Avstemningen avsluttes 10. november.
Først, originalen:
Og så har jeg gleden av å presentere det første utdraget av Drømmenes Kniv (altså, Mortens oversettelse, som ikke er med, siden han valgte ut teksten vi oversatte, samt hans var flere kvantesprang bedre. )1. (Kontekst: Matt er ute for å kjøpe en hest.)
"A stallion would not serve his purposes. Not every animal he looked at had a shallow girth or long cannons, yet none matched what he had in mind. Until he entered a narrow stable jammed between a large stone inn called The Twelve Salt Wells and a rugmaker's shop.
[...]
The black-and-white mare was out of her stall on a rope halter while a
groom put down fresh straw, and she stood squarely, and with her ears
perked forward, showing alertness. About fifteen hands tall, she was
long in front, with a deep girth that promised endurance, and her legs
were perfectly proportioned, with short cannons and a good angle to her
fetlocks. Her shoulders were well sloped, and her croup dead level with
her whithers. She had lines as good as Pips', or even better.
[...]
She walked well, but Mat still inspected her closely. Her teeth said
Fearnim had been honest enough about her age—only a fool lied very far
about a horse's age unless the buyer was a fool himself, though it was
surprising how many sellers thought buyers were all just that—and her
ears pricked toward him when he stroked her nose while checking her
eyes. They were clear and bright, free of rheum. He felt along her legs
without finding any heat or swelling. There was never a hint of a lesion
or sore, or of ringworm, anywhere on her. He could get his fist easily
between her rib cage and her elbow—she would have a long stride—and was barely able to fit his flat hand between her last rib and the point of
her hip. She would be hardy, unlikely to strain a tendon if run fast."
2.
"The sun stood only a fist above the horizon in the east, and several
vessels of the shorebound were making for the long breakwater that
guarded Illian's harbor. One carried three masts and a semblance of a
high-rig. all the major sails square, yet he was squat and ill-handled,
wallowing through the low rolling seas in fountains of spray rather than
slicing them. Most were small and low-rigged, their triangular sails
nearly all high-boomed.
[...]
Bumboats also surrounded the massive Seanchan-built vessels, dozens upon dozens of them, that had been used in the Escape. That was what it was being called, now, the great Escape from Ebou Dar. Say the Escape, and no one asked what escape you meant. Great bluff-bowed things they were, twice the beam of a raker and more, some, suitable for battering through heavy seas perhaps, but strangely rigged and with odd ribbed sails too stiff for proper setting."
En hingst ville ikke tjene hans formål. Ikke alle hestene han så på, hadde grunne bringer eller lange forpiper, men ingen av dem svarte akkurat til det han hadde i tankene. Ikke før han kom inn i en smal stall som lå klemt inn mellom butikken til en teppemaker og et stort vertshus i stein som het De Tolv Saltbrønner.
Den svarte og hvite hoppen befant seg i taugrime utenfor båsen sin mens en stallkar la på frisk halm, og hun sto med strake bein og med ørene spisset forover, et tegn på våkenhet. Hun var om lag femten hender høy, lang i forkroppen, med dyp bringe som vitnet om utholdenhet. Beina hadde perfekte proporsjoner, med korte forpiper og god vinkel på kodeleddene. Skuldrene skrånet fint, og krysset og manken var på nøyaktig samme høyde. Stamtavlen hennes var like bra som Prikks, om ikke enda bedre.
Hun hadde fin gange, men Matt inspiserte henne likevel nøye. Tennene tydet på at Fearnim hadde vært ærlig nok om alderen hennes -- bare en tåpe tok altfor hardt i om en hests alder med mindre kjøperen var en tåpe selv, selv om det var overraskende hvor mange selgere som trodde at alle kjøpere var nettopp det -- og hun spisset ørene mot ham når han strøk henne over nesen mens han undersøkte øynene. De var klare og skinnende, uten spor av katarr. Han kjente langs beina uten å finne noen varmegang eller hevelser. Det var ikke det minste tegn til skader eller sår, eller til ringorm, noe sted på henne. Han kunne lett få neven mellom bringen og albuen hennes -- det betydde at hun hadde stor skrittlengde -- og klarte bare så vidt å legge håndflaten mellom det siste ribbeinet og hoftekulen. Da var hun robust og ville neppe få senestrekk hvis hun ble drevet opp i rask galopp.
--
Solen hang bare en neve over horisonten i øst, og flere av de landbundnes fartøyer var på vei mot den lange bølgebryteren som voktet Illians havn. Et av dem hadde tre master og noe som lignet en skværrigg hvor alle de store seilene var firkantede, men han var lav og bred og lystret usselt der han stampet gjennom de lave, rullende bølgene i fontenter av sjøsprøyt snarere enn å skjære lett gjennom dem. De fleste var små og skonnertriggede, og nesten alle de trekantede seilene hadde høytstilte bommer.
Bombåtene omga også de digre seanchanskbygde fartøyene, dusinvis av dem, som hadde blitt brukt i Flukten. Det var det folk kalte det nå, den store Flukten fra Ebou Dar. Si Flukten, og ingen spurte hvilken flukt man mente. Store fartøyer med fyldig baug var de, dobbelt så brede midtskips som skråriggere, noen av dem enda bredere, kanskje egnet til å slå seg frem gjennom tung sjø, men merkelig rigget og med pussige spileseil som var for stive til å stå ordentlig.
Og nå til de 4 forslagene.
Forslag 1
[1]
Han hadde ikkje bruk for ein hingst. Sjølv om ikkje alle dyra han granska var smale om livet eller langlåra, fann han ikkje det han var ute etter - ikkje før han gjekk inn i ein liten stall som låg mellom ein teppemakarbutikk og eit stort vertshus som bar namnet Dei Tolv Saltbrønnar.
Den svarte og kvite hoppa var ute av stallen, bunnen til eit tjor - mens stallguten la ut ny halm. Ho stod rett, med øyrene kneisande årvakent framover. Ho var rundt femten hender høg, lang framme, med ein brei gjord som vitna om uthaldenhet,og beina hadde perfekte proporsjonar med korte lår og ein god vinkel mellom låret og leggen. Skuldrene skråa fint, og krysset var heilt på nivå med nakken. - Ho hadde like gode linjer som Pip, - kanskje betre.
Ho gjekk bra, men Mat studerte henne likevel nøye. Tennene vitna om at Fearnim hadde vore ærleg nok om alderen hennar - berre ein tosk prøvde å lyga om alderen til ein hest, - om då ikkje kjøparen var, slik mange selgarar syntes å tru, ein tosk sjølv. Øyrene hennar snudde seg mot han då han strauk henne over nasen mens han sjekka augo hennar. Dei var klåre og blanke. utan slim. Det var ingen teikn til skader eller sår, - eller til ringorm nokon stad på henne. Han kunne få knyttneven mellom albogen og ribbeina hennar - ho hadde eit langt skritt - og han kunne så vidt få plass til handflaten mellom det siste ribbeinet og kanten på låret. Ho ville tole mykje, med lite fare for senestrekk hvis ho vart ridd raskt.
[2]
Sola stod berre ei knyttneve-breidd over horisonten i aust, og mange farty tilhøyrande dei landfaste segla mot dei lange brenningane som vakta havna til Illian. Eit av skipa hadde tre master, med noko som likna på ein høg-rigg, der alle segla var firkanta - men han var brei og vanskeleg å manøvrera, og velta seg gjennom dønningane slik at sjøsprøyten stod, - i staden for å skjera seg gjennom dei. Mesteparten av skipa var små og lågt rigga, dei fleste hadde gaffelsegl med ein bom høgt oppe.
Det låg også lettbåtar rundt dei svære Seanchan-bygde skipa, dusinvis av dei - dei hadde blitt brukt under Flukten. Det var det dei kalla det nå - den store Flukten frå Ebou Dar. Hvis nokon sa Flukten, ville ingen spørja deg kva flukt ein meinte. Dei store skipa hadde brei baug - dobbelt så brei som ein raker - eller meir, - velegna til å brøyta seg gjennom grov sjø, kanskje, - men med uvanleg rigging og merkelege stive, forsterka segl - for stive til å setja skikkeleg.
Forslag 2
1.
”En hingst ville ikke tjene hans hensikter. Heller ikke hvert dyr han så på hadde en grunn salplass eller en lang pipen, men ingen samsvarte med hva han hadde i tankene. Inntil han kom til smal stall klemt mellom et stort vertshus av stein kalt De Tolv Saltbrønner og en teppemakers forretning.
[...]
Den svart og hvite hoppa var utenfor stallplassen sin festet med en tøyle av tau, samtidig som en hestepasser plasserte friskt halm, og hun sto rett, og med ørene rettet oppkvikket fremvoer, visende god beredskap. Omtrent 15 hender høy, hun var lang i fronten, med et dypt midtparti som lovet utholdenhet, og hennes legger var perferkt proposjonert, med korte pipen og en god vinkel til kodeleddet. Skuldrene hennes hadde en fin bue, og bakdelen helt på linje med manken. Hun hadde linjer like fine som Pips sine, eller kanskje bedre.
[...]
Hun skrittet bra, men Matt inspiserte henne ikke noe mindre nøye av den grunn. Tennene sa at Fearnim hadde vært ærlig nok om alderen hennes – kun en idiot løy veldig mye om alderen til en hest dersom kjøperen ikke var en idiot selv, men overaskende mange selgere trodde nettopp det – og ørene hennes strakk seg mot han når han strøk henne over nesa samtidig som han sjekket øyene. Begge var klare og lyse, uten noe øyevoks. Han følte langs leggen uten å finne noe varme eller hevelse. Det var aldri et hint av lesjon eller sår, eller ringorm, noensteder på henne. Han kunne enkelt plassere knytteneven mellom ribbeina og hennes albue – hun vile ha et langt skritt – og han kun bare så vidt få plass til håndflaten mellom hennes siste ribbein og spissen til hofta. Hun ville være hardfør, usannsynlig å belaste en sene hvis hun ble ridd hurtig.”
2.
”Sola sto kun en knyttneve over horisonten i øst, og en hel del fartøyer av de landbundne var på vei mot moloen som bevoktet Illian’s havn. En hadde tre master og en likhet til en høyrigger, alle de store seilene firkatent, men han var sammentrukket og dårlig håndtert, vraltende gjennom den lave rullende sjøen i fontener av sjøsprøyt i stedet for å skjære dem. De fleste var små og lagrigget, de trekantede seilene var neste alle hadde en høy bom.
[...]
Småbåter omringet også de massive Seanchanbygde fartøyene, dusin på dusin av dem, som hadde blitt brukt i Rømningen. Det var hva det var kalt, nå, den store Rømningen fra Ebou Dar. Si Rømningen, og ingen lurte på hvilken rømning du mente. Store var de, minst dobbelt så stor dekksbredde som den på en raker, passende for å tvinge seg igjennom høy sjø, men rart rigget og med merkelig kurvede seil for stive for ordentlig heising.”
Forslag 3
1.
En hingst ville ikke passe hans hensikter. Ikke enhver hest han så hadde grunne gjorder eller lange ankler, men ikke noen av dem kom i nærheten av hva han hadde forestilt seg. Inntil han gikk inn en smal stall som lå fastklemt mellom ”De tolv salt brønnene”, et stort vertshus bygd av stein, og en teppemaker butikk.
(…)
Den svart-og-hvite hoppen var ute av stallen sin og sto fastbundet med en taugrime mens en av stallguttene la nytt strå, og hun sto rett ut, med stive ører, visende med all tydelighet at hun var en livlig hest. Hun var rundt femten hender høy, lang i fronten og med en dyp gjord som ga lovord om god utholdenhet og benene hennes var perfekt proporsjonerte, med korte ankler og en god vinkel til hovskjegget. Skuldrene skrånte pent ned og lendet var nøyaktig på den samme høyden som hennes værhår. Hun hadde like pene linjer som Pips, eller enda bedre.
(…)
Hun hadde en god gange, men Matt mønstret henne nøye. Tennene hennes fortalte at Fearnim hadde vært så ærlig som man kunne forvente om alderen hennes – bare en tosk løy spesielt mye om en hests alder, om ikke kjøperen selv var en tosk, selv om det var overraskende mange selgere som trodde nettopp det – og ørene hennes reiste seg mot ham da han strøk nesen hennes mens han inspiserte øynene hennes. De var rene og klare og frie for slim. Han lette nøye etter uvanlig varme ledd eller hevelser, men kunne ikke finne noen. Det var ikke et eneste hint om skade, sår eller ringorm noe sted på hele hoppen. Han kunne lett få plass til sin knyttneve mellom brystkassen og albuen hennes – hun kom til å ha et langt steg – og han kunne så vidt få plass til håndflaten mellom det siste ribbenet og hoften. Hun kom til å være hardfør, og det var usannsynlig at hun kom til å strekke en sene hvis hun måtte være hurtig.
2.
Solen sto kun en knyttneve over horisonten i øst, og flere av de landbundne fartøyene var på vei mot de lange moloene som beskyttet Illians havn. Et av fartøyene hadde tre master og noe som minnet om en høy rigg. Alle seilene var i orden, men hun satt lavt i vannet og virket vanskelig å styre, rullende sakte gjennom sjøen så sjøsprøyten sto i stede for å skjære grasiøst gjennom bølgene som hun skulle ha gjort. De fleste hadde lave rigger med deres triangulære seil på høye bommer.
(…)
Handelsbåter omringet også de massive Seanchansk-bygde fartøyene, dusin på dusin av dem som hadde blitt brukt i den store Flukten fra Ebou Dar. Sa du Flukten, så skjønte alle hvilken flukt du mente på. De var noen store, nedskrånende skip, med dobbelt så brede bommer som på en raker, eller større. Kanskje passende for å slå seg gjennom tung sjø, men underlig rigget, med rare ribb-seil som var for stive for ordentlig setting.
Forslag 4
1.
En hingst ville ikke tjene hensiktene hans. Ikke alle dyrene han undersøkte hadde smale liv eller lange leggben, men ingen passet til det formålet han hadde i tankene. Men så kom han til en trang stall som var klemt inne mellom det store steinvertshuset De Tolv Saltbrønner og en teppemakers butikk.
[...]
Den svarte og hvite hoppa var bundet utenfor båsen sin mens en stallgutt skiftet høy, og hun sto stødig, med ørene vridd forover, som om hun var på vakt. Hun var omtrent femten håndsbredder høy, med en lang front, en dyp bringe som lovet utholdenhet, og beina hennes var perfekt proporsjonert, med korte leggbein og en god vinkel på anklene. Skuldrene hennes skrånet fint, og krysset hennes var akkurat på høyde med nakkegropa dens. Hun hadde like gode linjer som Pips, eller kanskje til og med bedre.
[...]
Hun gikk godt, men Matt inspiserte henne fortsatt nøye. Tennene hennes fortalte ham at Fearnim hadde vært tilstrekkelig ærlig om alderen hennes -- bare en tåpe løy overdrevent om en hests alder med mindre kjøperen selv var en tåpe, dog, det var overraskende hvor mange selgere som trodde at kjøpere var akkurat det -- og hun spisset ører mot ham da han strøk mulen hennes mens han sjekket øynene hennes. De var klare og skinnende, helt uten slim. Han følte på beina hennes uten å finne noen varme eller hovne områder. Det var ingen spor etter skader eller gnagsår, eller etter ringorm, noe sted på henne. Han kunne enkelt få neven sin mellom ribbena og albuen hennes -- hun ville ha et langt steg -- og var knapt i stand til å presse inn ei flat hånd mellom det siste ribbenet hennes og spissen på hofta hennes. Hun ville være hardfør, og det var lite sannsynlig at hun ville forstrekke ei sene hvis hun løp raskt.
2.
Sola stod bare en nevehøyde over horisonten i øst, og flere fartøyer med kurs for land beveget seg mot den lange bølgebryteren som bevoktet Illians havn. En hadde tre master og ligna på en høyrigger. Alle hovedseilene var firkanta, men skipet var lite elegant og ble dårlig behandla, der det banka seg vei på tvers av de lave bølgene heller enn å skjære gjennom dem. De skipene var små og lavriggede, med triangulære seil på høye bommer.
[...]
Små forsyningsskip omringa også de massive Seanchan-bygde fartøyene, dusin på dusin av dem, som var blitt brukt i Flukten. Det var det den ble kalt nå, den store Flukten fra Ebou Dar. Si ”Flukten”, og ingen spurte hvilken flukt du mente. De var store ting, med bratte bauger og minst dobbelt så stor dekksbredde som rakerne, kanskje skapte for å banke seg vei gjennom tung sjø, men underlig rigga og med merkelige ribber i seilene, som gjorde dem for stive for vanlige innstillinger.
Du stemmer på denne formen, hvor du plusser på 1 hvor du velger å plasere din stemme, ellers ingen spam i denne tråden takk!:
Forslag 1 ----0 Her stemte jeg! (for eksempel)
Forslag 2 ----0
Forslag 3 ----0
Forslag 4 ----0
<her kan du skrive noen få setninger om hvorfor du stemte hva du gjorde>
edit: glemte å nevne, ikke lov til å stemme på seg selv. Jeg kommer til å sjekke!
