Å være eller ikke være

[Eirin]

Jeg tror ikke på noe materielt (skrives det sånn?) liv etter døden, men jeg tror vel at det finnes en himmel og et helvete. Det er litt godt å tenke på at du skal få møte de du har mistet igjen.

Døden er en veldig naturlig del av livet, så jeg er nok ikke redd for døden, men jeg liker den ikke. Fem begravelser gjør liksom noe med livssynet ens.

[mareiney]

Jeg er ikke redd for døden, jeg er faktisk nyskjerrig på hva som skjer når du er død, når du ikke puster mer, ikke tenker. Det kan vel ikke bare være over vel? Men jeg vil ikke dø, for jeg liker kjempegodt å leve, ha det hyggelig med venner, trøste når noen er lei seg, krangle(det er nødvendig å heve stemmen noen/mange ganger ) og å sove. ( det er kjempegøy, jeg elsker å drømme, det er som å leve i en helt annen verden for en natt )

Når alt kommer til alt så tror jeg vi skal gjøre så mye vi kan på den korte tiden vi lever, og så se hva som kommer etterpå.

[Princess]

Jeg mener man bare burde smile gjennom hele livet til man dør, og til forandring noen få ganger være sur.

Du vil ikke være lei deg, men sur? Man har godt av å gråte ut litt, og tristhet er en veldig naturlig følelse. Det betyr at man føler for noen, eller noe. Er man derimot sur, betyr det at man har blitt fornærmet av noen, eller noe har gått feil vei på en annen måte.

Heller trist enn sur, any time.

Jeg blir ikke lei meg, enkelt og greit. Jeg ser ikke vitsen i å sitte å sutre over noen/noe man ikke kan få tilbake. Jeg sa ikke at jeg blir sur når jeg "burde" blitt lei meg, men at jeg heller bare er glad som ellers og sur når det passer meg.

Heller sur enn trist, any time.

[Eirin]

Vil det si at du ikke har andre følelser enn glad og sur?

Psykologent til Tove(stemamma) sier nemlig at alle mennesken har ti forskjellige følelse og at disse alltid vil finne en måte å vise seg, uansett hvor godt en skjuler dem. Hvis du skjønner?

[Mayorearth]

Jeg skjønte ikke, kan du forklare?

[Princess]

Vil det si at du ikke har andre følelser enn glad og sur?

Psykologent til Tove(stemamma) sier nemlig at alle mennesken har ti forskjellige følelse og at disse alltid vil finne en måte å vise seg, uansett hvor godt en skjuler dem. Hvis du skjønner?

Såklart har jeg andre følelser også men jeg trenger ikke vise dem, eller føle dem, blablabla, og er for det meste glad. Jeg ser ingen vits i å være trist, og gidder derfor ikke bruke tid på det, når jeg heller kan være glad.

[Eirin]

Jeg skjønte ikke, kan du forklare?

Jo, et menneske har ti definerte følelser:
-glede
-sinne
-sorg
-skam
-frykt
pluss fem til som jeg ikke husker akuratt nå.

Disse følelsene vil alltid vises på en eller annen måte, uansett hvor hardt en prøver å ikke vise dem.

[Stine]

Jeg ser ingen vits i å være trist, og gidder derfor ikke bruke tid på det, når jeg heller kan være glad.

så det å være trist eller glad fremstår som et bevisst valg for deg?
interessant..,

[stefan_hoy]

Helt enig med Stine. Du er et menneske, ikke sant Princess? Skjønner for så vidt poenget ditt med å fokusere på det positive, men det å hevde at man kan avskrive enkelte følelser, det er selvbedrag.

Jeg er agnostiker, men tror bestemt ikke på helvete. Vi har til syvende og sist ikke valgt selv å bli født, derfor har vi ikke tatt imot en "gave". En gave er noe man tar imot selv, ikke noe som er "påtvunget" en.

Dermed står man ikke til ansvar for et teorietisk noe som "har gitt deg livet", fordi man ikke har valgt selv å ta imot livet. Derfor kan man ikke bli dømt om man misbruker livet, det være seg enten ved selvmord eller drap.

Slik lyder min foruft. Er slett ikke redd for å dø heller, dumt å være redd for noe som er det eneste sikre som skjer alt levende.

[Ceres]

Livet er noe vi har her og naa, og doden er noe som kommer en eller annen gang. Den er en avslutningen paa planen. Har alltid en plan. Hva skjer naar jeg har gjort ferdig middagen? Naar jeg er ferdig i Thailand? Naar jeg er ferdig aa reise? Naar jeg er ferdig aa studere? ... Ikke alltid man gjennomfoerer den foerste planen, men det er alltid tanker om framtida. Med doeden stopper livet. Planene opphoerer. Enkelt og greit, uhyggelig og trist. Da ser man ikke igjen de menneskene man elsker, og da gjoer man aldri igjen noe man ikke burde eller skulle. Men slik er det altsaa, og det er en av de tingene vi ikke kan gjoere noe saerlig med. Derfor lever jeg naa, og doer naar tiden er inne. Forhaapentligvis naar jeg har gjort hva jeg kom for aa gjoere. Hva det er vet jeg ikke.

Jeg er ingen synder av natur. Jeg ble ikke foedt syndig. Og jeg maa ikke be om tilgivelse for min eksistens ovenfor en hoeyere makt. For min egen samvittighets skyld vil jeg oppfoere meg paa en maate som baade er nyttig for samfunnet og som er hyggelig mot menneskene rundt meg. Jeg vil gjoere mitt beste for at jorda vil vaere like vakker naar jeg doer som da jeg ble foedt, eller vakrere, dersom det er mulig. Jeg vil gjoere mitt beste for aa hjelpe. Og jeg vil nyte god mat, vin, venner, familie, sol og alt annet jeg har lyst til aa nyte. Men jeg vil ikke nyte paa en slik maate at det skader andre. Det er ikke en nytelse jeg vil sette pris paa i lengden.

Jeg vil ikke fornaerme andre ved aa si at Gud ikke eksisterer. Eller livssjelen. Det er ikke fordi jeg ikke mener at vi nok er alene her - atomer og molekyler tilfeldighetene har spunnet sammen - men fordi jeg vet at vi alle har behov for troest og tiltro til framtida. At man kan finne mening i noe hoeyere enn menneskeheten er det naturligste i verden, og har forekommet i saa og si alle samfunn paa en eller annen maate. Kanskje vil jeg ogsaa i framtida ha behov for aa henvende meg til "noe". Hvem kjenner vel seg selv saa godt? Kanskje kommer det perioder der man foeler at doeden er skremmende over alt annet. Hva er da ikke bedre enn aa foele at noe er der for aa ta i mot deg? Et liv etter doeden. Og hvem vet, kanskje er det det ogsaa.

Dette var en tung post, foeler jeg. En ting vil jeg imidlertid kommentere foer jeg gir meg. Hinduismen. Lotta nevnte at det var en fin tankegang som ville gjoere at folk behandlet hverandre bedre. Oensker bare aa spoerre om han har hoert om kastesystemet som fortsatt eksisterer i India? Inda er der hvor hinduisme er mest utbredt, i flere former, selvsagt... (Eller kanskje siktet du til budhismen? Eller kanskje bare til selve tankegangen?)

Uansett, flott traad Stefan Hoy!

[Princess]

Jeg ser ingen vits i å være trist, og gidder derfor ikke bruke tid på det, når jeg heller kan være glad.

så det å være trist eller glad fremstår som et bevisst valg for deg?
interessant..,

På en måte gjør det det, men nå har jeg ikke vært trist på en stund så nå kommer ikke "tristheten" automatisk, men må "påkalles" om jeg vil være trist. Jeg ser ikke på det som en svakhet, men heller en fin ting. Jeg kan velge å skule det jeg ønsker, og kan velge selv hvilket humør jeg vil være i.

Helt enig med Stine. Du er et menneske, ikke sant Princess? Skjønner for så vidt poenget ditt med å fokusere på det positive, men det å hevde at man kan avskrive enkelte følelser, det er selvbedrag.

Jeg ser ikke på det som selvbedrag men heller en svakhet hos dere andre som ikke kan gjøre det jeg gjør. Jeg har mange fordeler dere ikke har ved å ha denne evnen.

[Lothair Mantelar]

Dette var en tung post, foeler jeg. En ting vil jeg imidlertid kommentere foer jeg gir meg. Hinduismen. Lotta nevnte at det var en fin tankegang som ville gjoere at folk behandlet hverandre bedre. Oensker bare aa spoerre om han har hoert om kastesystemet som fortsatt eksisterer i India? Inda er der hvor hinduisme er mest utbredt, i flere former, selvsagt... (Eller kanskje siktet du til budhismen? Eller kanskje bare til selve tankegangen?)

Uansett, flott traad Stefan Hoy!

Ikke at Stefan Hoy ikke fortjener honør, men det var vel strengt tatt Lothar som sparket kampen i gang.

Jeg siktet til tankegangen. Mennesket er ingen perfekt skapning, og det er også det som gjør oss mennesklige. En feil vi alle lider av er at vi er fundamentalt egoistiske, uansett hvor god intensjonen var i utgangspunktet. Den Gyldne Regel og ideen om at vi alle er av den samme "verdensjelen" appelerer til å min egoisme; jeg vil oppføre meg fint mot alle andre mennesker, dyr og ting. Skulle jeg ikke gjøre det, ville det være det samme som å skyte seg selv i foten. Hvem vil vel at man skal sulte eller bli mobbet. Gjør jeg det mot andre mennesker, gjør jeg det mot meg selv.

Fresten: Hyggelig å høre fra deg, søssa.

[stefan_hoy]

Ikke at Stefan Hoy ikke fortjener honør, men det var vel strengt tatt Lothar som sparket kampen i gang.

Jeg tar æren uansett

Jeg ser ikke på det som selvbedrag men heller en svakhet hos dere andre som ikke kan gjøre det jeg gjør. Jeg har mange fordeler dere ikke har ved å ha denne evnen.

Er dette noe du kunne lært bort, tror du?

[Princess]

Desverre Hoy, så tror jeg nok ikke det Du må nok lære deg det selv eller bare leve med at du ikke er like stilig som meg

[Moiraine Sedai]

Det var et veldig godt innlegg, Ceres. Jeg er enig i det meste.

Jeg tror ikke på noen gud, jeg tror på "atomer og molekyler tilfeldighetene har spunnet sammen ", bare ikke at tilfeldighetene er skyldige, men regler. Hvem/hva som har bestemt reglene lar jeg som oftest være å tenke på. Det bare er sånn

Jeg respekterer absolutt de som har en religion, og jeg forstår hvorfor. Men her jeg er i dag, er det utenkelig for meg å bli religiøs, men som Ceres utelukker jeg ikke at jeg kan bli det i framtiden.