"The Blade Itself: Book One of the First Law"
av Joe Abercrombie
421 sider lang
Tilgjengelig i Tradebackformat
Tilgjengelig kun på engelsk
TBI er den første boken av en lovet trilogi. Den omhandler et Land kalt "The Union" og dens kamp mot kreftene som truer med å beseire det.
The Union, som en gang var et sterkt land med veltrente soldatet og smarte fyrster, har nå blitt et arrogant og pompøst land. De ser ned på alle som ikke er fra unionen som brutale apekatter.
I nord har en høvding greid å samle villmennene til et rike, og nå har han sett seg ut Angland, den nordligste delen av unionen, som hans neste mål.
I sør har keiseren av Ghurkul reist seg fra det sviende nederlaget han lidde, og hevnens time er kommet. Unionen trues både fra nord og sør, og de inkompetente fyrstene skjønner fint lite av hva som foregår.
Dette er hovedplottet i den første boken, men det er ikke det leserene får høre mest om. Boka er meget avhengig av sine spesielle karakterer, som alle har sine egne agendaer og skjebner. Tre av de mest framtredende er Sand dan Glokta, Jezal dan Luthar og Logen "The Bloody Nine" Ninefingers.
Sand dan Glokta er et midre betydningsfult medlem av "the Inquisiton". Han ble torturert av Keiseren av Ghurkul i den forrige krigen, og lever nå som et mennesklig vrak som ikke finner glede i noe. Ironisk nok er han selv blitt en torturist, og nå har han blitt satt på et oppdrag for å avsløre et komplott mot Kongen.
Jezal dan Luthar er den mest arrogante, dummeste, mest pompøse, "stick up in the ass" karakteren jeg noen gang har lest (dette er en god ting!). Han er kaptein i kongens arme, og trener hardt for å vinne Konkurransen. Eller, han skulle ha trent hardt, men han gidder ikke. Han er historiens beste skrevet karakter, ev virkelig godt gjennomført drittsekk på alle måter.
Logen Ninefingers var villmennenes konge sin "førstesverd" og sloss utallige andre førstesverd. Logen vant alle kampene, men ble til slutt lei av Bethod (kongen), og gjør opprør. Han blir vist nåde av Bethod, men da han kommer hjem har Shankaene (TBI sine orker/trolloker) drept hele familien hans. Han blir selv overfalt av Shankaene, men klarer så vidt å unnslippe. Han setter nå kursen mot Bayaz, første trollmannen, i håp om at han på en eller annen måte skal kunne ta hevn over Shankaene og Bethod. Bayaz er en viktig karakter i historien, men han kommer til å bli mer framtredene i de to neste bøkene.
TBI er en dårlig bok, med noen lyspunkt. Noen kapittler kan være fengende og historien i seg selv kunne ha klart seg godt i hendene på en annen forfatter. TBI innehar noen av det dårligste prosaen jeg har kommet borti. Heldigvis for boka så inneholder den lite prosa og mest handling, noe Abercrombie klarer godt å skrive.
Spesielt bruken av "fuck" er overdrevet i boka. Jeg har ingenting i mot banneord i bøker. I Malazan bøkene finner jeg dem morsomme og et godt krydder til historien. TBI sine banneord virker mer kvalmende og ovrerflødige. Abercrombie kunne godt ha funnet på noen nye skjellsord i stede for "cunt" og "fucker".
Hadde det ikke vært for de o.k. karakterene i TBI, hadde denne boka aldri vært utgitt. Om jeg gidder å lese bok nr. 2 i serien tviler jeg på. Det er sjelden man leser virkelig dårlige bøker, men det er det TBI er, og den eneste grunnen til å fortsette hadde vært for å se hva som skjedde med Jezal, Glokta og Logen. De virker ikke statiske, men dynamikken i dem har til nå vært veldig liten.
Det virker som Abercrombie har prøvd å lage sin egen "Sword of Truth" eller "WoT", men har mislyktes med å skrive boka. Jeg fant ikke et eneste godt sitat i boka, og jeg er vanligvis nokså flink til å plukke dem ut.
Jeg gir boka en sterk 5/10.
Jeg leste den ferdig på trass
The Blade Itself: Book One of the First Law- Joe Abercrombie
Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren, Loki
-
- Kaptein-General
- Posts: 1530
- Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
- Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.
The Blade Itself: Book One of the First Law- Joe Abercrombie
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
-
- Kaptein-General
- Posts: 1530
- Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
- Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.
Det verste er at jeg ble bare mer og mer skuffet jo lenger jeg leste. Denne boka har opplevd å bli hypet nesten like mye som TLOLL, og folk mente at den var nesten like bra.Terje wrote:Naaw, og så jeg som hadde gleda meg litt til å lese denne. Men hvis den er så dårlig som du påstår, tror jeg heller jeg investerer tida og pengene mine i andre bøker, som f.eks. mitt lille "tilbake-til-fortiden"-prosjekt...
Det finnes garantert fantasybøker der ute som det er mer verdi i å lese. Denn boka er intet mer enn forgyllet kiosklitteratur, og bør ikke behandles som noe annet.
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Er ikkje fullt så negativ som Lotta, men jau, du kan finne betre seriar enn dette. Eg har berre lese fyrste trilogien, ikkje det som er komme etterpå, men er meint til å lese vidare ein vakker dag. Karakterane er rimeleg formulaiske, men har i alle fall litt djupn. Den klart mest interessante karakteren er Glokta, resten er varierande grader av sett-det-før, men ofte gode nok vriar til at ein ikkje kan halde det særleg i mot dei. Der serien fell litt flatt for meg er difor på plottfronten. Den er ikkje akkurat ekstremt forutsigbar, men den kjennest heller ikkje original, og dei fleste nasjonane og kulturane som blir vitja er òg kjente slagarar frå andre bøker i sjangeren. Mange plottvriar som skal vere store avsløringar i tredjeboka kjentest dessutan for meg som antiklimaks, så det ga litt avsmak.
Når alle desse småklagene så er sagt leste eg bøkene svært fort til meg å vere, så dei er absolutt lesverdige og har driv. Men dei er for valdelege og (som Lotta seier) obskøne til å fungere som introduksjonsbøker til sjangeren for yngre lesarar, og har ikkje nok djupn til å konkurrere med meir originale historiar som Locke Lamora eller Strange & Mr Norrell eller meir komplekse univers som Malazan eller Song of Ice and Fire.
Når alle desse småklagene så er sagt leste eg bøkene svært fort til meg å vere, så dei er absolutt lesverdige og har driv. Men dei er for valdelege og (som Lotta seier) obskøne til å fungere som introduksjonsbøker til sjangeren for yngre lesarar, og har ikkje nok djupn til å konkurrere med meir originale historiar som Locke Lamora eller Strange & Mr Norrell eller meir komplekse univers som Malazan eller Song of Ice and Fire.