Så Persuit of Happyness i går på kino. Will Smith i en seriøs rolle. Det var et syn. Han gjorde det imidlertid ganske bra. Filmen var hyggelig. Den var imidlertid litt vel sukkersøt mot slutten, og litt lang. Men absolutt verdt en aften. Karakter: 7/10.
Ondskapen? Den har jeg sett på en-manns-teater. Han var veldig flink, han gutten, men selve følelsen etterpå var at det var altfor stykkete og oppdelt til å få med seg handlingen. Ikke at jeg tror det er forfatteren sin skyld.
Jeg har og sett det som en-manns-teater(bindestreker ), men jeg tror jeg aldri har sett noe så bra i hele mitt liv. Fyren som spilte var utrolig flink, og gav meg skikkelig lyst til å lese boka. Ikke at det har blitt noe av det, men den står da på lista mi.
Loke: Odin, kvifor blir eg alltid med-offer for din svinaktig dårleg karma?
Odin: Min teori? Fordi du sparker svære, øksebærende sumerere i skrittet.
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Jeg får meg ikke til å se slike filmer. Det er for nært. Selve hendelsen, altså. Både de filmene om 9/11 og den om tsunamien. Jeg synes ikke slikt er hyggelig i det hele tatt, selv om filmen kanskje er bra. Jeg får meg virkelig ikke til å gå og se slikt.
For meg kom WTC i akkurat rett tidspunkt. 9/11 er såpass langt unna tidsmessig at følelsene har komt i bakgrunnen, og denne filmen vekket dem til live og ga meg et nytt inntrykk av hendelsen. Men dette er selvsagt noe man må kjenne på selv, men når du finner det mulig så bør du sjekke ut WTC.
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Jeg så The Three Burials of Melquiades Estrada her om dagen. Fantastisk film som jeg gledet meg stort over. En vidundrelig, vakker og overraskende film. Den var vel først og fremst et herlig avbrekk fra lange jentekvelder med filmer som Save the Last Dance, Dirty Dancing 2 og liknende, men jeg elsket den virkerlig. Til tross for at jeg ble litt rastløs og overtrøtt etter å ha sett litt over halve filmen.
En film jeg uten forlegenhet kunne anbefale til enhver som undres over hva de skal innvestere sine sårt oppsparte filmpenger på.
Du finner idioter over alt. På hele kloden.
Jeg sier ofte til meg selv: Malin, du er ikke alene.