greit." Ikke mange tror jeg. Da tror jeg faktisk det ville blitt klaging fordi han ikke tok seg godt nok tid etc etc. Dere tar poenget ? Jeg skulle faktisk hatt litt mer tid rundt visse ting jeg, som for eksempel ToG, Morgase, BT for å nevne noe.

Og helt til slutt: VERIN <3
Lily
Hengiven
Hengiven
Posts: 162
Joined: Mon Mar 08, 2010 12:49
Location: Molde / Trondheim

Post by Lily »

elric wrote:Jeg likte ikke det at Moiraine var blitt svakere i kraften. Det var egentlig helt unødvendig.
Jeg mener at det var veldig nødvendig, for Moiraine selv. I New Spring er det veldig viktig for henne at hun og Siuan er like sterke, og vips - nå er de det. Tenk om hun hadde havnet i en situasjon der hennes beste venninne var underlegen henne. Ukomfortabelt.
Dessuten har hun angrealen, så hvis hun trenger å være sterk, kan hun være det. Sikkert greiere for Thom slik også :)
Rodel Ituralde
Hengiven
Hengiven
Posts: 242
Joined: Sun Mar 23, 2008 16:48
Location: Arad Doman

Post by Rodel Ituralde »

Det måtte komme en vinterferie før jeg fikk tid til og faktisk begynne og lese litt, og i dag ble jeg ferdig.

Godt fornøyd. Sitter egentlig og bare irriterer meg over at Mat ikke åpnet brevet fra Verin. Men jaja, det hadde vel ikke vært gøy.

Meget fornøyd med Rodel sine pov'er. Vært min favoritt blandt de "5 store" hele tiden, og liker han ikke mindre etter denne boka :)
There is some delight in ale and wine
And some in girls with ankles fine
But my delight, yes always mine
Is to dance with Jak O’ the Shadows
Lothar
Asha’man
Asha’man
Posts: 282
Joined: Sat Nov 12, 2005 18:24

Post by Lothar »

Mja. Over et halvt år siden det var ordentlig diskusjon om boka her. Jeg ble ikke ferdig med den før i går kveld, og kunne endelig lese i gjennom denne tråden for å se hva andre mener om boken, og tror om diverse hendelser.

The Prophecies of the Shadow. Det virker som det blir tatt for gitt at disse skal gå i oppfyllelse. Det er jeg ikke så sikker på. For det første er det Skyggens profetier. Kanskje er dette profetier som skal/må oppfylles for at Skyggen skal seire. Det virker sånn ut i fra den profetien som står i Towers of Midnight. Moridin forteller Graendal at det er av ytterste viktighet at fienden ikke får kjennskap til profetiene.

Jeg mener bestemt å huske at Perrin omtales av the Forsaken/Slayer som "the Fallen Blacksmith" i boken. Jeg synes også det virker rart om han omtales som to forkjellige ting i løpet av to setninger. På den annen side ser Rand ut til å være omtalt som to forskjellige ting, dog med større mellomrom: First Among Vermin og the Broken Champion.

Som en annen var innepå, gikk tankene først til Hopper som "the Broken Wolf". Det er imidlertid to ting som skurrer: "Death" med stor forbokstav, samt "And his destruction shall bring fear and sorrow to the hearts of men, and shall stake their very will itself" som ikke gir mening i forhold til Hopper. Det gir derimot mye mening i forhold til Perrin. Også er det jo hele greia med "consumed by the Towers of Midnight"... Deler Ceres' (var det vel) frustrasjon her - vi burde fått vite mer om disse tårnene. Jeg trodde hele veien at det var Aelfinnenes og Eelfinnenes tårn, som igjen har en viss tilknytning til Hopper (drept av Slayer - hans forbindelse til Ghenjei er uklar, men den er der). Men så oppdager jeg altså i glossaret, av alle steder, at dette er noen tårn i Seanchan. Javel, ja. (Forresten, ikke glem at Mat er av the royal family, og at det av en eller annen grunn var viktig å redde Moiraine fra tårnet).

En sølete blanding av forskjellige elementer vi kjenner fra bøkene, som det er vanskelig å få til å passe sammen og gi mening i forhold til hverandre.

Jeg tolket profetien som en beskrivelse av Skyggens seier, eller viktige elementer som fører til den. Derfor tror jeg ikke den har gått eller kommer til å gå i oppfyllelse.

Ceres: Rodel Ituraldes kallenavn er "the Wolf". Eventuelt "the little Wolf", men mener det skal være bare "the Wolf".
Og jeg tror ikke "pride" sikter til ære, men stolthet. Stolthet er ikke nødvendigvis en positiv ting.


For øvrig gjorde Egwenes motstand mot Rand meg regelrett sur. Rand, sammen med Min og Herid Fel, må være den eneste karakteren i boken som har ofret en tanke til det store problemet verden står overfor: hvordan beseire den store stygge ulven? Rand handler. Alle andre, bortsett fra de som bare er fornøyde med å følge ordrene hans (hvilket er helt greit), kaster bort Rands og sin egen tid på å stikke kjepper i hjulene for ham. For en frustrerende gjeng! Håper Perrin sier dem noen sannhetens ord.

Og som om ikke det var nok: "But even if not, surely what she had gathered would be enough to convince Rand to change his plans. Light send it was enough. She didn't want to think of what would happen if he forced her hand."

Bitch. Hvem er det hun tror hun er, og hva er det hun tror hun skal gjøre med saken om Rand ikke liker det hun har å si? Bruke hans egne tropper og allierte mot ham? Jeg likte, som alle andre, Egwene i the Gathering Storm, hvor hun måtte prakkes med en horde av Aes Sedaier som nektet å innse fornuft. Nå er det tydeligvis Egwenes tur til å gjøre seg vanskelig. Høye tanker om seg selv har hun i alle fall.
Lily
Hengiven
Hengiven
Posts: 162
Joined: Mon Mar 08, 2010 12:49
Location: Molde / Trondheim

Post by Lily »

Veldig enig i det du sier om Egwene. Det er stor forskjell på hvor mye jeg likte henne i tGS og ToM. Jeg håper at Rand visste nøyaktig hvordan hun ville reagere (og en del peker jo også på det), og at Egwene klarer å se at mannen faktisk er kompetent. Dette møtet kan jo fungere veldig bra som en slags begynnelse på slutten. (Samtidig ser det jo ganske mørkt ut for Caemlyn, og det at troppene i Andor er helt andre steder hjelper jo ikke)
Lothar
Asha’man
Asha’man
Posts: 282
Joined: Sat Nov 12, 2005 18:24

Post by Lothar »

Ser ikke bort i fra at situasjonen i Caemlyn fører til en forsoning mellom Egwene og Rand, om nødvendig. For øvrig leit at Egwene avfeier f.eks. Nynaeves tro på Rand som et resultat av hans påvirkningskraft som Ta'veren. Etter å ha fått boken litt på avstand er jeg naturlig nok ikke like irritert lenger, men synes fortsatt det er merkelig hvordan Egwene (blant andre) ikke ser ut til å ha noen klar plan for Det siste slaget, all den tid hun deler så og si alle Aes Sedaiers syn på at Rand burde handle, tja, basert på Tårnets rådgivning.
Post Reply