Den Store Jakten – Karakterer

Delta i rollespill som utspiller seg i Randland

Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren, Terje

Shallis
Den Fortapte
Den Fortapte
Posts: 1316
Joined: Mon Mar 27, 2006 18:52
Location: Oslo

Post by Shallis »

Navn: Valanja Roienne
Alder: 17
Yrke:Adelig
Nasjonalitet: Illianer
Egenskaper: Krigskunne og Våpenmestring, med spesialitet i sverd, Skogskunne
Personlighet:Ganske aggresiv, har aldri lært å stole på noen, mener hun vet best selv, på ingen måte dum, innrømmer aldri at hun tar feil, veldig innesluttet men holder ting hun lover. Hun er sikker på seg selv, men veldig usikker på alle andre. Hun vil aldri innrømme det men hun har veldig lyst på en kjæreste eller en mann, men han må respektere henne for den hun er. Hun ser ned på kvinner som bare blir hjemme i familien. Veldig opprørsk
Utseende: Høy og slank og en ganske majestetisk kroppsholding. Mørke blondt hår, og grønne, litt sinte øyne. Kan bli sett på som pen, men ikke vakker. Litt former.
Biografi: Valanja er nest yngst av sju søsken. Faren er en lavadelig fyrste i Illian, og hun har alltid måttet føye seg etter det andre sier til henne. Hun har fire søsken og to brødre, og alle de eldre søsknene er giftet bort. Den yngste av dem ser veldig opp til henne, men faren lar de ikke være så mye sammen som Valanja skulle ønske. Hun liker sin yngste søster. Moren ble giftet bort til faren, og ble veldig lykkelig, så hun kan ikke forstå hvorfor ikke Valanja vil slå seg til ro. De eldre søsknene syns hun er helt vill, og syns hun er slem som sårer foreldrene med å være sånn.

Når Valanja endelig fylte 16 og ville avlegge eden for Jakten på Hornet, sendte faren hennes henne avsted til tanten. Det var ikke det smarteste han hadde gjort, fordi her lærte fetteren hennes, Jaida, henne opp til å stå for det hun mente, og å slåss. Valanjas største ønske er å bli sverdmester. Hun vil også gjerne ha berømmelse, og at folk skal syns at hun er noe.

Hele livet har hun måttet tåle å valse rundt i kjoler, og spise middag med alle mennene som kom til godset dems, for å(fra foreldrenes side) finne seg en husbond. Derfor har hun fått et kritisk syn på livet, og er veldig opprørsk. Hun nekter å gjøre det andre sier. Hun ville gjort det motsatte, hvis noe ba henne om det, selv om hun skjønner at det er dumt.

Valanja vil egentlig gjerne ha en mann, men hun vil ha en mann som er glad i henne for den hun er, og som ikke forventer at hun skal bli en skikkelig husmor. At hun skal ha en fri vilje er viktig for henne. Hun vet ikke hva det er å elske lenger. Hun "beskytter" hjertet sitt mot det, som hun sier selv, etter at den siste hun ville ha forlot henne for en annen. Hun er ikke redd for å være alene og følelsen av at det bare er henne i hele verden er en følelse hun foretrekker fremfor andre.

Hun er nå på vei ut i verden, på jakt etter hornet, men mest på jakt etter å finne seg selv. Hun håper på å reise alene, sammen med den fyrige hoppa si Himmelstjerne, men ville hatt godt av å reise sammen med et følge å lært seg å stole på noen.
Last edited by Shallis on Sun May 14, 2006 14:29, edited 1 time in total.
"Det er en usynlig homse på ryggen til Terje!"
Shallis
Den Fortapte
Den Fortapte
Posts: 1316
Joined: Mon Mar 27, 2006 18:52
Location: Oslo

Post by Shallis »

Navn: Treash SoulSeeker
Alder: 24
Yrke: Aiel
Nasjonalitet: Aiel
Egenskaper: Akrobatikk, ubevæpna kamp-aielstil, våpenmestring, spesialitet i småspyd, skogskunne
Personlighet: Rolig og ensom. er åpen og innesluttet på samme tid, har lett for å bli venner med folk, men lar dem aldri komme dypt inn. Tenker mye. Er selvstendig men liker å ha noen å lene seg på. Sjelden sta, men har han først begynt er han umulig å rokke. Godhjertet og liker mennesker. Missliker drap, men forstår seg på krig og ting som gir mening for ham. Har aldri likt å ri, men det er jo vanlig for aieler.
Utseende: ser på alle måter ute som en Aiel, bortsett fra at han er litt lavere enn vanlige aieler. Blondt hår, rakbarbert, med blå øyne. Har også et mildt drag rundt munnen, som få aieler har. Kjekk, men på ingen måter pen. Barsk og muskuløs. Bevegelser som kan virke klumpete, men som på ingen måter er det.
Biografi: Ble forvist fra Ødelandet Aiel, etter at han ble beskyldt for å ha tatt livet av sin egen Klanhøvding. Dette gjorde han ikek, men han stakk allikevel for han orket ikke leve blandt folk som beskyldte han for mord. Han hadde vært en veldig god venn, hvis noen gav han tid, og han har aldri vært forelsket. Han er en veldig god støttespiller, og tenker ofte på andre før seg selv. Likevel er han ingen lett følgespartner, og de fleste som kommer over han, stikker ganske kjapt.

Han er nå på jakt etter Hornet, men er ikke Hornjeger. Han bare våknet en dag, og følte på seg at det ville han gjøre. Ellers driver han også å jager Trolloker. Ser ikke på dette som mord, fordi det er skyggeyngel. Han bare vet at de ikke hører til på vår planet.

Akkurat nå er han utenfor Maradon, for han har hørt det er Trolloker der, som plager landsbyboerne rundt.

Treash har selv gitt seg navnet SoulSeeker etter at han forlot Ødelandet, men han er veldig stolt over å være aiel. Selv om han ikke sier det til noen.
Last edited by Shallis on Sun May 14, 2006 14:35, edited 3 times in total.
"Det er en usynlig homse på ryggen til Terje!"
Terje
Den Gjenfødte Dragen
Den Gjenfødte Dragen
Posts: 4724
Joined: Tue May 03, 2005 0:22
Location: Trondheim/Eidsvåg
Contact:

Post by Terje »

Moderator Terje sier:

Shallis, i utgangspunktet gode karakterer, men velg yrker og egenskaper fra den første posten i denne tråden: http://www.tidshjulet.net/forum/viewtop ... 72&start=0

Har du spørsmål, still dem i OOC-tråden, via PM, eller MSN. Vi gjør naturligvis det vi kan for å hjelpe.

Og hvis du synes reglene er dustete, så kan du poste forbedringsforslag i OOC-tråden. :)
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
Shallis
Den Fortapte
Den Fortapte
Posts: 1316
Joined: Mon Mar 27, 2006 18:52
Location: Oslo

Post by Shallis »

Klart det.. men visste ikke det var sånn det var=P Sorry.. retter det opp nå!

Kan ikke Treash ha muligheten til å lære å styre kraften..? PLISPLISPLIS... Å er det noen andre som er Aiel forresten?
"Det er en usynlig homse på ryggen til Terje!"
Lothar
Asha’man
Asha’man
Posts: 282
Joined: Sat Nov 12, 2005 18:24

Post by Lothar »

[Den andre karakteren min fikk dessverre hjerteattakk da han sverget eden og er ute av rollespillet.]

Navn: Psukioma
Alder: 35
Nasjonalitet: Sha'ra
Yrke: Kriger
Egenskaper: "Ubevæpnet Kamp - aielstil"*, "Våpenmestring", "Akrobatikk" og "Skogskunne"
Personlighet: Fryktløs, dyster og fåmælt, ganske innadvendt. Ikke så lett å prate med, og det skal mye til for at han eventuelt skal åpne seg for noen. Av denne grunn er det få som vet hvorfor han er som han er også. Virker uforstyrrelig, men har dog er voldsomt temperament. Men han har også gode egenskaper, som for eksempel lojalitet og standhaftighet. Dessverre er ikke disse så lette å se, og mange rynker på nesa når han er i nærheten.
Utseende: Psukioma har halvlangt, sort hår, som er delvis skjult av et sort hårtørkle** med hvite striper. Han er høy, slank og bredskuldret. Han er mer stilig enn kjekk, med et hardt og litt dystert ansikt og en tynn, spiss bart. Øyne er brennende grønne.
Psukioma kler seg alltid i en kullsvart kappe, og bruker aldri rustning. Han en stor tatovering på ryggen som ingen får se eller vite betydningen av. I tillegg har han to små tatoveringer på overarmene (to sverd i kryss på den venstre og en dråpe på den høyre), samt en lengre ned på høyrehånden hvor det står 'Døden kommer til oss alle'.
Utstyr: Psukioma bærer en stor og mektig stridshammer, dog bruker han den sjelden. På ryggen har han et spyd og et lite, rundt skjold som kan festet til overarmen \ andre steder eller brukes på vanlig måte. I tillegg skjuler han både dolker og kastekniver under hettekappen. Det våpenet han helst bruker er et kullsvart sverd uten noen form for utsmykning(i Sha'ra hegremerker man dem ikke engang). Han har også en liten, sort barlindbue.
Andre eiendeler \ eiendom: Han har to tamme dyr som lystrer han; en ørn og en huan (krysning av hund og løve, avlet opp i Sha'ra, som er ridedyret hans. Ellers har han verken penger eller bosted, men streifer rundt og sover hvor det passer ham.
Biografi: Psukioma vokste opp i en by i Sha'ra sammen med to brødre, en onkel, og moren. Faren hans hadde dødd bare en uke etter at Psukioma ble unnfanget. Moren døde da det året Psukioma hadde sin femtende navnedag, da hun fødte hans søster, Beloki. Morens død var tung, men Psukioma ble gladere i søsteren sin enn i noe annet, og hun sto ham nærmere enn til og med brødrene. Under oppveksten fikk han også god opplæring i stridskunst, da onkelen var øverstkommanderende over styrkene til delstaten\provinsen de bodde i. Han lærte seg å kjempe med de fleste våpen, og da han fylte sytten ble han værvet til hæren. Dette skjedde på akkurat samme tid som at provinsen kom i borgerkrig med en annen provinsen, og både Psukioma, onkelen og den eldste broren, Aladin, deltok i kampene. I det siste avgjørende slaget i denne krigen, kom et vendepunkt i Psukiomas liv: da slaget gikk mot slutten, og Psukioma var i ferd med å utslette de siste gjenværende fiendestyrkene, var det noe som berørte ham bakfra. Rask som han var, snurret han rundt med sverdet i sving og drepte sin eldste bror i den tro at han var en fiende.

De følgende månedene levde Psukioma i et mentalt helvete, og snakket ikke til andre enn søsteren(som knapt nok var to år og ikke var i stand til å snakke selv). Men det var ikke nok med det. Et halvt år etter at Aladin døde, ble onkelen offer for et dypt komplott blant de mektigste i hele Sha'ra. Som følge ble han anklaget for forræderi og henrettet uten rettergang. Resten av familien ble også innblandet; søsteren ble tatt som slave og solgt til noen tuskhandlere fra Den Store Vesten. Psukioma og lillebror Dubai klarte å rømme, og flyktet fra Sha'ra og inn i det ukjente Ødelandet. Dubai, som bare var fjorten år, døde av utmattelse den andre dagen, til tross for at Psukioma hadde gjort alt han kunne for å hindre det. Psukioma klarte seg på mirakuløst vis i både en og to dager til. Den fjerde dagen kom han over et slagsmål. Tre fremmede menn angrep èn annen. Til sin overraskelse så Psukioma disse mennene av et fremmed folkeslag bruke akkurat de samme kamp-uten-våpen-teknikkene som han selv var lært opp. Etter litt nøling bestemte han seg for å hjelpe mannen som ble angrepet. Men han var tørst og utmattet og sulten, og var ikke noe motstand for de tre mennene. Til alt hell bar mannen Psukioma gikk inn for å hjelpe våpen, og etter voldsomme basketak klarte han å overmanne angriperne, som hadde blitt distrahert av Psukioma. Mannen, aielhøvdingen Janduin, ville normalt drept Psukioma, inntrenger i Trefoldlandet som han var, men ettersom han sannsynnligvis ville vært død uten Psukiomas lille hjelp, lot han ham leve. Psukioma ble ført til Janduins bastion, hvor det visste seg at han var høvding og hadde megen innflytelse.

Psukioma ble ikke lengre hos aielene enn at han fikk hvilt seg. Han fikk med seg veiledere videre på ferden, mot landene vest for Ødelandet, som aielene kalte 'Våtlandene'. Håpet var at han skulle finne tuskhandleren som nå hadde søsteren hans som sin eiendom. Han innså at det virket håpløst, men han ville aldri gi opp, og aldri glemme søsteren. Han ville aldri kunne unngå å kjenne henne igjen uansett hvor mange år som måtte gå, han ville alltid kjenne igjen øynene hennes, og det lille arret under på venstre øre.

Da han nådde endelig nådde Våtlandene forlot aielene ham. Han visste ikke hva han nå skulle gjøre, men visste at han trengte noe å leve av, så han meldte seg inn i hæren til landet Shienar. Her møtte han og tjente under menn som var som han selv, blant annet den berømte Al'Lan Mandragoran (som han faktisk ble en god venn med) og Tharj Mosiman*** (la dessverre aldri spesielt merke til ham, enda så mange trolloker han felte).
Årene gikk, Pestlandet ble holdt tilbake, og Psukioma levde godt, men glemte aldri søsteren, dog hadde han til en viss grad gitt opp håpet om å se henne igjen. Så, det året Psukioma fylte 28, kom Aielkrigen. I begynnelsen kjempet Psukioma for Våtlandene. Men så fikk han vite at aielenes leder var ingen andre enn Janduin, som Psukioma anså som en venn. Psukioma oppsøkte da Janduin, og ba ham stoppe invasjonen og krigen. Janduin nektet, og Psukioma ble etterhvert overtalt til å kjempe på aielenes side. Han gjemte da alltid fjeset bak et slør for ikke å bli gjenkjent av sine venner fra Våtlandene. Dessverre skulle det gå til slik at han havnet i nærkamp med en av sine tidligere ledere, Lan Mandragoran. Psukioma tok da av seg sløret og nektet å slåss mot sin gamle venn, en av de få likesinnede mennesker han noen gang hadde møtt. Lan ville heller ikke slåss mot Psukioma, men betraktet ham tydeligvis som en forræder. Psukioma hadde trodd Lan var en mann som forsto.

Psukioma følte seg nå forlatt, og deserterte. Han levde som einstøing i villmarken, lette overalt etter tuskhandlere og nytt om søsteren sin, men det var som å lete etter nøla i høystakken. Tiden gikk sakte, og han ble bare mer og mer motløs, og ga til slutt opp. Han bosatte seg i Murandy, men pengene han hadde tjent i Shienar drakk han bort, og ble hjemløs igjen. Men likte seg egentlig i villmarken, likte å leve av det han skaffet selv og sove ved siden av et bål under et tre. Om vintrene var det litt verre, men han klarte seg. Dog, han lengtet tilbake til Grenselandene, for han så på det å slåss mot skyggen som den eneste meningen med livet hans. Men han var redd for å å bli henrettet som forræder hvis han dro tilbake dit, akkurat som onkelen hadde blitt.
Samtidig som Psukioma fylte 35 år, ble det utsendt en innkalling til Den Store Jakten På Hornet. Psukioma var lei av å bare streife meningsløst rundt, så noen dager med tenking og overveielser dro han til Illian.

* Ser ikke for meg en mann som Psukioma benytte seg av Tawern Brawl og skitne triks, heller mer mot aielenes måte, som minner sterkt om kinesiske og japanske kampteknikker. Men er det noen som har store problemer med dette, så kan jeg vel endre det..
** Like Jack Sparrow:P
*** 'tihi'
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Navn: Ognar, Ogn blant venner. Hans etternavn er en godt bevart hemmelighet per dags dato.
Alder: 22 år
Nasjonalitet: Han er fra grenselandene, men mer nøyaktig er vanskelig å si på dette tidspunktet i historien.
Yrke: Ognar ble opprinnelig født inn i krigsadelen.

Egenskaper: Med hans oppvekst følger de egenskaper som krigsadelen har å tilby, nemlig krigskunne og våpenmestring. Han har imidlertid ikke hatt den beste mulige treningen (se biografi), og det finnes folk som er dyktigere enn ham på de fleste områder. De fleste, utenom ett - han er enormt dyktig med en langbue. Den er som lagd for hans hender, og enda har han ikke møtt sin overmann. I tillegg har han skugskunne og bykunne.

Personlighet: Ogn er en alvorlig ung mann. Kun i godt lag med gode venner kan man finne ham smilende. Han er ikke dyster, bare fokusert. Han har fått en oppvekst som har lært ham å opptre med ro og verdighet ovenfor ethvert menneske, og han bestreber ærlighet. Ognar er kunnskapsfull og intelligent ut over det allminnelige. Som barn las han alle bøkene hans far hadde, og han snakker alle språkene har har kommet over til dags dato. Han bruker enhver situasjon på å lære. Ogn går sjelden i nevekamp, og dersom han fanges i en konflikt vil han trå varsomt før han plukker opp våpen. Ogn har intim kjennskap til hva det vil si å føle smerte, og vet nøyaktig hvordan han skal takle den. Smerte er en del av livet, og han viser sjelden svakhet ovenfor noen han ikke kjenner godt nok.

Utseende: Ogn er rimelig høy, har mørkt, langt hår, og brune øyne. Han er ikke pen, heller ganske allminnelig. Hans rake holdning gjør imidlertid at han blir lagt merke til. Ogn er adelsmann, men har for lengst funnet ut at det ikke alltid er den beste måten å bli sett på av fremmede, og kler seg etter hva han vil oppnå. Han glir lett inn i den fineste forsamling, men av personlige grunner føler han seg ofte bedre hjemme blant de svakere stilte i samfunnet. Ikke fordi han selv er svak, men fordi han har tilbrakt tid hos dem, og ikke er konfortabel med sin posisjon som leder. Men heller ikke her passer han inn.

Biografi: Som barn ble Ogn oppdradd av sin far. Han var eldste sønn i et stort fyrstehus (hvilket vil forbli uvisst enda ei stund). Han har en yngre bror - Hvale - som ble født omlag halvannet år etter ham selv, og hans mor døde i barselseng med broren. Hvale overlevde, og de to brødrene er nære venner. Hvale ble fortidlig født, og har hele sin oppvekst vært mindre og fysisk svakere enn Ogn. Hvale likte derfor gjerne å være i biblioteket mens Ogn var ute med faren de årene det varte. På kveldene pleide Ogn å sitte sammen med Hvale, og de to slukte alt de kunne finne av kunnskap. Deres far var deres læremester, og han var en mann de begge så opp til. De og resten av verden.

Faren bestemte seg etterhvert for å gifte seg på ny, og da Ogn var fem år fikk han enda en bror - Eryk. Etterhvert kom også Lois og Eryka til.

Landområdet Ogns far hersket over lå i en langvarig konflikt med et annet, nærtliggende fyrstedømme. Bakgrunnen for konflikten lå langt bak i historien. (Vil nok komme fram etterhvert). Eneste grunnen til at det ikke var åpen krig mellom de to fyrstedømmene var at grenselandene hadde en annen krig, og ikke kunne ta seg rå til å føre krig mot hverandre. Begge de to nasjonene var fortrolige om dette. En ny hersker var nylig blitt valgt i dette andre fyrstedømme, og han hadde ambisjoner om å stanse denne konflikten en gang for alle. Ikke med diplomati slik som Ognars far hadde prøvd, men ved å nøyaktig planlegge et overfall.

Da Ogn var ti år gammel var han på en reise sammen med sin far, sine søsken og stemor, en rekke andre høytstående familier, en god del krigere og et følge av tjenere. I alt var de omlag 110 mennesker i følget. De var på vei hjem fra et besøk i et naboland. De hadde slått leir for natta da rekke på rekke med krigere kom ut av skogen med fakler og våpen og omringet leiren. Tatt i betraktning av overmakten som omringet dem, og at det var så mange kvinner og barn i følgeet beordret Ognars far mennene sine å holde seg rolige, og han gikk for å forhandle med sin fiende.

Tålk, deres overfallsmann, godtok at familiene som ønsket det skulle få holde sammen (utenom Ogns), og at ingen av dem skulle selges. I ti år skulle de være hans å gjøre som han ville med. På disse betingelsene overgå Ogns far følget, og de følgende ti årene tilbrakte Ogn i fangenskap. Hans ære tillot han ikke å rømme, men å gjøre det beste ut av situasjonen. Han var Tålks slave.

For to år siden hadde de ti årene endt. Mye hadde hendt på den tida. Hans far hadde dødd i fangenskapet, og det samme hadde hans bror Eryk. Til tross for at han hadde holdt seg oppdatert på hva som foregikk rundt om i verden var han likevel ikke klar til å overta sin fars posisjon da Tålk gav ham friheten. Etter å ha bragt sine folk tilbake og sett at alt fungerte hjemme (hans onkel hadde tatt styringa etter at de var blitt fanget, og hadde gjort det greit nok), bestemte Ogn seg for å reise bort ei stund. Være alene litt, stå helt på egne bein, før han en gang i framtida reiser hjem igjen for å gjennoppta sine ansvarsoppgaver. Skikken er at han skal overta sin fars rolle som 27-åring.

Tilfeldigheter har bragt ham til Illian, og til hornjakta... Det gir ham en legitim mulighet til å reise rundt og oppdage verden.
Urban tilværelse
Lohriel
Sauegjeter
Sauegjeter
Posts: 8
Joined: Thu May 25, 2006 22:18

Post by Lohriel »

Navn: Syrini Kenjin

Alder: 25

Nasjonalitet: Mayene

Yrke: kriger (påstår i hvert fall at hun er det til alle som spør).

Egenskaper: akrobatikk, våpenmestring med sverd som spesialitet, skogskunne og ubevæpna kamp -Tavern Brawler.

Personlighet: Syrini har alltid hatt et sterkt temperament. Hun vet hva hun vil ha, og lar ingen stå i veien for "byttet" sitt.
Syrini elsker å ferdes ute i naturen. Hun føler seg lett innestengt, og vil helst å sove under åpen himmel. Hun er utrolig flink med sverdet, og kaster kniver med en nøyaktighet som de fleste må trene ett helt liv for å oppnå. Allikevel skryter hun ikke. Hun trenger ikke å vise seg frem, siden hun er så sikker på seg selv.
Syrini er veldig likefrem, og sier som oftest akkurat hva hun mener. Selv om det noen ganger kan såre andre.

Utseende: Syrini er veldig vakker. Hun har kort, ravnsvart hår, og mandelfargede øyne som er omkranset av tjukke øyenvipper. Hun er liten av vekst, og har en slank og smidig kropp. Syrini går sjelden med kjoler, og hater å pynte seg. Men hennes naturlige skjønnhet gjør at hun ikke trenger det heller.

Biografi: Syrini mistet moren sin i ung alder, og rakk aldri å bli kjent med henne. Det eneste hun vet er at moren var utlending, og at det er etter henne hun har arvet det mørke håret sitt.
Syrini vokste opp sammen med faren og storebroren sin. Dette har ført til at hun har fått en utradisjonell oppvekst. I stedet for å stå over grytene hjemme, ble hun med faren og broren ut på jakt. Det var av dem hun lærte å sloss, og å bruke sverd og kniver så godt som hun gjør. Hun har tilbrakt mesteparten av oppveksten ute i naturen, og vet alt det er å vite om å overleve i skogen.
Broren hennes døde i nærkamp mot en aieler. Syrini fikk hevnet brorens død, men det var ikke nok. Hun hater fortsatt alle aieler.
Med en gang Syrini hørte at kongen og rådet i Illian hadde kalt inn til Hornjakt, visste hun at hun ville være med. Hun ville ut på eventyr, og dette var den perfekte anledningen.
Princess
Sitter
Sitter
Posts: 614
Joined: Sat Apr 01, 2006 19:36

Post by Princess »

Navn: Okary Weeda Leed

Alder: 25

Nasjonalitet: Oppdratt som Arafellin men opprinnelig fra Illian.

Yrke: Bonde

Egenskaper: Skogskunne, Ubevæpnet kamp - «Tavern Brawl», Våpenmestring i sverd, Akrobatikk.

Personlighet: En snakksom glad person som er snill og omsorgsfull ovenfor de fleste.

Utseende: Lysebrun i huden og mørkebrundt halvlangt hår med allianer flatter med bjeller i endene. Han har grønne øyne som er ærlige og snille. Han er ikke flink til å lyve og hver gang han prøver seg smiler han på en falsk måte ingen tror på.

Biografi: Okary er Sorens tvilligbror men ble kidnappet under branen da de var små hos hans biologiske foreldre. Det var kidnapperne som hadde tent på huset for at det skulle bli enklere å kidnappe de to men feilet og fikk bare med seg den ene fordi han var ute.

Okary ble tat med opp til Arafel hvor de prøvde å selge han til slavedrivere bare 3 år gammel. Alderen hans gjorde det umulig å få solgt han og han ble sluppet fri på de opne markene i Arafel for å dø. Der vandret han rundt helt til han fant en gård hvor det bodde en enke. Hun tok han til seg og lærte han alt hun kunne og viste selv.

Helt fra han var liten av gikk han og enken turer i skogen. Han fikk opplæring i urter og jakt. Selv om enken ikke vær særlig flink til å jakte fikk Okary en stor interesse an dette. Han ble svært god etter hvert og det ble som en hobby for han. Det var ikke det å drepe dyrene som han likte men spenningen om han kunne greie det eller ikke.

Han lærte å bruke sverd av en av naboene hans da han var 19 år. Naboen som het Molan fant ut at den unge mannen hadde talent. Selv om Okary ikke likte å bruke sverde merket han at han hadde talent og det var bare dumt å ikke utvide denne evnen. Den kunne jo bli nytting en gang.

Etter hvert som tiden gikk begynnte han å undre hvorfor han så så anerledels ut en enken ha bodde hos. Han hadde set på henne som moren han selv om han viste at det ikke var sant. En dag da han var 25 år bestemte han seg får å finne ut om han hadde noen slektninger. Han bestemte seg for å reise til Tar Valon for der hadde de mye kunskap.

***

Navn: Kiki Weeda Leed

Alder: 19

Nasjonalitet: Gatebarn i Tar Valon

Yrke: Tyv

Egenskaper: Karisma, Bykunne, Akrobatikk, Ubevæpna kamp - «Tavern Brawl»

Personlighet: Kiki er en ung kvinne med mye selvtillit, og sterke meninger. Når hun har noe hun vil si holder hun det ikke inne og spytter det heller rått ut. Hun er mystisk og noen gander virker det som om hun bare forsvinner for så å dukke opp en helt annen plass. Hun har et forferdelig konkuranseinstnkt og dette kan noen ganger gå litt for langt.

Utseende: Kiki er høy og usedvanlig vakker. Hun har noen krystall klare blå øyne og et langt lyst flommende hår. Alt ved henne er perfekt vil mange mene, bortsett fra at hun er kleptoman.

Biografi: Kiki ble forlatt av forledrene sine da hun var liten midt inne i Tar Valon til seg selv. Hun kan derfor ikke stole 100% på noen andre enn seg selv og Okary. Hun lærte å stjele da hun var liten da hun ikke kunne få jobb, og etter det har ingen likt henne og har ikke villet gitt henne en jobb. Hun møter Okary som hjelper henne ut av byen og blir svært glad i han.
I believe in the Golden Rule. The man with the gold...rules.

"Makt er den eneste lyst man ikke blir lei av." -Oscar Wilde
mareiney
Hengiven
Hengiven
Posts: 100
Joined: Wed Mar 22, 2006 16:41
Location: Utenfor Drammen

Post by mareiney »

Navn: Mino Dortina Sari

Alder: 15

Nasjonalitet: Grenselandene

Yrke: Bondejente/profesjonell tyv

Egenskaper: Skogkunne, Våpenmestring spesielt kampstav, Akrobatikk og Ubevæpna kamp- Tavern Brawler

Personlighet: Hun har vanskeligheter for å åpne seg for andre, er helt besatt av tanken på å utrydde skyggen og er villig til å gjøre hva som helst for å nå sitt mål. Hun klarer å vri noe positivt ut av hver eneste situasjon hun befinner seg i, og liker å stelle til bråk. Er en mester i å lyve og mangler aldri penger når hun er et sted hvor det finnes velfylte pengepunger i andres lommer. Hun har aldri vært ordentlig forelsket, siden hun har fått ett mistenksomt og vaktsomt forhold til alle menn, etter å ha blitt brukt ett par ganger før hun lærte seg å sloss.

Utseende:
Mino har rødbrunt hår som nesten alltid er knyttet i en løs knute i nakken. Øynene er mørke brune og leppene ganske tynne. Hun er veldig pen og tynn, men går alltid i gutteklær. Mino er ganske praktisk av seg og går derfor alltid rundt med masse kniver skult i klærne, hun har noen ganger en kniv gjemt inne i hårknuten for sikkerhets skyld, siden hun nesten alltid klarer å havne i trøbbel av ett eller annet slag.

Biografi: Når Mino var 10år ble landsbyen hennes angrepet av Trolloker, hun gjorde det eneste fornuftige, når faren ropte flykt, flyktet hun ut av vinduet og hoppet i elva. Hun lot strømmen ta henne med vekk fra den grusomme scenen som utspilte seg foran øynene hennes. Huset sto i full flamme, hun fikk et glimt av moren idet hun fikk et Trolloksverd gjennom skulderbladene. Og den nyfødte søsteren hennes, Aina, ble hogd i to idet hun falt ut av morens døde favn. Faren hennes hadde et forvridd uttrykk i ansiktet og skriket hans var det mest grufulle skriket Mino noensinne hadde hørt. Tilslutt ble han tvunget til stillhet av et dusin sultne Trolloker. Etter å ha ferdes på måfa med vissheten om at familien var blitt drept og at hun nå måtte klare seg selv, fikk hun tilslutt kommet seg inn i en by, da var hun blitt 11år. Hun møtte så på noen gategutter som lærte henne ferdigheten "Akrobatikk" og ubevæpna kamp, dette var en skremmende, men nødvendig ferdighet som Mino etter hvert begynte å nyte. Nå visste hun akkurat hvordan man fikk en voksen mann i bakken og hvordan man drepte med en finger. Hun hadde prøvd det ut på noen av tiggerne som satt rundt om i byen, hvem kom vel til å savne den uansett? Som 15åring er hun i forbausende god form, siden det å overleve på å stjele i en stor by fullt av hvitekapper krever masse rå styrke og fart, og ikke minst å vite når man må komme seg vekk. Å drepe plager henne ikke nevneverdig. Det er en nødvendig ting som man må kunne for å overleve i det miljøet hun hørte til i. Hun har alltid hatt lyst til å komme seg bort, men har aldri fått samlet seg skikkelig til å gjøre det.


:D
Last edited by mareiney on Mon Sep 18, 2006 12:13, edited 1 time in total.
*jah..
the black wind
Hengiven
Hengiven
Posts: 191
Joined: Tue Jan 03, 2006 18:34
Location: stavanger

Post by the black wind »

^^ dette er bare en liten jente som blir presentert

Navn: Mia Tookye Lagoon Weeda
Alder: 10
Nasjonalitet: Illian
Yrke: Under opplæring
Egenskaper: Skogskunne (mest om flora og fauna) Våpenmestring sverd (selv om hun er ung kan hun håndtere et kort sverd, men ikke god i kamp)
Utseende: Hun har kort gutteaktig hår. Hun er veldig glad i å gå med en sløyfe i håret og håret er nøttebrunt. Øynene er blåe og kan virke uskyldig. Hun rekker Safira opp til hoftene .
Personlighet: Selv om hun kan virke uskyldig er hun en bråkmaker. Det er ikke noe hun liker bedre en å lage bråk. Hun er spesielt god til å lage pinlige stunder for voksne. Hun er vanligvis grei, men er det en mulighet for å lage bråk er hun ikke sen med å gjøre det. Denne oppførselen skyldes mangel av kjærlighet i barndommen. Hun gjør det fordi hun vil bli lagt merke til.
Biografi: Mia er fødd og oppvokst i en liten by nærme Illian. Den ligger to kilometer fra byen Illian og er en liten fiskeby. Som 5-åring døde moren hennes. Det var i en ulykke utpå havet. Moren var sammen med faren, men for å redde mannen sinn døde hun. Det var en stor fisk som kom for å drepe de og ødelegge båten. Hun hopet uti og drepte den, men i forsøke ble hun så hard rammet at hun aldri fikk se mer en de skarpe tennene og mannens sjokkerte blikk. Da faren kom hjem med henne i armene, flenget opp og blodig, kunne ikke hun eller storebroren ,som var 17 år da, tro sine egne øyner. Hun kommer aldri til å glemme det hylet faren kom med da han så barna sine komme mot han. Det var et hjerteskjærende hyl som fikk alle i nærheten til å forstå tapet hans og barna og sorgen han følte. Eter dette var det ikke mye barna snakket med faren. Han var for det meste stille og en dag hengte han seg. Etter dette var det bare hun og broren. Broren var streng mot henne fordi han ikke ville at hun skulle være usikkelig men dette førte til at hun trodde at han ikke likte henne. I 8-års alderen mente han at hun var gammel nok til å begynne med sverdtrening. Han lærte henne det han kunne, men hun var ikke så flink fordi hun ikke vær spesielt sterk og broren hadde altfor store forhopninger om henne. Da hun var 10 år gammel kom noen slavedrivere og raserte huse deres. Broren prøvde å beskytte henne men han var ikke sterk nok. Han døde i forsøke og Mia ble kidnappet. Det enneste hun har igjen av familien er et smykke som tilhørte moren. Et bilde av faren og en kort dolk som var brorens. Bladet på kniven er ikke mer en neve lang og skafte er gravert med brorens navn. Det var bursdagsgaven hans da han fylte 16 år.
like a butterfly i fly
like a rock i fall
Two Socks
Sauegjeter
Sauegjeter
Posts: 17
Joined: Sat Sep 16, 2006 22:07
Location: The wanderer

Post by Two Socks »

Navn: Ukjent. Påtok seg navnet Shayol etter å ha blitt satt ut i Shayol Ghul i en alder av 20

Alder: Ukjent. Omtrent 40 år

Nasjonalitet: Aiel

Yrke: Leiemorder

Egenskaper: Akrobatikk, Ubevæpna kamp – aielstil, Våpenmestring, Økonomi

Personlighet: Rolig. Tar kun seg selv på alvor og bryr seg ikke om noen andre. Han hater alle mennesker og leter etter en grunn til og leve eller en måte og dø på.

Utseende: Er Aiel og ser ut som Aiel men er arrete mot det ugjenkennelige. Høy og Skallet. Fire fingre på venstre hånd. Blå\blanke øyne med et hardt trekk. Pen og muskuløs med en snikende måte og oppføre seg på.

Biografi: Innen han rundet 20 ble Shayol klar over at han kunne lede kraften.
Han ble med en gang sendt til Shayol Ghul for og ”danse med øyebrenneren”.
I Shayol Ghul var han hensynsløs og drepte alt han kunne se, Shienar så vel som Trolloker og andre skygge yngel. Shayol glemte alt av sitt tidligere liv. Navn og klan var et glemt kapitel så han skapte seg et nytt navn. Shayol var hans navn etter de forpestede sletter ved Shayol Ghul.

Han ble i Shayol Ghul i mange år. Finspisset sine kunnskaper til det ytterste. Ble en sønn av villskapen. Alene tok han seg rundt. Gjemte seg når det var krevd og drepte når det var mulig.

Han klarte og Mykne seg selv en gang i kamp hvor han drakk for mye av kilden.
Ble små gal og rømte ut i verden for og finne et sted og dø.

Han mistet meningen med sin tilværelse og leter etter grunnen til hvorfor menneskeheten fantes.
Shayol kom i kontakt med mørkefrender og de tilbød han belønninger for å drepe. Han ble beryktet som leiemorder i Rift uten selv og være klar over hvilken by han befant seg i. Hans eneste formål var og finne en verdig motstander som kunne drepe han. Tilslutt fikk Shayol i oppdrag av en mektig mørkefrende på gjennomreise i å drepe sine gamle arbeidsgivere. Etter at jobben var utført sto han igjen uten ordre og ingen og sloss mot.

Han bega seg ut i verden hvor han fikk høre om Den store jakten på Hornet…

--------------------------------------------------------------------------------------

Navn: Lill Stornberg

Alder: 26

Nasjonalitet: Andor

Yrke: Bondejente

Egenskaper: Karisma. (mer kommer etter hvert som hun erfarer mer)

Personlighet: Åpen og snill. Kjemper for sine venner og er veldig naiv. Sta, nekter og gi seg fram til hun har fått håndfast bevis.

Utseende: Blondt hår, grønne øyne, normalt utseende grensende til kjedelig.

Biografi: Lill Stornberg ble oppdratt av sin far i Hvitebro. Hennes mor døde kort etter at hun ble født av mørkefrender og Lill har vokst opp på denne historien og nærer et stort hat for alle mørkefrender.
Hun var fint fornøyd med og bo i Hvitebro med sin far og drive handel. Men en dag får Lill nysen i noen mørkefrender i nærheten av huset hun bodde i og begynner og undersøke.
Hun la fort merke til at dette var en stor organisasjon i Hvitebro og bestemte seg for og tynne de ut litt. Hun gikk til sin far og fortalte om sine planer men han ble forferdet og nektet henne og gjennomføre de. Hun ble låst inn på rommet og nektet å gå ut.
Men en dag kommer plutselig faren opp og sier at hun var nødt og få gjort noe med dem.
Hun kunne ikke forstå hvorfor faren plutselig byttet mening men var bare glad til for og få ødelagt for den mørke siden.

Hun fikk penger av sin far og hyret inn noen hjelpere for så å prøve å bli medlem av mørkefrendene sine kretser.
Etter noen uker med dem fikk hun tilslutt drept flere medlemmer av mørkefrendene i Hvitebro uten at de ante hvem som gjorde det. Men tilslutt ble hun sett betale en av sine hjelpere og jaktet på hjem til sin far. Han dro i hui og hast med seg Lill til en liten landsby et stykke fra Hvitebro hvor de bodde noen dager. En dag kom noen mørkefrender og lette etter Lill og hennes far. De fant henne da hun var på vei for å kjøpe forsyninger og begynte og jage henne ut i skogen hvor hun møtte på Shayol. Hun overtalte Shayol til å hjelpe henne mot at han fikk arbeid som leiemorder. Shayol fulgte Lill og faren hjem til Hvitebro for så og bli sparket av hennes far av uforståelige grunner.

Shayol forsvant men Lill spurte seg rundt om noen visste hvor han hadde tenkt seg.
Etter noen dager tilbake i Hvitebro såg hun noen mørkefrender drepe hennes far.
Hun bestemte seg for å flykte og finne Shayol. Hun hadde snakket med noen hornjegere på et vertshus og funnet ut at han hadde spurt seg om etter Saldea…
Mayorearth
Sitter
Sitter
Posts: 400
Joined: Fri Sep 08, 2006 18:58
Location: Bergen
Contact:

Post by Mayorearth »

Navn:Baha

Alder:Seen

Nasjonalitet:Landsby i Andor (på kartet, han føler seg ikke som om han kommer fra Andor)

Yrke:Bondegutt

Egenskaper:Skogskunne, Tawen Brawl, Våpenmestring (kniver), Fingernemm

Personlighet:Jukser mye i gambling og drikker ofte for mye.Er voldelig når han er full.

Utseende:1.65 høy, liten ølmage, mustasje og et sløvt utseende.

Biografi: Som 12 åring kom det en barde til landsbyen han inntil da levde i. Han ble med barden til Hvitebro og lærte noen av tingene barden kunne lære han (fingernemmheten og våpenmestringen) i Hvitebro tjente de godt med penger og spiste godt inntill de hørte om aielene. Da stakk barden avgårde til Cairhien med en gang (barden var fra Cairhien). Stakkars Baha bestemte seg for å bli i Hvitebro.
Etter 3 måneder avla han en ed (ved lyset) om å finne barden og drepe han. Han innså at han måtte bli i hvitebro minst til han ble 15 år.
3 år gikk og Baha som på den tiden het noe helt annet dro fra Hvitebro der han hadde levd av de han kunne finne og det han kunne stjele.
Han gikk til Fire Konger, når han kom dit møtte han en annen barde, Baha hadde da oppnådd et totalt hat for barder (Baha hadde sultet den første uken ettter at barden dro) og prøvde å drepe han.
Mordet misslyktes og Baha ble holdt som fange i hvitebro i et halvt år.
Etter et halvt år kom Lysets Barn til byen og fikk vite at det var en mørkefrende som ble holdt fanget i byen.
Kommandanten for de 50 Lysets Barn som hadde komt til byen ville snakke med denne mørefrenden for å se om han skulle henges.
Kommandanten snakket med Baha om hvorfor han hadde prøvd å drepe barden. "Barden ledet Kraften! De som kan lede Kraften er mørkefrender, hvorfor skulle jeg ikke drepe han?" Baha greide å overtale kommandanten til å la Baha ri med de til Illian.
Fremme i Illian stakk Baha og etterlot seg en kniv mellom ribbeina på kommandanten, og sverget jegereden på tammuzplassen ved sin sin tidligere ed (han sverget eden ved sin tidligere ed).
Lothair Mantelar
Kaptein-General
Kaptein-General
Posts: 1530
Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.

Post by Lothair Mantelar »

Navn: Uram Garandi (Blant venner. Hans navn forandres med hvilken karakter han ønsker å spille).


Alder: 36, men det er kun han som vet. Alle andre ville tippet ham mellom tjue til førti år gammel.


Nasjonalitet: Alle og ingen. Uram har bodd eller besøkt de fleste Randland, og resten av dem har han studert nøye. Han kjenner alle sine skikker og kan fritt velge hvilken nasjonalitet han vil være. Hans egentlige fødested er for tiden ukjent.


Yrke: Pengeadel.


Egenskaper: Akrobatikk, Økonomi, Karisma, Bykunne.


Personlighet: Uram er en morsom, ærgjerrig type som har kun lojalitet til sine venner. Han liker å snakke og argumentere. Han tror han er den smarteste mannen i verden.

Utseende: Han er normalt høy, dvs. en litt kort person fra grenselandene, en nokså høy sørlender, har en blandet etnisk bakgrunn som gjør at han kan med letthet opptre som borger fra alle folkegruppene i Randland, utenom Sjøfolket og Aielene. Utseende hans er ikke spesielt vakkert, men heller ikke spesielt stygt. Uram kler seg etter behov. Han har svart, kort hår og ingen spesielle kjennetegn på kroppen.

Biografi:

Uram er en lurendreier, en svindler, en skuespiller, en kameleon. Han har vokst opp sammen med en sofistikert bande av tyver som livnærte seg på å stjele fra de rike. Lederen av denne gruppen var selv en adelsmann. Han fant Uram på gaten og tok han under sin vinge. Uram lærte alle triksene i boka, og er nå lederen av tyvebanden ”De Takknemlige”.

Grunnen til at han og banden hans tar eden som Hornjeger er fordi deres hittil største svindel er under oppseiling, og rollen som hornjeger er essensiell for at den skal ha suksess.
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Faile
Krønikenes Bevarer
Krønikenes Bevarer
Posts: 2735
Joined: Thu Aug 25, 2005 20:21
Location: Trondheim

Post by Faile »

Navn: Armelin ”Mell” Tarene
Alder: 19
Nasjonalitet: Taraboner
Yrke: Bondejente
Egenskaper: Armelin har alltid interessert seg for skogen, og landet rundt gården til hennes far, og har på denne måten tilegnet seg Skogskunne. Som alle andre jenter på den tarabonske landsbygda, har hun også fått opplæring i hvordan å forsvare seg selv og tilegnet seg Våpenmestring, yndlingsvåpenet hennes er langstav, og det er vel også strengt tatt det eneste hun kan mestre. I tilegg til dette, har hun karisma som ingen annen, med unntak av hennes storesøster. Ligger tydeligvis i slekta. Etter et år i fyrstehusene i Arad Doman, har hun tilegnet seg bykunne, og skjønner hvordan hun skal kunne vri det store spillet til hennes fordel, selv om hun hater å gjøre det. Til det har hun for stor samvittighet.
Personlighet: Hun er ei svært forsiktig jente, som aldri fyrer seg opp over noen ting. Derimot er hun veldig målbevisst, og når hun først har satt seg for å gjøre noe, gjør hun det, koste hva det koste vil. Ellers kan hun på mange virke svært veik og forsvarsløs.
Utseende: Mell har alltid fått høre at hun ser ut som en mer yndig utgave av hennes større søster Vladra. Mens Vladra klatret i trær, satt Mell med de andre jentene og plukket blomster. Sånn bortsett fra det, var det lite som skilte dem fra hverandre. De har det samme hjerteformede ansiktet, de samme store, brune øynene, og den samme smekre kroppen. Der Vladras blonde hår heller mot en gylden rødfarge, er Mell sitt blekt som snø. Dette står som en stor kontrast til de ellers så mørke fargene hennes. Hun fortrekker røde kjoler, i ekte tarabonsk stil, fletter håret kunstferdig, og viser sin nasjonalitet på alle måter hun får til.
Biografi: Mell ble født inn i en helt vanlig bondefamilie utenfor Tanchico i år 966. Som liten var hun stille og forsiktig, og levde et liv i skyggen av hennes eldre søsken. Hun hadde et nært forhold til sine brødre, men ved deres død fant hun seg selv sittende å trøste Vladra, istedenfor å bearbeide sin egen sorg. Etter dette lukket hun seg mer inn i seg selv.

Samme år, i 978, da Mell var 12, rømte storesøstrene hjemmefra med det som hadde vært av synlige verdisaker. Familien hadde da vært nødt til å selge arvesmykker og lignende ting, bare for å overleve. I sitt stille sinn misunnet Mell Vladras friheten. Selv hadde hun alltid blitt overbeskyttet, og hadde aldri fått lov til å prøve å finne seg selv. I en alder av nesten 18, dro hun hjemmefra for å lete etter sin søster, som hun tross alt var veldig glad i. I mangel av noen spor å gå etter, dro hun mot nord, ettersom Vladra flere ganger hadde sagt at om hun noen gang skulle flytte fra Tarabon, så skulle det bli til Arad Doman, bare for å kunne få kle seg i slike kjoler. Så hadde de fnist usikkert, små som de var. Det var et halmstrå å klamre seg til, men et sted måtte hun jo begynne.

I hovedstaden Bandar Eban finner hun fort ut at om søstrene befant seg der, holdt hun seg temmelig godt skjult. Isteden finner hun det som hun trodde skulle bli hennes livs store kjærlighet, en ung fyrstesønn ved hoffet. Han frir til henne da hun blir gravid, men forsvinner fort ut av livet hennes igjen, da hun spontanaborterer uker senere. Dette styrket ikke akkurat selvtilliten hennes. Rådløs bestemmer hun seg for å legge ut på leting etter Vladra igjen, omtrent et år etter at hun først dro hjemmefra.

En kveld blir hun overfalt av røvere på veien, men blir reddet når en annen omvandrende gjeng dukker opp. Disse kaller seg De Takknemlige, og reiste litt rundt på måfå, som de sa. Lederen Uram, virker svært tillitsvekkende på Mell, og hun ber dem om å få reise videre med dem, lage mat, fikse på klær, og slike ting. Etter litt rådslagning seg imellom blir det klart, hun får lov å være med, på den ene betingelsen at hun aldri stilte spørsmål ved hva de drev med, eller at hun svarer når utenforstående spør. Hun godtar dette, og kan føle seg litt tryggere på reisen østover.
Loke: Odin, kvifor blir eg alltid med-offer for din svinaktig dårleg karma?
Odin: Min teori? Fordi du sparker svære, øksebærende sumerere i skrittet.
Sisnera
Sitter
Sitter
Posts: 771
Joined: Fri Jun 01, 2007 15:30
Location: Bortenfor nordlyset

Post by Sisnera »

Personbeskrivelse:

Navn: Ailìn Perantsi (tokk et navn som ikke finnes i bøkene.)

Alder: 17år

Nasjonalitet: Andor

Yrke: Adelen

Egenskaper:
(fikk ambefalt å gi henne egenskapen skjønnhet.)
Hun er en meget vakker jente, men har aldri lært å bruke det. Hun er trent opp i alt en adelskvinne skal kunne, men er ute avstand til å bruke det ved egen hjelp.

Utseende: Ailin har lange lyse lokker som faller elegant nedover smale skuldre. Håret omkranser et ansikt som fortsatt ikke er voksent. Hun har en liten fyldig munn. Store blå, lett forbausete øyne, over øynene ligger det to øyebryn som konstant er litt hevet, og fremhever forbauselsen i øynene hennes. Nesen er liten og peker litt oppover.

Det burde vel nevnes at hun er slank, men med fine former.
(håper dette er i samsvar med Andor, og hvordan de ser ut der.)

Personlighet: Personligheten hennes bærer preg av aldri å ha opplevd noe vont. Hun lever i vissheten om at hun er det mest prefekte mennesket som noen gang har satt sine ben på jorda. Hun tror at alt hun gjør er det riktige, uansett konsekvensene. Hun tror at foreldrene hennes var perfekte og står for alt de gjorde uten å vite hva det egentlig er. Med andre ord, hun er det vi i dag vil kalle ordentlig blond.

Slekt
Siden Ailin kommer fra en adelsslekt syns jeg det er viktig å si noen få vesentlige ting om den i tilfelle jeg etter vert havner i en gruppe.
Perantsi slekten er kjent for å være alt annet enn gode, de er kjente for å ta. De har aldri hatt tronen fordi (liker de å si selv) at de får makt av å velge hvem som skal være. De er en slekt som kan kjøpes men ikke for hvilken som helst pris.
(Finn på så mye dritt om dem som dere klarer, evt.)

Biografi:
Ailin har levd hele sitt liv beskyttet av foreldrene. Hun har lært alt en fin frue skal lære, og er ordentlig hjerne vasket. Det er ingen hendelser i livet hennes som egentlig er vert å nevne. Hun er en av de personene som lever og dør, uten å ha utrettet noe, en person som blir glemt.

Men en dag skjedde det noe. Moren til Ailin kom inn i rommet hennes satte seg på senga hennes og sa. ”Du er stor nå.” Som ellers trodde Ailin at moren hadde rett. Hun var stor, voksen tross i at hun kun var 16år. ”Vi har funnet en mann til deg. Når du fyller 17, skal du dra til ham.” Sier moren. Ailin nikker igjen. Selvfølgelig har moren funnet den beste mannen som finnes til henne. Den spede vakre stemmen hennes sier. ”Hvor gammel er han?” Spør hun. Moren reiser seg og titter ut av vinduet. ”35år. Men han er en god mann, han vil ta godt av deg.” Et lite gips slepper ut gjennom de fyldige leppene hennes. Men hun kommer fort over sjokket. Moren har rett som alltid. Hun nikker. Moren får et lettet drag over ansiktet. Hun går kjapt ut av rommet. Som om hun har hast verk. Ailin finner fram hårbørsten sin og setter seg foran speilet. Hun studerer fjeset sitt som hun selv mener er perfekt. Hun er sikker på at denne mannen er perfekt. Hun tenker på de eldre brødrene og søstrene sine. 8stykker er det. 4jenter og 4gutter. Hun er yngst, og niende barnet, det mest perfekte.

Det er starten på at Ailins verden blir revet bort under henne. Et par måneder senere satt hun i en fin vogn. Gardinene var trukket for, hun så ikke hva som skjedde utenfor. Akkurat nå var verdenen hennes kun inne i denne vogna. Ved siden av henne lå stod det en kiste, bryllups kisten hennes, med en slank hånd strøk hun over den, kjærtegnet den, på samme måte som hun ville kjærtegne mannen sin på bryllups natta.
Hun var alene i vognen. Moren kunne ikke være med, det var noe hun måtte ordne. Sikkert kjempe viktig. Ailin viste at moren elsket henne, hun viste at det var lite som var viktigere enn henne.
Mens hun satt der og funderte hørtes det plutselig et smell. Hyl og skrik. Ailin satt stille, verden skulle sikkert være sånn. Snart veltet vognen, Ailin satt fortsatt stille, verden skulle være sånn. Først når kuppe døra gikk opp og en skitten mann uten tenner dro henne opp forstod hun at hun hadde tatt feil. Først nå satte hun i et skrik.

Det som skjedde etter dette er kun en dis for Ailin det neste hun husker er at hun ligger i grøfte kanten, naken. Noen skitne klær ligger siden av henne. Hun tar dem, prøver å kle på seg selv, noe hun aldri har gjort før. Etter en stund klarer hun det. Nå begyner kampen for å overleve.

Her slutter jeg med min personbeskrivelse…

Men Ailin har jo egentlig ingen egenskaper… Noen som har noen idee til hva jeg kan gi henne?
Last edited by Sisnera on Mon Dec 03, 2007 19:15, edited 1 time in total.
Som vann til tørst strupe
Post Reply