Kapittel 1 – En øde vei
En vind oppstår i Tåkefjellene, og blåser ned de bratte fjellskråningene. Videre farer den over Sandhøydene og gjennom Vestskog, før den treffer to menn og får kappene deres til å flagre. De to er Tam og Rand al’Thor, på vei med brandy og eplesider fra gården sin i Vestskog til Emondsmarks vertshus.
Det er dagen før Bel Tine – den tradisjonelle dagen for feiring av vårens komme – men landskapet rundt dem ser ikke mye vårlig ut. Snøflekker ligger overalt, bakken er brun, vissen klunger og brennesle står under trærne, og trærne selv er bladløse. Rand – en uvanlig høy og rødhåret gutt (Rands far Tam sier dette er trakk han har arvet etter sin mor, som var utlending) – tenker at uansett hvor hard vinteren har vært i landsbyen (og den har vært den hardeste i manns minne), må den ha vært enda hardere i fjellene, for store ulveflokker har kommet ned i Tvillingelvene. Bjørn har også vært sett flere steder. I tillegg har store ravneflokker vært et vanlig skue. Han blir et øyeblikk urolig, men et blikk på faren beroliger ham.
Plutselig føler Rand det som om noen ser på ham. Han får frysninger, og håret på armene hans stritter. Han sier til seg selv at det bare er innbildning, men da han kaster et blikk over skuldra, ser han vitterlig en rytter følge etter dem langs veien. Rand synes det er noe underlig med rytteren, og når han ser mot rytterens hettekledte ansikt, kjenner han et inderlig hat stråle mot ham.
Han blir så overrasket at han snubler, og da han kommer seg på bena igjen er rytteren borte. Faren spør om de skal gå bort for å se etter spor fra rytterens hest, men Rand rister på hodet, for han har nettopp kommet på hva som var underlig med rytteren: Til tross for den sterke vinden hadde rytterens kappe hengt helt rolig.
Resten av veien er Rand urolig. Han har levd hele livet sitt i Tvillingelvene, og sammen med kameratene sine Matt og Perrin har han til og med utforsket områder de fleste andre i området anser som forbannede. Aldri før har han vært redd for noe sted i hjemtraktene sine, men nå gleder han seg bare til å komme fram til Emondsmark, og andre folk.
Snart begynner de å komme inn til landsbyen, men nå er det en annen frykt som kommer inn over ham. Alle landsbyens gifte kvinner pleier å invitere ham og Tam inn på kaker, siden de alle har en ugift venninne som ville passe perfekt til en hardarbeidende enkemann som Tam. Enkelte av dem har også begynt å sende Rand vurderende blikk.
På veien inn i landsbyen stopper de for å snakke med menn som er ute for å reparere takene mens konene deres foretar storrengjøringer. Over alt er det den samme historia som gjentas: Overmodige ulveflokker, dødfødte og misdannede lam, brune marker der det skulle vært grønt og plantet. De treffer også lathansen og sutrekoppen Wit Congar, som klager over den nye Kloke, Nynaeve al’Meara, som visstnok er for ung og inkompetent. Før Wit får kommet skikkelig i gang, kommer imidlertid kona hans, Daise, og sier at Den Vise bare er Kvinnenes Krets’ sak, ikke mennenes.
Da de endelig kommer fram til vertshuset Vinkilden mottas de av vertshusholderen og Emondsmarks ordfører, Bran al’Vere. Før Bran og Tam får kommet ordentlig i gang med samtalen, avbrytes de av landsbyens taktekker, Cenn Buie – en gammel og gretten mann. Han klager også på Den Vise og på været, som om de to er forskjellige sider av samme sak. Mens Cenn og Tam småkrangler, kommer Rands venn Mattrim Cauthon og vil ha ham med på rampestreker. Rand synes ikke det høres så fristende ut som det ville gjort for et år siden, og sier at han vil møte Matt når han er ferdig med å bære inn sider- og brandytønnene. De kommer likevel i snakk, og Matt betror Rand at også han har sett en svartkledd rytter hvis kappe ikke lar seg berøre av vinden. Matts far tror i likhet med Rands far at det bare var skygger under trærne. Matt er overbevist om at nå som de er to, vil folk tro dem, men Rand er ikke like sikker, ettersom Matt har litt av et rykte i landsbyen.
Her avbrytes de av Tam, som sier til de to guttene at de kan lempe tønnene inn sammen, og så gå og se på barden. Begge guttene blir nesten ekstatiske – barder er virkelig sjeldne i slike små, bortgjemte landsbyer. Cenn klager over hvor dyre barder er, og hvor dyrt der er med fyrverkeri, som er en annen ting Landsbyrådet har bestilt til Bel Tine.
Tam avbryter nok en gang samtalen, og føyser Rand og Matt inn i vertshuset med hver sin sidertønne, mens Matt konstant erter Rand med vertshusholderens datter, Egwene.
Sitat:
You will be a great man when you've found the Horn of Valere. A man for the legends.
In the Mirror of Darkness,
Den Store Jakten
Siste fra forumet:
Wheel of Time
Les den første boka fra serien nå!