Tales of the Malazan Book of the Fallen
Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren, Loki
Tales of the Malazan Book of the Fallen
Kan noen si litt om hva denne boken handler om, hovedkarakterer, plot, osv. ?
-
- Den Gjenfødte Dragen
- Posts: 4724
- Joined: Tue May 03, 2005 0:22
- Location: Trondheim/Eidsvåg
- Contact:
Eh, serien har, såvidt jeg kommer på i farten, forskjellige hovedpersoner fra bok til bok, i tillegg til at plottene også er temmelig flytende.
Det kommer noe som kan ligne på et hovedplott i bok tre eller deromkring, men det vil jeg ikke spoile.
Det jeg kan si, er at fortellinga hopper fra kontinent til kontinent, og tilbake igjen, og at gudene i serien er meget involvert i hendelsene. I tillegg finnes det guder for det meste - kan ligne litt på skytshelgener, egentlig - og at disse gudene har et slags indre hierarki, arrangert i et slags kortstokklignende system med Hus. Her ligger de og kriger seg i mellom, med de følger dette får for vanlig dødlige. I tillegg kan nevnte dødlige også bli guder, under rette omstendigheter, og guder kan bli kasta ut av Husene sine, og dø. Folkemord kan tidvis virke som universets nasjonalsport, og fremmedlegemeer (bokstavlig talt) fra andre dimensjoner er ikke uvanlig.
I tillegg har Malazan et helt annet tidsperspektiv enn de fleste andre fantasyromaner - et kapittel kan omhandle begivenheter som foregikk fire hundre tusen år før begivenhetene i hovedplottene.
Og hvis dere tror Martin er hensynsløs med tanke på karakterdødsfall, så vent til der får se Erikson...
Det kommer noe som kan ligne på et hovedplott i bok tre eller deromkring, men det vil jeg ikke spoile.
Det jeg kan si, er at fortellinga hopper fra kontinent til kontinent, og tilbake igjen, og at gudene i serien er meget involvert i hendelsene. I tillegg finnes det guder for det meste - kan ligne litt på skytshelgener, egentlig - og at disse gudene har et slags indre hierarki, arrangert i et slags kortstokklignende system med Hus. Her ligger de og kriger seg i mellom, med de følger dette får for vanlig dødlige. I tillegg kan nevnte dødlige også bli guder, under rette omstendigheter, og guder kan bli kasta ut av Husene sine, og dø. Folkemord kan tidvis virke som universets nasjonalsport, og fremmedlegemeer (bokstavlig talt) fra andre dimensjoner er ikke uvanlig.
I tillegg har Malazan et helt annet tidsperspektiv enn de fleste andre fantasyromaner - et kapittel kan omhandle begivenheter som foregikk fire hundre tusen år før begivenhetene i hovedplottene.
Og hvis dere tror Martin er hensynsløs med tanke på karakterdødsfall, så vent til der får se Erikson...
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
- Verg., Aen., 3.315.
Dette er faktisk noko eg har etterlyst i fantasyserier.. interessant.Terje wrote:Det jeg kan si, er at fortellinga hopper fra kontinent til kontinent, og tilbake igjen, og at gudene i serien er meget involvert i hendelsene.
Aaaah, ditt svin, eg har ei-og-ei-halv bok att før eg får byrja, ikkje freist meg slik!Og hvis dere tror Martin er hensynsløs med tanke på karakterdødsfall, så vent til der får se Erikson...
-
- Den Gjenfødte Dragen
- Posts: 4724
- Joined: Tue May 03, 2005 0:22
- Location: Trondheim/Eidsvåg
- Contact:
Er det ikke dritrått at The Bonehunters slippes uka etter at jeg har levert semesteroppgave i statvitenskap og en hel måned før jeg skal levere hjemmeeksamen del 1 i historie? :D:D
Men tilbake til det jeg egentlig skulle spørre om: Er det noen som nettopp har begynt å lese serien som vil komme med tilbakemeldinger?
Men tilbake til det jeg egentlig skulle spørre om: Er det noen som nettopp har begynt å lese serien som vil komme med tilbakemeldinger?
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
- Verg., Aen., 3.315.
Dersom du siktar til meg, nei, diverre, ikkje enno. Anslår at stabelen med teikneseriar eg ligg etter med vil vere lesen i morgon. Så tipper eg at det vil ta minimum to veker per bok på dei to bøkene eg har att på leselista før denne serien. Så om ein raus halvanna månad kan eg byrje, skjønt då er eg i verste oppgåveskrivingstida, så eg kjem neppe til å få byrja på alvor før det går mot sumar...
-
- Den Gjenfødte Dragen
- Posts: 4724
- Joined: Tue May 03, 2005 0:22
- Location: Trondheim/Eidsvåg
- Contact:
øy, Loki, les denne:
EDIT: Dette gjelder forsåvidt for alle andre som har planer om å lese serien også...
Bare så du er forberedt, liksom...Okay. I just started Gardens of the Moon and am having a hard time getting into it. I feel like I have been plopped down in the middle of completely foreign culture (imagine that ) with no tour guide or book to help. I am getting frustrated with the amount of RAFO elements. I would like to understand something of what is going on while it is going on. This having to go back and re-reading parts once I get a clue what it might have been about is getting old. ~Sigh~. Patience is not neccessarily one of my strong points.
How long will it be before I start figuring out what is going on and who is good and who is bad? For that matter are there any good guys in this book? Or is this a George RR Martin type thing where you don't really know who is good and who is bad? Ot are they all evil? My nature is to latch on to someone who is just plain good. The gate guard Gamet seems to be the only person I have actually liked so far. Also maybe the officer at the very start of the book that Ganoes was talking with. He seemed like he might be a down to earth decent sort. So far Ganoes is too arrogant to like.
My question is how long do I have to keep slogging through it until it gets good? How long until I am going to understand who the players are and what their agenda's really are? Will it be worth sticking with? I need a little encouragement to keep going on.
EDIT: Dette gjelder forsåvidt for alle andre som har planer om å lese serien også...
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
- Verg., Aen., 3.315.
-
- Den Gjenfødte Dragen
- Posts: 4724
- Joined: Tue May 03, 2005 0:22
- Location: Trondheim/Eidsvåg
- Contact:
For å quote noen av svarene på det spørsmålet:
Trust me when I say while there are indeed some shades of gray among the characters, it is written in such a way that as the story progresses, you begin to feel empathy for even some of the most evil-committing characters. It is done in a way that while you'll feel empathy for them, you will also realize that those actions are what they are....evil. It just isn't a senseless Evil, but the choices of people faced with prejudices inherited from their cradles, their fears, their hungers and desires - all of what makes each of us so interesting and so potentially damning.
This is a really lame way to put it but...reading Erikson is kinda like living life. You don't get all the knowledge you have in the first ten pages. You have to keep going, experience new things, and then maybe when you look back you can understand it.
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
- Verg., Aen., 3.315.