Cairhien

Kjente karakterer fra Cairhien:

Moiraine Damodred

Generelt

Cairhien, som fikk selvsuverenitet rett etter Hundreårskrigen, ligger helt i øst, langs Verdensryggen.

Cairhien har hatt sine storhetsperioder, spesielt i den firehundreårslange perioden da de var det eneste folkeslaget som fikk tillatelse av Aielene til å krysse Ødelandet for å drive silkehandel i Shara, men denne avtalen fikk et blodig utfall. Velferdsdagene startet altså da Laman Damodred, daværende konge av Cairhien, fikk Avendoraldera, den eneste kjente frøplanten kuttet fra Avendesora, Livets Tre, fra Aielfolket. Laman fant en dag ut at han ville lage en trone ingen noengang hadde sett maken til, og fikk en bygget av Avendoraldera. Dette utløste Aielkrigen, en blodig krig som til slutt førte til at hele Cairhien ble brent ned og ødelagt.

Riket strakk seg en gang helt opp til Shienar i nord, men er nå bare halvparten av hva det engang var. Dette til tross, silkehandelen har ført til at Cairhien er inne i en av sine rikeste perioder siden opprettelsen.

Cairhiens innbyggere er kanskje mest kjent for Daes Dae’mar, Det Store Spillet eller Fyrstehusenes Spill som det også blir kalt. Spillet er en vri på spillet blant Aes Sedaiene, og alle høytstående personer i Cairhien får spillet inn med morsmelka. En Cairhiener stoler aldri på noen, og tror at alt som blir sagt eller gjort, har et skjult motiv. Alt er et spill for å få mer makt.

Cairhienene er kjent for å være et veldig tilbakeholdent og ordensfiksert folkeslag, som liker å ha kontroll på alt rundt seg.

De eneste gangene innbyggerene liker kaos, er på den siste dagen av Danu, årets korteste dag, og den første dagen av Taisham, årets første dag. Da tar de helt av, og alle står på lik linje. Alle menn kan kysse hvilke jenter de vil og motsatt, uavhengig av rang. Når høytiden er ferdig, blir livet som før, og alt er tilbake i den skjønneste orden igjen.

Cairhien

Liksom Rift, har hovedstaden samme navn som nasjonen, Cairhien. Den majestetiske byen ligger nordøst i riket, på en ås, langs elva Alguenya.

Preget av innbyggerenes kontrollbehov, er de steinbelagte gatene bygget i et helt firkantet nettverk, med rettlinjete kanter og hjørner. Selv om byen ligger i en bakke, er gatene jevnet ut, slik at de er som en slak rampe. Byen er omkranset av en høy, grå mur, som selvfølgelig er helt rektangelformet. Utkikkstårnene inne i byen har en plattform på toppen omkranset av en lav sikksakkvegg, og ligger også i et eksakt mønster. Utenfor murene ligger Forporten, som er den rake motsetning til byen innenfor murene. Her går gatene i alle retninger, og det myldrer av folk. Forskjellen kommer også til syne i klesveien, for mens byens innbyggere som oftest går kledd i mørke farger, liker de som bor her å kle seg i lyse, fargerike klær.

Det kongelige slott ligger midt oppe på toppen av Cairhien, og er en massiv, mørk, firkantet bygning. Her bor adelsmennene, og inne i palasset ligger Soltronen. Selv tronen er laget i skarpe, rette linjer, og den som sitter på tronen styrer hele nasjonen.

Sitat:
When a man believes he may die, he wants to leave something of himself behind. When a woman believes her man may die, she wants that part of him desperately. The result is a great many babies born during wars.
Meilyn til Siuan og Moiraine

The Human Heart,
Ung Vår