Danya wrote:til det første du spurte om. har engelsk bedre flyt en norsk? Jeg mener det, det er min personlige mening, og jeg må få lov til å ha den. så det står jeg for. sorry hvis du ikke er enig, men det får så være.
Det var påstanden om at engelsk er så mye rikere enn norsk jeg påpekte. Det er ikke nødvendigvis det samme som flyt. Men hva mener du med flyt? Har engelsk en eller annen iboende egenskap som gjør at det flyter bedre enn norsk?
Danya wrote:nummer to.
for det meste at de er oversatt. vi oversetter da ikke stedsnavn irl? sier vi Englenes By når vi prater om Los Angeles? nei, vi gjør ikke det. vi sier Los Angeles fordi det er det byen heter.
Du overser et viktig poeng, nemlig at realistisk og fantastisk litteratur ikke alltid kan behandles likt når det gjelder oversettelse. Jeg limer inn et innlegg jeg skrev på et annet forum om akkurat dette med oversettelse av navn i fantastisk litteratur:
***
Siderius skrev:
oversette særnavn kan aldri begrunnes...
---
Hm, det var da pussig... Jeg kunne sverget på at jeg fint kan begrunne hvorfor jeg har oversatt navn der jeg har gjort det. Skal vi se:
"Det er det samme som å oversette Larsen med letlate..."
-- Nei, det er det ikke. Ikke hvis Larsen er en person i en bok hvor handlingen foregår i vår verden. Her er min begrunnelse:
De som er sterkt imot oversettelse av navn, kommer gjerne med argumenter à la "Hvis Mr. Brown besøker Norge, heter han fremdeles Mr. Brown og ikke herr Brun." Dette er jeg enig i, hvis man her snakker om en Mr. Brown i den virkelige verden. Men hvis Mr. Brown opptrer i en oppdiktet verden som ikke har spesielle tilknytninger til en engelskspråklig virkelighet utover det at forfatteren tilfeldigvis er engelskspråklig, er det ikke så opplagt lenger. Det er ofte sånn i fantasylitteratur at det er en stilltiende (og i noen tilfeller uttalt) overenskomst mellom forfatteren og leseren om at det språket som snakkes i den aktuelle bokas oppdiktede verden, ikke *egentlig* er engelsk; engelsk er bare brukt for å gjengi det fremmede språket som liksom snakkes i denne verdenen, fordi forfatteren er engelskspråklig.
Slik er det i hvert fall med bl.a. Robert Jordan, som jeg oversetter. Han har selv uttalt at han (liksom) har "oversatt" romanpersonenes språk -- og navn -- til engelsk. Derfor bør de oversettes til norsk, spansk, svensk osv., alt ettersom. Eller når Terry Brooks skriver om "Rainbow Lake" i en av sine bøker -- mener han da at stedet virkelig heter Rainbow Lake, eller er dette engelske navnet kun brukt for å gjengi stedets *egentlige* navn? Jeg mener det siste, altså at engelsk i slike sammenhenger ofte er brukt kun fordi det er forfatterens morsmål. Hvis Michael Ende hadde vært engelsk eller amerikansk istedenfor tysk, ville han sannsynligvis ha brukt navn som "the Ivory Tower" og "the Silver Mountains" istedenfor "der Elfenbeinsturm" og "die Silberbergen" da han skrev "Den uendelige historien". Han brukte tysk fordi han tilfeldigvis var tysk.
I det hele tatt er det (ofte, ikke alltid) forskjeller mellom fantastisk og realistisk litteratur når det gjelder oversettelsesstrategier. Står det "the murder was committed in Church Street" i en kriminalroman hvor handlingen foregår i London, vil jeg forvente at det står "Church Street" i oversettelsen også. Men står den samme setningen i en fantasybok hvor handlingen foregår i en oppdiktet verden uten spesielle engelske referanser, ville jeg foretrekke at det ble oversatt. Hvis ikke, kan det gi for sterke assosiasjoner til en engelskspråklig virkelighet, noe som kan være direkte misvisende. Men det finnes alltid unntak, og det er ikke alltid oversettelsesstrategien er like opplagt. Ta f.eks. Orson Scott Cards bøker om Alvin Maker, hvor handlingen foregår i en alternativ amerikansk nybyggerverden som ligner den historiske -- men med viktige forskjeller: Det har ikke vært noen revolusjon, det finnes derfor ikke noe forent USA, George Washington er hengt for forræderi osv. Og ikke minst: Det finnes magi. Hva da med oversettelse? Navn på historiske personer, som George Washington, er vel greie: De bør få stå uforandret. Men hva med etternavnet til hovedpersonen Alvin? Det er meningsbærende hele veien. Som liten har han navnet Miller, fordi han er sønn av en møller. Så blir han smedlærling: Smith. Til slutt blir han Maker. Skal han hete Miller eller Møller? Og Maker står i kontrast til "the Unmaker", som representerer de onde kreftene i serien. Kan man bruke "Skaper" når man har brukt "Miller" og "Smith"? Det forekommer også andre navn som det knytter seg tilsvarende problemer til, f.eks. Peggy Guester (boarding home/guesthouse), Peggy Learner (lærer?).
Altså: Etter min mening kan man ikke kategorisk si at navn aldri skal oversettes. Det kommer an på hvilke rammer og hva slags nomenklatursystem forfatteren legger opp til. Noen ganger er det absolutt det riktigste, noen ganger er det helt feil. Men mange som drøfter dette temaet, glemmer gjerne at fantastisk litteratur og realistisk litteratur ikke alltid kan behandles likt når det gjelder oversettelse. Det forundrer meg egentlig litt.
Et annet eksempel er Tolkien, som allerede har vært nevnt i denne debatten. Det er helt riktig at Tolkien skrev instrukser til oversettere hvor han sier at engelske egennavn i Ringenes Herre skal oversettes. Hvis oversetteren velger å se helt bort fra dette, vil det etter min oppfatning være en form for manglende respekt for originalen og de føringene den legger. Lar man være å oversette navnene, betyr det at man unnlater å gjengi i oversettelsen en dimensjon ved originalen som forfatteren la mye arbeid i og selv mente var svært sentral, heller enn å oversette navnene og på den måten overføre denne dimensjonen til oversettelsen slik at den blir mest mulig nøyaktig også på det området. Å kun gjengi *en del* av originalens omhyggelig utarbeidede nomenklatursystem ville være å være mindre trofast mot originalen.
Hilsen Morten,
oversetter
***
Danya wrote:nummer tre.
Nå er det noen år siden jeg leste Belgariad på norsk, så jeg kan desverre ikke komme med konkrete eksempler her heller. det eneste jeg kan si er den tidligere nevnte flyten. men der er vi allerede uenige, så den lar jeg ligge. og angående den danske oversettelsen av Ringenes Herre, så er den så dårlig at du ikke trenger å lese den heller. selv Tolkien sa at det var den verste overettelsen.
Her tror jeg nok du forveksler den danske med den første svenske oversettelsen.
Den fikk slakt av Tolkien, ja -- og det med god grunn -- men at han skal sagt at den danske var den verste, kan jeg ikke huske, og jeg har lest mye om temaet Tolkien og oversettelse. Husker du hvor du har lest dette?
Danya wrote:nummer fire.
det er bare en ting jeg gjør. jeg har sterke meninger og står for de meningene. det skal mye til får å få meg til å endre syn. for noen er det et negativt trekk, for andre et positivt et. det har helt å gjøre med hvordan du er.
Å ha meninger er det da ikke noe galt med, men det er forskjell på det og å kverulere.
Danya wrote:og til slutt.
selvfølgelig kan vi ta det her. tenkte bare at denne diskusjonen kan dra litt ut, og jeg ville ikke kjede de andre med mine meninger på dette temaet, som for å si det helt ærlig, er et ganske trivielt et. (igjen, dette er kun min mening)
Å, dette er da langt mindre trivielt enn mye annet som diskuteres her på forumet, synes jeg.

Noen synes dette er interessant, andre ikke, akkurat som med alle andre temaer her.