Vi anbefaler deg å lese (...)

[Wolfbrother]

Må bare spørre hva ninin har lest innen fantasy? For det er da ikke vanskelig å finne sinnsykt bra fantasy, det er bare å høre på Lotta, og Terje.

[Ninin]

Harry Potter 1-7
Tidshjulet 1-2
Ringenes Herre
Silmarillion
Belgarion (kan hende det var navnet på hovedpersonen, husker ikke lengre)

Iallefall, det er ikke så mye dårlig fantasy, jeg tok meg nok litt vann over hodet der Men det er slitsomt å lese om de samme temaene om og om igjen. Og ofte er hovedpersonene veldig like fra fantasy til fantasybok. Og jeg er redd jeg ofte analyserer bøkene for å finne disse feilene, som gjør det enda vanskeligere å like bøkene.

Lagt til av mod (dobbeltposting er fy) :

Ninin har slått meg som en nogenlunde oppegående person, men hvorfor omtaler det/han/hun Terje med mitt navn?

Du tok meg på fersken der, jeg husket det var et navn på T, og Trond falt meg først inn, tabbe.

Jeg kan avsløre så mye som at "ninin" har kun ett x-kromoson.

Hvordan han vet det, det vet ikke jeg, men det stemmer bra
Nå vet jeg ikke om Lothair er en han, siden han/hun innimellom blir kalt Lotta. Men flere av mine kamerater har ganske feminine kallenavn uten å vise tendenser til skjevhet, så det er ikke godt å si.

[Sauegjeteren]

Jeg vil tro Lotta skjønte det ved å ha analyset genene dine, eventuelt navnet du la igjen i presentasjonstråden.

Jeg tok meg forresten den frihet å smelte sammen postene dine, ninin. Dobbeltposting er fyfy.

Så får jeg vel nesten tilgi deg for at du bruker mitt ærverdige navn, sålenge det var på en såpass bra mann også.

[Ninin]

Ja, jeg var ikke klar over at jeg dobbelpostet.

Må begynne å ta meg sammen her

Takk for at du nesten har tilgitt meg

[Terje]

Vil då sei at Goodkind og kanskje òg Brooks klarar det der akkurat like bra. Kerr og Feist òg, skjønt dei vipper kanskje litt i den eine retningen. Så så veldig spesielt og beundringsverdig er det no ikkje. Men joda, flink mann,

Angående Goodkind, så synes jeg han bikker over i... tja, en tredje sfære, der både seksualitet og vold brukes nesten spekulativt. Se f.eks. på den scena i... tror det er Stone of Tears, der Richard spiser middag sammen med ei adelsdame som har fått kasta en glamour over seg, slik at Richard skal bli ekstremt seksuelt tiltrukket av henne. Ei scene, som greit nok demonstrerer Herlige Kong Rahls mektige viljestyrke, ettersom han klarer å motstå henne, samtidig som den illustrerer at noen av Richards underståtter er illojale mot ham, og at det er noen utenfra som prøver å ta knekken på ham. Men utover dette... det var ei ganske lang scene, såvidt jeg huska, som var godt skrevet, men i forhold til lengden syntes jeg ikke den tjente plottet noe særlig. Videre har du de gjentatte voldtektsforsøkene mot Kahlan, som vel egentlig bare skal understreke hvor dumme og grusomme vanlige mennesker er, samt Mord-Sithenes sexfiksering, som jeg syntes føyer seg inn i den samme spekulative tendensen.

Det samme kan egentlig sies om mye av volden; den befinner seg på et helt annet nivå enn Jordan, som vel har slaget ved Dumais Wells som sin absolutt blodigste hendelse. En hendelse som, kan jeg legge til, føles mye sterkere fordi forfatteren har vært nøysom med slike gory detaljer tidligere. Samtidig er han mer grafisk enn f.eks. Martin, som ikke legger skjul på alle ubehagelighetene som finnes i verden, men som ikke legger ut om de voldelige aspektene av dem i like stor utstrekning som Goodkind.

Men dette kan vel være mye smak og behag, så... :\

skjønt eg vil heller sei at om han er spesielt god på noko er det på verdskonstruksjon og ditto framvising for lesaren heller enn på spesiell originalitet i bruk av sjangertroper, realisme, karakterar og plott. (Nokre av subplottene er ganske gode dog)

Jepp, som jeg har sagt ved flere anledninger, verdensbygging synes jeg også han er god på. Men hvis du forsto påstandene mine om Jordan og tropene dithen at jeg mener han er spesielt original, så beklager jeg; jeg må ha formulert meg eller tenkt uklart. For han følger jo stort sett alle sjangerkonvensjoner som finnes i sjangeren. Men han klarer altså å i alle fall i noen grad gjøre dem til sine egne. Eller, det vil si, det er i alle fall min oppfatning, men siden du har lest mye mer klassisk episk fantasy enn meg bøyer jeg meg for din vurdering her; det virker tross alt logisk at alle forfattere som skriver variasjoner over et tema og selger i bøtter og spann, på et eller annet nivå må ha funnet på noe sjøl, eller hva?

Og ja, mange av subplottene er bra. Men mange er også mindre bra, og han er ikke alltid like god til å holde styr på dem, for å si det sånn...

selv synes jeg ikke hovedplottet er så altfor dumt heller, egentlig; det er uoriginalt til tusen, men samtidig er det ganske godt utført. Selv om det naturligvis ikke har fått så mye oppmerksomhet fra andre enn medlemmer av Den Mørkestes innerste krets i de siste seks-sju bøkene.

Men det er slitsomt å lese om de samme temaene om og om igjen. Og ofte er hovedpersonene veldig like fra fantasy til fantasybok.

Ut fra det du har lest, er det ikke rart at du synes dette; du har tross alt lest de kanskje mest tropetunge seriene i sjangeren! Kom til Andre Bøker og spør oss om noen serier og bøker som ikke er like stereotype, en gang.

Og jeg er redd jeg ofte analyserer bøkene for å finne disse feilene, som gjør det enda vanskeligere å like bøkene.

Du høres ut som den fødte litteraturviter; vurdert allmenn litteraturvitenskap etter videregående? (Du er 17, right? Synes å huske at jeg så det et sted...)

[Ninin]

Men det er slitsomt å lese om de samme temaene om og om igjen. Og ofte er hovedpersonene veldig like fra fantasy til fantasybok.

Ut fra det du har lest, er det ikke rart at du synes dette; du har tross alt lest de kanskje mest tropetunge seriene i sjangeren! Kom til Andre Bøker og spør oss om noen serier og bøker som ikke er like stereotype, en gang.

Og jeg er redd jeg ofte analyserer bøkene for å finne disse feilene, som gjør det enda vanskeligere å like bøkene.

Du høres ut som den fødte litteraturviter; vurdert allmenn litteraturvitenskap etter videregående? (Du er 17, right? Synes å huske at jeg så det et sted...)

Jeg er 17 ja! Jeg er en sånn type som leser mye symbolsk litteratur som trenger og analyseres. Etter to år på videregående er vi nærmest blitt påtvunget å analysere alt vi leser, og når jeg i tillegg er skeptisk til alt som heter av fantasy, da er det brålett å analysere det, og da blir det fort kjedelig.

Jordan er ganske grei som foreløpig, for han er veldig flink til å gjøre noe nytt av det som ofte har vært klisjeer. Altså han lager en moderert klisjee som føles mye friskere

Jeg tror ikke allmenn litteraturvitenskap er noe for meg hvis det innebærer analysering Jeg hater å analysere bøker, og hater det faktum at jeg gjør det

Jeg setter pris på hvis noen har litt friske tittler i sjangeren fantasy å foreslå. Jeg bestilte jo bl.a "Name of the wind" på Amazon idag, og den virket lovende

[Loki]

jeg i tillegg er skeptisk til alt som heter av fantasy, da er det brålett å analysere det, og da blir det fort kjedelig.

Les eit par-tre bøker i "Malazan Book of the Fallen" og gjenta den påstanden; I dare you.

Terje:

Kva Goodkinds grafiske vald angår, jepp, den er nok litt meir grafisk enn Jordans er, gjennomsnittleg sett, men føler likevel ikkje den er meir hyppig. Tykkjer han i eit litt meir overordna perspektiv balanserer mellom ei idealistisk svart-kvit-verd og ei verd med moralske gråtonar på akkurat same måte som Jordan, hence my comment.

Videre har du de gjentatte voldtektsforsøkene mot Kahlan, som vel egentlig bare skal understreke hvor dumme og grusomme vanlige mennesker er, samt Mord-Sithenes sexfiksering, som jeg syntes føyer seg inn i den samme spekulative tendensen.

Mord-Sithenes sexfiksering er etter kvart direkte slitsom. Valdteksforsøkene på Kahlan, derimot, føler eg ville vore direkte urealistiske om dei ikkje var der. Du har ei ung dame skildra som blendende vakker og tydeleg priviligert overklasse men med ei (forståeleg, alt tatt i betraktning) mental innstilling som uovervinneleg som støtt er i situasjonar der ho står aleine og uforsvart blant skruppellause røvere og villmenn... oppskrift på katastrofe, det.

Det samme kan egentlig sies om mye av volden; den befinner seg på et helt annet nivå enn Jordan, som vel har slaget ved Dumais Wells som sin absolutt blodigste hendelse. En hendelse som, kan jeg legge til, føles mye sterkere fordi forfatteren har vært nøysom med slike gory detaljer tidligere.

Mogeleg.


Eg anar ærleg talt ikkje kvar "Dumais Wells" er, eller kva slag som stod der...

Samtidig er han mer grafisk enn f.eks. Martin, som ikke legger skjul på alle ubehagelighetene som finnes i verden, men som ikke legger ut om de voldelige aspektene av dem i like stor utstrekning som Goodkind.

Nja... tja, jo, ok. Men eg føler det kanskje er meir av ei subjektiv vurdering ein lett gjer ettersom Goodkinds verd er så langt meir idealistisk og tropestyrt ellers at valdsscenar av den typen skil seg langt meir drastisk ut, medan det hjå Martin berre er ei slags svartlegging av eksisternade gråtoner når sånt skjer. Kontrasten blir mindre. The Red Wedding minnest eg til dømes som rimeleg grafisk.

Men hvis du forsto påstandene mine om Jordan og tropene dithen at jeg mener han er spesielt original, så beklager jeg; jeg må ha formulert meg eller tenkt uklart. For han følger jo stort sett alle sjangerkonvensjoner som finnes i sjangeren. Men han klarer altså å i alle fall i noen grad gjøre dem til sine egne. Eller, det vil si, det er i alle fall min oppfatning, men siden du har lest mye mer klassisk episk fantasy enn meg bøyer jeg meg for din vurdering her;

Neinei, eg er einig i det. Eller i det minste i at han klarar bruke tropene på ein måte som gjer at historia blir hans, og han plasserer det stereotypiske plottet sitt i ein kontekst av andre plott og utfyllende subplott som er originale nok til at heilskapen ikkje blir særleg forutsigbar.

det virker tross alt logisk at alle forfattere som skriver variasjoner over et tema og selger i bøtter og spann, på et eller annet nivå må ha funnet på noe sjøl, eller hva?

Exactement.

Og ja, mange av subplottene er bra. Men mange er også mindre bra, og han er ikke alltid like god til å holde styr på dem, for å si det sånn...

selv synes jeg ikke hovedplottet er så altfor dumt heller, egentlig; det er uoriginalt til tusen, men samtidig er det ganske godt utført. Selv om det naturligvis ikke har fått så mye oppmerksomhet fra andre enn medlemmer av Den Mørkestes innerste krets i de siste seks-sju bøkene.

Vel, eg meinar som nemnd av hovudplottet hans er godt på same måte som, tja, ein bit gamalt grovbrød er godt om ein finn nammeleg nok pålegg... Det er verda og subplottene som utfyller hovudplottet hans og gjer at hovudplottet ser betre ut som eit resultat. Meinar eg.

[Ninin]

Les eit par-tre bøker i "Malazan Book of the Fallen" og gjenta den påstanden; I dare you.

Får ta en titt på det da

[Loki]

Hehehe. Kanskje litt vel stor overgong frå WoT og Belgariad, det, men kva veit eg, kan jo godt hende det går greit. Du kan kanskje eventuelt prøve ein mindre tropesterk mellomting fyrst, som til dømes Deverry-bøkene til Katherine Kerr eller A Song of Ice and Fire av George R. R. Martin. Sistnemnde er heilhjarta anbefalt.

[Lothair Mantelar]

Må bare spørre hva ninin har lest innen fantasy? For det er da ikke vanskelig å finne sinnsykt bra fantasy, det er bare å høre på Lotta, og Terje.

Naaw, så hyggelig
Dette lover godt for at du liker tLoLL, ikke sant?

Hvordan han vet det, det vet ikke jeg, men det stemmer bra Smile
Nå vet jeg ikke om Lothair er en han, siden han/hun innimellom blir kalt Lotta. Men flere av mine kamerater har ganske feminine kallenavn uten å vise tendenser til skjevhet, så det er ikke godt å si.

Jeg jukset meg til å lurkikke på ditt kondolansenavn, så der var det mysteriet løst. Og jeg er en god gammeldags mann uten noen form for avvikninger

[Ninin]

Jeg jukset meg til å lurkikke på ditt kondolansenavn, så der var det mysteriet løst. Og jeg er en god gammeldags mann uten noen form for avvikninger

En luring du

[Terje]

Hehehe. Kanskje litt vel stor overgong frå WoT og Belgariad, det, men kva veit eg, kan jo godt hende det går greit. Du kan kanskje eventuelt prøve ein mindre tropesterk mellomting fyrst, som til dømes Deverry-bøkene til Katherine Kerr eller A Song of Ice and Fire av George R. R. Martin. Sistnemnde er heilhjarta anbefalt.

Førstnevnte også. Dog ikke på langt nær like hjertelig som sistnevnte, naturligvis. Et annet greit sted å starte kan være f.eks. Robin Hobb sine Seven Duchies-serier -- Farseer-, Liveship Traders- og Tawny Man-trilogiene -- sel om denne serien er mer av en hit-og-miss-serie, da enkelte elsker dem, mens andre synes de er meh.

Ellers ingenting å krangle på.

[Ninin]

Førstnevnte også.

Den holdte jeg faktisk på å starte på engang Tror jeg tar en titt på den der Malazan book of the fallen først. Og hvis det blir for ille, så titter jeg litt på Kathrine Kerr før jeg prøver på den igjen.

[Terje]

Tingen er at Malazan er sju bøker så langt, på mellom 800 og 1200 sider, og flere er på vei, mens Kerrs bøker er på bare litt over 400, og hun har bare skrevet tolv, fordelt på tre trilogier. Og av dem er egentlig bare den første veldig lesverdig; den andre er mer for folk som likte den første. Hva den tredje angår, så her jeg ikke lest den ennå...

[Loki]

Ellers ingenting å krangle på.

Aw, cripes.