"First book of the Gentleman Bastard Sequence"
av Scott Lynch
Lengde: 504 sider
Tilgjengelig på: Engelsk
"The Lies of Locke Lamora" er ei fantastisk bok av en lovende ny forfatter - Scott Lynch. Boka er foregår i en by ved navn Camorr. Camorr er sterkt Venezia-inspirert, nemlig en masse kanaler, elver og båter. Selve språket i boka er også inspirert av Italia generelt. Dette er veldig godt gjennomført og jeg fant det meget forfriskende fra f. eks Eriksons mangfoldige kulturer. Handlingen tar kun plass inni i byen.
Locke Lamora er den fødte tyv og svindler. Han stjal sin første pengepung da han var fire år gammel. Når han blir seks år gammel så rammes hans bydel av "the Black Whisper", og den blir satt i karantene inntil sykdommen har krevd sine ofre. Barn har mye lettere for å riste av seg sykdommen og Lamora overlever.
Han blir oppdaget av en av byens største kjeltringer og blir medlem av en barnegjeng. Locke skiller seg raskt ut som en meget talentfull tyv, men noen ganger tenker han ikke nøye nok gjennom konsekvensene av hans handlinger, og dette koster ham nesten livet. Locke skjønner at han må bli smartere og bedre for å overleve. Gjenglederen hans har skaffet seg tillatelse til å drepe Locke, men innser at han er potensial til å bli tidenes største tyv.
Boka starter med et tilbakeblikk på Locke's liv og forsetter med å fortelle en enestående historie om vennskap, drap og en maktkamp i byens underverden som drar Locke og hans gjeng "The Gentleman Bastards" langt ned i gjørma. Lynch for deg til å tro en ting - for så å overraske deg med en plottvri som gir deg et fårete glis rundt munnen og øyne runde av ren undring over forfatterens evner. Jeg vil sammenligne denne boka med fantasyens Da Vinci-kode, eller kanskje Harry Potter for viderekomne.
Tilbakeblikk
Lynch bruker en spesiell forfatter-teknikk som jeg aldri har hatt gleden av å støte på før. Han starter kapittelet med Lockes POV i Camorr, for så å hoppe tilbake til den gangen Locke var gutt og under opplæring av Father Chains. Dette hadde potensial til å kunne bli irriterende, men jeg fant ut at jeg likte lille-Locke like godt som garrista-Locke. Så for meg gjorde det bokopplevelsen enda bedre enn hvis boka hadde vært skrevet kronologisk, noe som sikkert var meningen
Helhetlig vurdering
Denn boka er meget, meget god (og enda litt bedre). Du blir sugd inn fra første sekund, og siden må du kjempe en konstant kamp mot g-kreftene som tvinger deg til å lese denne berg-og-dal banen av en fantasy-roman non-stop 24/7. Karakterene er troverdige og godt skrevet, plottet er nokså uforutsigbart og ikke minst: Lynch har et originalt språk! Denne boka kryr av gullkorn - ja, jeg tok meg faktisk selv i å tenke "Jøss, dette var bra", etter hver eneste setning!
Dette er ikke High-fantasy - det er derimot bestselger-fantasy. Forskjellen er udelt positiv, siden man kan bli litt lei Tolkien-etterligningene og murstein-bøkene.
Denne boka er den perfekte julegave til deg selv. Kjøp "The Lies of Locke Lamora" og spander mang en latterkule, gråtekvalte hikst og neglebitende spenning på deg selv. Dette er en av de beste bøkene jeg har lest, Karakter 9/10!
Er du ikke overbevist om at du burde lese denne boka (seriously, whats wrong with you?
) Les denne anmeldelsen! (takk Morten)http://www.dagbladet.no/weblogg/blog.ph ... post/13461
. 
