Kjetil wrote:Har du lest tieren da? Rand er mer med i tDR enn CoT. Slutten i tDR er jo forørvig fantastisk.
Hele Den Gjenfødte Dragen er fantastisk. I tillegg til at det er flott at Perrin får litt flere POVer, har den noen gode scener med Matt (ikke bare "gode"; det er seriens beste Matt-scener i denne boka), samt at delene om The Golden Girls i Tårnet er blant de bedre sekvensene hvor den gjengen står i fokus. Legger vi til den ubeskrivelig kule slutten, har vi faktisk en av seriens beste bøker her, faktisk.
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
Kjetil wrote:Har du lest tieren da? Rand er mer med i tDR enn CoT. Slutten i tDR er jo forørvig fantastisk.
Hele Den Gjenfødte Dragen er fantastisk. I tillegg til at det er flott at Perrin får litt flere POVer, har den noen gode scener med Matt (ikke bare "gode"; det er seriens beste Matt-scener i denne boka), samt at delene om The Golden Girls i Tårnet er blant de bedre sekvensene hvor den gjengen står i fokus. Legger vi til den ubeskrivelig kule slutten, har vi faktisk en av seriens beste bøker her, faktisk.
Får vel si meg enig i det meste, selv om jeg synes Perrin blir mye bedre i neste, og Mat blir bedre i de siste bøkene. The golden girls er ikke blitt så plagsomme enda, så det var igrunnen spennende lesning, spesielt siden de hadde noe med hovedplottet å gjøre, men husker godt når jeg leste den første gang at jeg irriterte meg grønn siden det var så lite om Rand.
Jepp, Perrin er naturligvis best i Skyggen Stiger (eller hva det nå er oversettelsen heter), men det er jo i Den Gjenfødte Dragen at grunnlaget for gromheta i SS legges, spør du meg. Hva angår Matt, trekker han jo fordel av den herlige dynamikken mellom ham og Thom, både i DGD og de senere bøkene. Jeg tror dette er en av grunnene til at Matt framstår som så kul i disse bøkene. I de senere har han blitt mer verdensvant, og det er vel en smakssak hva man foretrekker; den livsvante levemannen, eller den uerfarne men ivrige bondetampen...
Personlig syntes jeg ikke det gjorde så mye at det var så få direkte Rand-scener; han var jo hovedpersonen selv om vi knapt ser noe til ham mellom begynnelse og slutt.
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
*tørke støv* Denne tråden fortjener og en gjenoppliving for alle oss som ikke har vært med tidligere
Jeg stemte tPoD, fordi den mangler det virkelige høydepunktet og avslutning av boka, ikke som jeg kommer på i hvert fall. Valget sto mellom den og CoT, ville stemt på begge
De syv første bøkene og niern har klare avslutninger og høydepunkt på slutten av boka. Tiern har jo sekvensen med Egwene, mens bok 11 har flere ting som skjer mot slutten.
Det er jo en del som skjer i bok 8 og, med Vindskålen og Rand vs. Seanchanerne, men den når ikke helt opp.
Vil avslutte med at alle bøkene er bra likevel
Ja, er det ikke Dolkenes Sti som har scena der Matt, Elayne og gjengen drar for å hente Vindens Bolle (eller hva det nå er Morten har valgt å kalle den), bare for å bli overraska av Gholamen? Jo mener det er det, og det er da et klimaks of sorts?
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
