Hvilke fantasy bøker anbefaler dere meg å lese?

[finduz]

Har lest hele Wheel of Time serien nå, og holder på med den siste Harry Potter boka.

Jeg har sett litt etter en ny serie/bok å lese, men vet ikke hvilken jeg skal starte på, er jo så mange! Så da spørr jeg dere; er det noen andre bra bøker der ute som er noe lignende som WoT? Eller blir vel fantasy bøker, men kom gjerne med andre anbefalinger også.

Så da håper jeg dere andre WoT-fans kommer med noen gode forslag mens jeg legger meg og leser litt i Half-blood Prince boka.

[Terje]

Rett etter å ha lest WoT, leste jeg Terry Goodkinds Sword of Truth-serie - foreløpig ikke avslutta. Den er veldig lik WoT, ja faktisk så lik at enkelte har ropt om plagiat. De første bøkene er temmelig bra, men selv har jeg fått dem litt i vrangstrupen, ettersom Goodkind ikks skriver fantasy fordi han er genuint interessert i genren, men fordi han synes det er den perfekte arena for å eksponere Ayn Rand-liberalismen sin.

Og hvem kan klandre ham? Man må jo til et annet univers for at sånt tull skal fungere.
Men uansett, så fungerer serien bra, så lenge du ikke er veldig uenig med forfatterens politiske synspunkter. (I sin nyeste bok, Cahinfire, inkluderte han f.eks. noe som ikke kan tolkes som annet enn et forsvar for sånt som Abu Ghraib-hendelsene - gjennom et skille mellom "god" og "ond" tortur.)

Likevel, dette er noe av den beste hjernedøde fantasyen jeg har lest. Fengende, helt opp til bok 6 eller noe sånt.


Videre har du det mange regner som det siste tiårets beste fantasy. Som jeg vil komme tilbaketil, er jeg uenig i denne påstanden, men at serien er blant de 3-4 beste er ikke til å komme utenom. Kanskje er den til og med nest best.

Serien jeg har snakker om, er George RR Martins A Song Of Ice And Fire. Dette er en hardbarka ridderfortelling, for å bruke en litt slitt og dårlig beskrivelse, hvor store adelshus står mot hverandre, og bedriver politikk på en slik måte at det ville rørt Machiavelli til tårer.

Serien er omtrent halvferdig idag, så vi har mange utsøkte karakterskildringer og skrudde plott-tvister igjen før den er ferdig.



Jeg nevnte at jeg regner ASOIAF som det siste tiårets nest beste fantasyserie. Den beste holder jeg for å være Steven Eriksons Tales From The Malazan Book of the Fallen. Erikson er arkeolog og sosialantropolog, noe som tydelig kommer fram gjennom fortellermåten hans. Videre er dette en av de mest ekstreme kollektivromanene jeg har lest. Persongalleriet er fargerikt, realistisk, og, ikke minst, spredt utover enorme avstander - ofte til og med over forskjellige dimensjoner, eller verdener. Uansett, denne serien inneholder spenning, eksotiske steder, originale raser, kulturer magisystemer og alt mulig annet du kan ønske deg. Det får ASOIAF til å se ut som sosialrealisme.

Malazan Book of the Fallen er så langt en serie på 5 bøker, med den sjette på vei ut i år. Det er vanskelig å si nøyaktig hva den handler om, og hvor lang den vil bli, siden den er såpass omfattende, men kort sagt handler den om et imperium og dets innbyggere, mer bestemt en tropp i imperiets hær, og personer de støter på. Dette er en serie for dem som virkelig liker å fordype seg i det de leser.
I tillegg kan en i denne serien finne den beste fantasyboka jeg noensinne har lest: Bok 3, Memories of Ice. Jeg spiste knapt da jeg leste den, for jeg måtte finne ut hva som skjedde på neste side.



Hvis du ikke gidder å sette deg ned med ei diger serie, kan jeg anbefale forfatteren Robin Hobb. Av Hobb har jeg lest 3 trilogier, som kan leses separat, men også som deler av en større serie.

Først er The Farseer Trilogy. Her introduseres verdenen, og helten Fitz, som er en kongelig bastard. Han får trening som snikmorder, noe han får god bruk for når vikinglignende folk angriper kongeriket han tjener. Ei utrolig bra historie, fortalt i førstepersonsperspektiv.

Den neste seria er The Liveship Traders. Den foregår i samme verden som Farseer, men lenger sør, hos en noe annerledes kultur. Her står de store Liveshipene i fokus - "levende" skip som takket være at de er bygd av et spesielt treslag kan seile oppover ei elv med etsende vann, og handle med de noe sære menneskene som holder til der. I denne boka er hovedpersonen den unga kvinna Althea, som mister arven sin til sin ekle svoger, og må kjempe for å gjenerobre arven sin - et Liveship. I tillegg er piratkapteinen Kennit en sentral skikkelse. Han er egentlig en skikkelig kynisk og egoistisk jævel, men på grunn av noen heldige omstendigheter får han rolla som Piratøyenes frelser. I tillegg er flere andre av Altheas familiemedlemmer involvert i historia, som også inneholder en ganske spennende og interessant vinkling på drager.

Til slutt i denne trilogien kommer The Tawny Man-trilogien. Her avsluttes sagaen om Fitz, på en virkelig passende måte. Det er vanskelig å si noe om handlinga uten å røpe innholdet Farseer, men jeg kan bare si at dette er en utsøkt serie. Noen kritiserer Hobb for å skrive i en litt for omstendig stil, men selv har jeg ingenting imot at hun av og til tar noen avstikkere fra hovedplottet for å vise fram det flotte universet sitt. Også denne serien er for øvrig fortalt i førsteperson, fra Fitz.


Til slutt kan jeg nevne forfattere som Katharine Kerr, som skriver keltisk fantasy, Terry Pratchett, som skriver noe av den beste samfunnssatira jeg vet om, i form av fantasy, og Neil Gaiman, som virkelig har peiling på mytologi, og som i tillegg er en enormt god forfatter.

Godt sted å finne gode bøker og omtaler: http://www.wotmania.com/bookreviews.asp

[Fantasy Freak]

Dragonlance skal være veldig bra bøker etter det jeg har hørt. Skal lese noen av dem etter at jeg har lest ferdig WoT.

Du skrev ikke noe om Ringenes Herre, men regner nesten med at du har lest den. Viss ikke så har du hvertfall noe jeg anbefaler.

[finduz]

Her var det kommet noen svar ja

LotR har jeg lest ja, også en del av Terry Prathett sine bøker.

Men har hørt litt om A Song Of Ice And Fire, den virker bra. Så tror jeg prøver meg på den serien.

[Ashaman]

Syns liksom at Ringenes Herre er litt slik allemannseie! Syns boken er slik passe god, men den kan ikke måle seg med WoT!

Ellers kan jeg anbefalle Tegnets forsvarere, og Skammar-serien!
Skammar-serien er en triologi, og skrevet av en dansk forfatterinne!

Tegnets forsvarere er en relativt kort bok om noen folk som lever i en varden som er basert på bokstaver og tall, og om forfatteren som skriver om dem! Serien er skrevet som synspungt i fantasyverdnen, og i den virkelige verden! Den norske forfatteren som har skrevet boka skriver som om dette er avslutningen på en enorm serie som forfatteren, som er hovedpersonen, har skrevet! Dersom serien hadde vert ekte, ville alle bøkene ha dekket en hel vegg, og det med ryggsiden til! Hoved prinnsippet i boken er kampen mellom dem som tror på Forfateren (deres gud) og de som ikke tror på ham!

[finduz]

Syns liksom at Ringenes Herre er litt slik allemannseie! Syns boken er slik passe god, men den kan ikke måle seg med WoT!

Hehe ja, nesten alle har den, er enig i at den ikke kan måle seg med WoT.

Ellers kan jeg anbefalle Tegnets forsvarere, og Skammar-serien!
Skammar-serien er en triologi, og skrevet av en dansk forfatterinne!

Skammar-serien har jeg faktisk lest, var bra den.

Tegnets forsvarere er en relativt kort bok om noen folk som lever i en varden som er basert på bokstaver og tall, og om forfatteren som skriver om dem! Serien er skrevet som synspungt i fantasyverdnen, og i den virkelige verden! Den norske forfatteren som har skrevet boka skriver som om dette er avslutningen på en enorm serie som forfatteren, som er hovedpersonen, har skrevet! Dersom serien hadde vert ekte, ville alle bøkene ha dekket en hel vegg, og det med ryggsiden til! Hoved prinnsippet i boken er kampen mellom dem som tror på Forfateren (deres gud) og de som ikke tror på ham!

Høres ganske interessant ut den, men tror jeg satser på aSoIaF først, eller hva syns dere?

[Ashaman]

Du leser denne boken på en uke, uten problemer!
Den er bare 150 sider lang! Tar ikke lang tid det da!

Jeg vil også anbefalle Den Mørke Materien på det sterkeste! Utrolig bra bok, der de bla. bruker en Kniv til å lage porter (nesten som i WoT) til andre verdner!

[finduz]

Bare 150 sider ja, det går på en kveld/natt det.
Har hørt om Den Mørke Materien også, høres bra ut den.

Takk for alle anbefalinger forresten. Blir vanskelig å velge hvilken bok jeg skal begynne på nå.

[Terje]

Den Mørke Materien, ja. Den er god. Alternative dimensjoner, religionskritikk, og alt det der. Det "teologiske innholdet" kan best beskrives som det stikk motsatte av CS Lewis' "Narnia-teologi". I tillegg er den jo oersatt til norsk, noe som er en fordel hvis du ikke er så glad i engelsk. Tror ikke noen av de seriene jeg nevnte er oversatt, med unntak av noe Kerr, noe Pratchett, og et par bøker av Goodkind.


Dragonlance er veldig enkel - nesten simpel - fantasy; du merker veldig godt at det er skrevet av rollespillere, for rollespillere, og basert på et rollespill. Det gjelder i allefall for de Dragonlance-bøkene jeg har lest...

[finduz]

Ok. Engelsk er forresten bare bra det. Lærer jo en del da også.

[Lews]

har dere lest terry brooks serien?
http://www.terrybrooks.net/
hvis ikke har dere gått glipp av en stor serie, sinsykt bra

Riftwar saga av raymond e. feist er og veldig bra

Jeg likte og sword of truth, spes. i begynnelsen, men siste bøkene er så som så, men i mangel av bedre bøker går de fint an

[Terje]

Jeg har alltid vurdert å lese både Brooks og Feist, men det jeg har sett av bøkene deres på Outland har vært noe avskrekkende, ettersom det ser ut som enorme serier, noe jeg ikke har tid til å lese for tida. Brooks' Shannara-serie virker i tillegg forvirrende, siden det på meg ser ut som om han i seriene sine hopper litt fram og tilbake i kronologien. Problemet kunne sikkert vært overkommelig ved hjelp av litt research, men...

[Loki]

Dragonlance er veldig enkel - nesten simpel - fantasy; du merker veldig godt at det er skrevet av rollespillere, for rollespillere, og basert på et rollespill. Det gjelder i allefall for de Dragonlance-bøkene jeg har lest...

Eg har rett nok ikkje lese Dragonlance, men eg hadde same opplevinga av "Magician"-duologien til Feist (som til saman utgjer fyrste bind i Riftwar-trilogien...). Han bevega seg likevel litt bort frå den etter kvart - med unntak av i Krondor-serien, men der er det forståeleg då den jo er basert på pc-spela. Imponerande foretak, forresten, for å klarne opp i kva i pc-spela som var in-continuity i verdenen hans og kva som ikkje var det skreiv han ein ekstra bokserie basert på dei. Står respekt av det.

[Lews]

Jeg har alltid vurdert å lese både Brooks og Feist, men det jeg har sett av bøkene deres på Outland har vært noe avskrekkende, ettersom det ser ut som enorme serier, noe jeg ikke har tid til å lese for tida. Brooks' Shannara-serie virker i tillegg forvirrende, siden det på meg ser ut som om han i seriene sine hopper litt fram og tilbake i kronologien. Problemet kunne sikkert vært overkommelig ved hjelp av litt research, men...

heh, ja brooks kan være forvirrende av og til...det er ofte skifting av hovedpersoner...det går liksom i generasjons prinsippet...men når du først begynner å lese dem, blir du hekta. Skal inrømme at det var litt frustrerende i beg. når hovedpersonene ble skiftet ut fra bok til bok, men det tok ikke mange sider før jeg var helt inne i det..

Og den nye high druid serien, som også er etterkommerene til shannara, den er sinnsykt bra.

[Loki]

Fordelen med både Brooks og Feist er at dei ikkje har enorme serier, men det verkar slik fordi dei stort sett held seg til eitt univers og skriv om ulike karakterar og i ulike epokar. Særleg i Feists bøker er det ein glede i seg sjølv å oppdage hovudpersonar (og bipersonar) i tidlegare bøker dukke opp i eldre versjonar - eller i form av etterkommere fleire ledd lengre ut i slekta - i bøker satt i seinare periodar. Har lese litt mindre Brooks.

I begge forfattaranes bøker er det absolutt rom for å lese det heile som ein gigantisk, kontinuerleg saga, men det er absolutt ikkje naudsynt. Om du vil ha klassisk Belgariad/D&D/Wizard's First Rule-fantasy (om enn, etter mitt syn, av ein litt meir seriøst vinkla type) anbefalar eg deg å byrje med Riftwar-trilogien av Feist. Om du heller vil ha lite magi og mykje politiske intriger i eit heller asiatisk-inspirert miljø kan du byrje med "Empire"-trilogien han skreiv saman med ei dame (Jane Wurts, om eg hugsar rett) og som foregår relativt parallellt med Riftwar-bøkene på den andre sida av den store krigen. Feist anbefalast absolutt. Han tek litt av innimellom, i D&D-stil, blant anna slit siste boka i Riftwar-trilogien litt med at hovudpersonane er blitt for mektige i klassisk supererfaren RPG-karakter-stil, nesten semi-gudar. (Dei av dei som overlever blir mystiske, legendariske personar ala Galadriel og Saruman i seinare bøker, bifigurar som det er STORT dersom i det heile tatt opptrer in-person i bøkene) Dette er likevel noko han i stor grad veks av seg som forfattar, i alle fall slik eg opplever bøkene hans. Men begynn med "Magician", fyrste boka i Riftwar-trilogien, som kan lesast frittståande, eller om du vil ha meir intriger og mindre adventure, "Empire"-trilogien. Anbefalast på det varmaste. (Ok, ikkje siste boka i Riftwar, men den er eit nødvendig vonde...) Ein anna svær (i lengde og i kvalitet) serie av han er femboksserien "Serpentwar Saga", som foregår cirka tjue år etter Riftwar-krigen. Den likte eg meget godt, kanskje endå betre enn dei to overnemnde, men du vil ha større utbytte av den om du les Riftwar og dei to enkeltstående bøkene som foregår mellom dei to seriene før den.

Ok, det vart veldig omfattande og lite informativt. Sorry. Point: Les "Magician" (ofte utgitt i to deler: "Magician: Apprentice" og "Magician: Master") eller "Daughter of the Empire"-"Servant of the Empire"-"Mistress of the Empire", og get back to me.

Brooks verken likar eller kjenner eg godt nok til å anbefale bøker eller seriar, men av det eg har lese er "Druid of Shannara" absolutt best.