Towers of midnight

Her kan du diskutere bøkene

Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren

elric
Hengiven
Hengiven
Posts: 200
Joined: Tue Apr 07, 2009 15:52
Location: Svarte Tårnet

Post by elric »

Er egentlig ganske fornøyd med boken. Yndlingsenene mine er når Rand kommer til det hvite tårnet (selv om alle senene er veldig intresange og litt korte) og når Perrin lager seg en nå hammer.
"Every man dies. Not every man really lives.
- William Wallace"
Vipera
Sauegjeter
Sauegjeter
Posts: 14
Joined: Mon Dec 29, 2008 1:22

Post by Vipera »

Ceres wrote:Jeg elsker at det er en slags dualisme i karakterene. Det var noe av hva RJ gjorde godt. Hans hovedpersoner var ikke nødvendigvis helter helt igjennom. Og hva som krevdes i en umulig situasjon ble tolket svært forskjellig ut ifra omstendigheter, personligheter og tilfeldigheter. Rand har alltid vært svært godt skrevet. Nå har han imidlertid gått inn i en slags mesias-rolle. Jeg har litt blandede følelser angående det, men heller mot å synes det er bra, spesielt med tanke på at BS da kan skrive han uten å tenke på hvordan RJ ville skrevet han (slik som jeg synes preger hans Mat).
Tja, det var nok garantert planlagt av RJ at Rand skulle ende opp slik, så tror nok han må tenke mye på hvordan Jordan ville skrevet det fremdeles(kanskje har han noen scener å gå ut i fra også. Har jo blitt sagt at RJ skrev noen av scenene til siste boken før han døde)

Ellers synes jeg boken var bra, men ikke like god som tGS. Og hva i alle dager har titelen på boken med innholdet å gjøre... Irriterte meg litt
Lothair Mantelar
Kaptein-General
Kaptein-General
Posts: 1530
Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.

Post by Lothair Mantelar »

Hei og hopp, da var jeg endelig ferdiglest. Det tok jommen meg sin tid, men da jeg først satte meg ned med den gikk det tålelig fort.

Jeg har lest gjennom kommentarene deres, og kommer til å ta for meg dem på et tidspunkt der jeg ikke fungerer på ren koffein og en nevefull peanøtter. Men noen egne kommentarer har jeg da alltids tid til å skrible ned:

Det viktigste først: Ceres - tsk, tsk. Det heter "PoV", ikke "PoW". Står for Point of View.

I det store og hele er jeg tålelig fornøyd med denne boka. Den gjør bordet nokså klart for en heidundrende avslutning, vi får Moiraine fri fra tårnet og... tja, Perrin løper rundt i Tel'aran'rhiod til han blir blå på snuten. Alt i alt er det mer som skjer her enn i mange andre RJ-skrevne bøker.

Den er på langt nær like tematisk imponerende som The Gathering Storm var, og inneholder ingen plottlinjer som kan måle seg med Egwenes maktkamp og Rands frelselse. Som helhet vil jeg dermed argumentere for at den ikke fungerer veldig godt; hele boka virker som en pent smurt matpakke av ting vi ikke fikk tid til i tGS.

Det jeg satte størst pris på var Rands nye livssyn. Hver gang han hadde et PoV føltes det som noe skjedde. Mannen hadde plutselig en plan, og den var det interessant å lese om. Det var dessuten overraskende fint å endelig merke at The Last Battle banker ordentlig på døra, og der synes jeg både Lans og Ituraldes kapitler fungerte godt.

Aviendhas åpenbaringer var dessuten nokså fine, selv disse åpenbart burde hørt sammen med det som skjedde i tGS, slik at hun kunne fått en mer fullendt karakterprogresjon. Det minsket slagkraften noe at vi fikk dem servert med såpass avstand, men what can you do. Absolutt et av de større plusspunkta.

Av det som fungerte aller dårligst, må jeg nok si at Perrin tar store deler av kaka. Herregud man, makan til onanerende plottprogresjon har jeg nesten ikke sett. Kan noen forklare meg hva som egentlig skjedde med Perrin som var så utrolig viktig? Jeg er fullt klar over at han fikk dysset ned noen sjelekvaler i denne boka, men det ble gjort på en så uspennende måte at jeg nesten ikke kan tro det. Ingenting av større betydning tok sted i Perrins PoVer; ingenting som Sanderson ikke med letthet kunne implementert i løpet av et par PoVer.

Her var det veldig åpenbart at Perrin bare tok såpass plass for at 2 ting skulle skje, og ingen av dem har noe med Perrin å gjøre: 1. Vi trengte en logisk måte å få hvitekappene med på laget, og 2. Vi trengte en logisk måte å få denne dreamspiken til Tar Valon, slik at Egwene kunne ta knekken på ho Mesaana.

Heldigvis var Perrins PoVer bedre enn Mat, som heldigvis slapp unna et like skrekkelig dårlig kapittel som tGS zombieapokalypse/groundhog day mash-up, men som til gjengjeld ble stående i stampe i Caemlyn pga av en patetisk unnskylding av et løfte, til han plutselig hoppet avgårde på slutten for å gi boka en hendelsesrik slutt. Sanderson burde skamme seg over hvor dårlig han treffer på Mat. Ikke bare er karakterstemmen helt forandret, men selve skrivinga er til å ta selvmord av. Et av de første budene til enhver skribent er at man skal være sparsom med to ting: adverb og utropstegn. Dessverre fikk ikke Sanderson med seg dette med utropstegn, fordi Mats PoVer flyter formelig over av dem. Dette gjør disse PoVene til noe av det mest beskjemmende med hele WoT i sin helhet, rent skriveteknisk. Uffameg.

Selve Moiraine-delen likte jeg ganske godt, men så er det deilig når noe skjer i WoT, uansett hva det måtte være. Det er som julaften og skuddårsdag på samme dag hver eneste gang.

Elaynes PoVer er i det store og det hele rent overflødige, og burde vært kuttet. Bortsett fra hennes overtagelse av Cairhien og møtet med Mat, hadde hun ingen funksjon.

Gawyns PoVer er tullete og burde vært løst med en setning eller to.

Men når dette er sagt, så kan jeg godt se for meg at denne boka bare hadde vært 400 sider eller så; 843 er altfor langt med tanke på hva som faktisk skjer.

Rent skriveteknisk - bortsett fra Mats kapitler - er ikke boka så gale sammenlignet med mange av RJs verste stunder. Sanderson har en evne til å holde ting rullende, selv om det er ingenting som ruller, både med hensyn til plott og karakterer. Han har derimot ingen gave for prosaskriving, og dialogene mangler nesten enhver form for snert. Han har heller ingen begavelse for humor, noe han tar konsekvensen av i ToM, men som dessverre er veldig åpenbart hver gang han prøver seg på fanterier.

Alt i alt er jeg middels fornøyd med Towers of Midnight. Det var en transportetappe av ei bok, og således ikke så ulik mange andre trilogier, men den var altfor lang, og virker i det store og hele nokså overflødig der den prøver å gjøre seg viktig.

Men mye av dette kommer fra et mer tilbaketrukket synspunkt på boka. Det er kanskje feil; du vet hva som venter deg når du er kommer til bok 13 i en serie. Fra et rent fanboy-perspektiv er jeg ganske godt fornøyd. Jeg fikk hilse på alle vennene jeg ikke traff i tGS. Jeg er klar for selve hovedretten.

Jeg gleder meg til A Memory of Light. Om enn ikke til mere Mat.
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Det virker som om du og jeg (etter at du endelig har fått fingeren ut) har ganske den samme følelsen av boka. Negativt: Elayne, Perrin, Mat. Positivt: Rand, Egwene og Aviendha. Og Itrualde.

Jeg er enig i det du skriver om Avi. Antakeligvis burde dette vært skrevet i tGS. Enten det, eller så burde det vært noe mer sammenheng. Hvem tror du hun dama var som kom og plutselig forsvant, forresten? Det var veldig godt skrevet. Skulle ikke forundret meg om RJ har skrevet akkurat den delen. Det var nesten litt annen kvalitet over det enn resten.

Itrualde's scener var også svært gode. Bygde virkelig opp stemningen. Du blander imidlertid Lan opp i dette. Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor. Jeg synes ikke Lan var skrevet særlig bra.

dialogene mangler nesten enhver form for snert
Helt enig. Alle stedene hvor han prøver å skrive dialoger renner det liksom litt ut. Eksempler: Rand i Tear, Rand og Egwene, Mat og Elayne, Perrin og Galad, Perrin og Morgases bryllup, Mat og Perrin, Moiraine og Mat. Alle potensielt svært viktige møter som ikke helt levde opp til hva det kunne vært. Men en ting skal han ha - han skrev enkelte korte PoV'er som var veldig gode, spesielt tenker jeg da på når han skrev Galad/Perrin i starten. Akkurat det kan han.
Han har heller ingen begavelse for humor, noe han tar konsekvensen av i ToM, men som dessverre er veldig åpenbart hver gang han prøver seg på fanterier.
HELT ENIG. Det er hele grunnen til at Mat ikke lenger fungerer. Ut over Mat så gjør han ingen ablegøyer, og det er helt greit, det er jo like før tLB. Mat synes jeg han skriver etter en slags oppskrift. Jeg hatet det brevet han skrev til Elayne (kan han ikke lese og skive plutselig nå?) og når han fanget det dyret hos Perrin. Jeg har lagt merke til at enkelte her likte de scenene veldig godt, men jeg føler ikke det var Mat. Ikke skikkelig.
Selve Moiraine-delen likte jeg ganske godt, men så er det deilig når noe skjer i WoT, uansett hva det måtte være. Det er som julaften og skuddårsdag på samme dag hver eneste gang.
Jeg likte det ikke. Det var ingen overraskelser. Ingen humor. Ingen skikkelig offer, det med øyet visste vi jo om. Og det gikk alt for fort. Veldig lite RJsk. Med RJ var det alltid noe man ikke helt ventet. Og hva har vi egentlig fått ut at Jain Farstraider? Burde han ikke hatt en større rolle i det hele og fulle? Og Moiraine burde kjempet selv, ikke bare bli båret ut. Hun er en av power-kvinnene i boka, jo! Jeg satte veldig lite pris på denne delen av boka. Hadde nesten vært like greit om de droppet den...

Og hva synes du forresten om tittelen på boka?
Urban tilværelse
Lothair Mantelar
Kaptein-General
Kaptein-General
Posts: 1530
Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.

Post by Lothair Mantelar »

Forsåvidt greit at de kverka Jain siden de åpenbart ikke hadde plass til å gjøre noe med ham. Men det er selvsagt beklagelig at han ikke fikk noen spesiell betydning, men så kan det samme sies om de aller fleste side-karakterene som har blitt kasta inn i WoT. Det er blitt skrevet inn altfor mange intetsigende PoV.

Tittelen på boka? Såvidt meg forstått så henspeiler den til profetien som er nevnt helt på slutten av boka; dvs de fortapte. Og siden Perrin brukte tida si på å kjempe mot Graendal, så er det vel ikke helt på jordet. Jeg liker klangen i "Towers of Midnight" mye bedre enn "The Gathering Storm".
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Klangen er bra, men som jeg har nevnt tidligere så henspiller jo Towers of Midnight på Sanchean's Towers of Midnight, hvor den royale familien skal flytte tilbake for å "right what's wrong". Jeg skjønner ikke at boka kan ha denne tittelen uten i det hele tatt å handle om Sanchean.

(Og det å gjøre de fortapte til tårn er egentlig ganske søkt...)
Urban tilværelse
Lothair Mantelar
Kaptein-General
Kaptein-General
Posts: 1530
Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.

Post by Lothair Mantelar »

"Yea, and the Broken Wolf, the one whom Death has known, shall fall and be conusmed by the Midnight Towers."

- The Prophecies of the Shadow

Hva enn dette henspeiler til, så er neppe noe med noen ekte tårn å gjøre. Billedbruk er da et helt legitimt literært virkemiddel, Ceres :)
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Joda joda, men

1. det er teit å bruke noe som "bilde" når det faktisk også er noe virkelig ved det navnet.

2. dersom Grendeal var et midnatt-tårn så ble jo ikke profetien oppfylt? Altså kan det jo sikte til noe helt annet...
Urban tilværelse
Vipera
Sauegjeter
Sauegjeter
Posts: 14
Joined: Mon Dec 29, 2008 1:22

Post by Vipera »

Ser ikke helt kritikken din med at halve boken kunne vært kuttet. WoT har alltid vært fylt med stoff som ikke nødvendigvis har så ekstremt mye å si på hovedhistorien. De 4 siste bøkene til RJ kunne sikkert vært skrevet på 100 med samme logikken.

Er jeg virkelig helt alene med å like historien til Perrin dette boken? Synes det var spennende jeg, og føler ikke han kunne kommet til å godta rollen sin noe raskere uten at det hadde føltes rushed
elric
Hengiven
Hengiven
Posts: 200
Joined: Tue Apr 07, 2009 15:52
Location: Svarte Tårnet

Post by elric »

Er litt enig når du sier at Perrin var spennende å lese om, Spessielt vist du sammenligner med hvor kjedelig det har vært å lese om han i de siste bøkene.
"Every man dies. Not every man really lives.
- William Wallace"
Lothair Mantelar
Kaptein-General
Kaptein-General
Posts: 1530
Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.

Post by Lothair Mantelar »

Jeg er fullt klar over at det er ulogisk, men det betyr ikke at jeg ikke kan klage fordi. Jeg mener for eksempel også at WoT skulle ikke vært mer enn 6-7 bøker tilsammen, men det er jo også tullete. Men det gjør det ikke mindre sant. Eller tullete. Eller ulogisk.
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Jeg synes bare det var for mye Perrin. De kunne drastisk kuttet ned TAR scenene, Morgases-dømming og en del av det andre. Han hadde noen flotte øyeblikk:

- Galad/Perrin's korte POV'er i starten. Det var bra forfatterskap.
- Hammer-scenen.
- Scenen hvor han møter mennesket som har valgt ulven.
- Slaget.

Veldig mye av det andre var unødvendig, spør du meg. Og Perrin har ikke vært interessant siden bok 3, egentlig, så det var forsåvidt ikke så mye nytt...
Urban tilværelse
Elgen
Soldat
Soldat
Posts: 72
Joined: Tue Mar 16, 2010 23:15
Location: Narvik

Post by Elgen »

Tøft å endelig begynne å ane slutten i en så lang bokserie. Satt å ventet på rescue of moiraine gjennom hele boken. Det, og at Mat skulle åpne brevet fra Verin.

Perrin var kanskje i meste laget i denne boken, men syns han var overraskende interessant i forhold til de forrige bøkene.
Oh say that you'll be true and never leave me blue
Suzie Q
Asphyxiate
Den Fortapte
Den Fortapte
Posts: 1023
Joined: Wed Apr 11, 2007 19:59
Location: Rett ved Akerselva

Post by Asphyxiate »

Det har jaggu tatt meg lang tid å lese denne boka. Og det er ikke boka sin skyld, men min; jeg har ikke klart å sette meg ned rolig og faktisk lese. Det har stort sett blitt mellom to og tre kapitler før jeg har lagt meg til å sove. Jaja, nå er jeg i hvertfall ferdig.

Som med tGS så holdes tempoet oppe, det går kjapt i svingene, noen ganger litt for kjapt. Noen ganger savner jeg RJs etterhvert evne til å bruke himla lang tid på ting. Allikevel så virker ikke alt i boka like nødvendig, så da er det et lite paradoks: Ting går litt for fort men alt trenger ikke å tas med. En mellomting hadde vært fint.

Før jeg begynte å lese boka var det to ting som jeg trodde at skulle være viktigst: Redningen av Moiraine, og at Perrin endelig skulle gjøre noe fornuftig. På det siste er jeg enig med de fleste her, nemlig at Perrin ikke fremstår som den virkelig interessante personen, selv om karakteren i seg selv ikke er så dum. Måten han fremstår på, og kapitlene 'hans' føles langdryge (er det RJ som har skrevet disse?), uten at noe så alt for mye skjer. Joda, greit at han endelig 'temmer' ulven i seg og får de greiene der på det rene, men dæven døtte hvor kjedelig det tidvis er. Redningen av Moiraine er forsåvidt grei nok i seg selv, men det som skjer før dette med Mat, hele tiden han suller rundt i/ved Caemlyn føles litt meningsløs. Også sliter Sanderson fortsatt en del med å naile Mat ordentlig. Det er kimer til det, men forsatt ikke bra nok. Og nå er det bare en bok i igjen,

Tenk på det, det er en pokkers bok igjen! Så mye tid jeg, og sikkert alle dere andre, har brukt på dette, så er det ferdig om ca. halvannet år? Blir merkelig.

Tilbake til boka. Et av minehøydepunkt er Aviendhas reiser fremover i tid. Det likte jeg. Spennende, og setter tankene til å virre rundt ting som at vil de gode vinne the last battle, går det såpass greit? Vil seanchan virkelig bli de nye herskerne? Gøyalt å tenke på.

Videre så fortsetter Rand å være min favorittfigur. Han har vært det hele tiden, og jeg personlig skjønner ikke hvorfor folk har vært så negative til ham de siste bøkene. Jeg synes at han er den personen som er mest spennende og som skaper best dynamikk i historien da veldig mange andre personer ikke virker å forandre seg annet enn på utsiden.

Egwene tar et steg tilbake i forhold til forrige bok, men det er vel ikke så rart med tanke på hvilken god forestilling hun ga i tGS. Her virker hun mindre rasjonell og mer trangsynt enn hun gjorde tidligere.

Fint med litt mer om Elayne igjen, men jeg ser ikke hele tiden nytten av henne lenger. Bygging av dragons er viktig så klart, men kunne ha blitt gjort kjappere og greiere.

Gawyn er fortsatt en litt meningsløs karakter for meg, hvilken funksjon har han egentlig sånn i det store og det hele. Han bare surmuler og misforstår. Æsj.

Lans POV'er er også forsåvidt greie, men det er liksom ikke mer enn det. Han bare rir avgårde, irriterer seg over at folke følger ham, før han godtar det.

En siste ting, som jeg likte godt, var nye innblikk i the black tower. Lenge siden vi fikk høre noe konkret derfra, og det virker som om det ulmer noe farlig der (noe vi vel har skjønt lenge). Men hvem er Androl? Har han vært med tidligere, eller har Sanderson bare funnet ham opp for å ha en figur til å beskrive situasjonen i det sorte tårnet?

Alt i alt så er boka helt grei, og god underholdning. Skulle ønske at jeg leste lengre strekk av den i samme slenger, ble litt mye strukket over lang tide denne lesningen.

Merker også at boka er en mellomstasjon. Det skulle tross alt bare ha vært ei bok (hvordan i all verden skulle de ha klart det?), og når det blir en triologi så kommer denne bokas posisjon klart fram. Lettest er det kanskje å se med hva Tam driver med, da Rands og Perrins tidslinjer ikke er like, og han befinner seg på flere steder samtidig i boka, men ikke i historien.

Og nå må jeg særen i meg slutte å skrive her og rette fokuset på eksamen igjen. Pokker heller


EDIT: Noen som fikk meg seg at vi fikk med en nordmann i boka? Ganske tidlig, og tror det er et Ituralde-POV, så kommer vi borti løytnant Nils. Koslig at også Norge bidrar i kampen mot det onde. Og nå må jeg virkelig fortsette med eksamensjobbinga. Curses!
Manbearpig
Smalahøve
Sauegjeter
Sauegjeter
Posts: 10
Joined: Fri Oct 30, 2009 17:38

Post by Smalahøve »

Min tanke på linjen:
"Yea, and the Broken Wolf, the one whom Death has known, shall fall and be consumed by the Midnight Towers. "

Jeg fikk et lite inntrykk av at Midnight Towers kunne bli tolket som tårnene, som var på andre siden av Tower of Ghenjei (tårnet var jo bare en portal), som 'Finnene bodde i.

Så med det mener jeg at denne linjen henviser til Jain Farstrider, som døde og ble "slukt" av disse tårnene. Consumed kan også peke på at han ble spist at 'finnene. Kanskje "The Wolf" var et kallenavn på Jain før?
Han ble sett på som en Darkfriend av Malkier-folket, og han ble iallefall knust (både fysisk og psykisk) av Ishamael under tortur (og kanskje Graendal?), og begge tankegangene gir grunnlag for kallenavnet "Broken Wolf". Ishamael kaller seg nå Moridin, som betyr "death", og har hatt kontakt med Jain. Det stemmer overens med "the one whom Death has known. Det gir min teori:

""Yea, and the Broken Wolf" - Jain

"the one whom Death has known" - Ishamael/Moridin

"shall fall and be consumed by the Midnight Towers." - Tårnene i 'Finnene sin verden

- Lawyered
"Sa souvraya niende misain ye"
"I am lost in my own mind."
Post Reply