Posted: Fri Apr 18, 2008 17:34
Kjapt om emo: Første emobandet var Rites of Spring (sjekk ut plata "End on end"). Emo utviklet seg sammen med post-hardcore ut ifra hardcore punk scenen som fantes i USA på starten av 80-tallet (eksempler på hardcorepunk band er Black Flag og Minor Threat for å ta de mest kjente). De det er snakk om ble lei av den endeløse fokuset på politikk og seriøse ting (emo-banda) og den ganske så etterhvert ensformige musikken (post-hardcore).
De tidligste emo-banda fokuserte først og fremst på det søkende og det indre (i motsetning til det ofte konsise og ytre i hardcorepunken), her kommer selvfølgelig følelser inn, som da er det "hovedtemaet" man finner i emo, også den dag i dag. At det da blir akkurat kjærlighet er også en ganske naturlig forlengelse, men det var så absolutt ikke bare kjærlighet (vunnet/tapt/ille etc.) de sang om.
Det var heller ikke bare tekstene som var søkende, ofte kan selve musikken være "søkende", eller ihvertfall såpass søkende punk-musikk kan være. I hvertfall var det følelsesladet. Kanskje best kjent med vokalisten som synger med "hjerte utpå skjorta", og fra helt rolig til øredøvende skriking.
Utover 90-tallet roa akkurat hardcore-punk innslaget seg litt, og det blanda seg mer med alternativ rock/indie rock. Men fortsatt var det følelser og søking som var i fokus. Det er ofte det kontrastrike som blir praktisert her, med kontrastene soft-hardt både musikalsk og vokalmessig.
Enda videre utover 90tallet roa emo-musikken seg ned et par hakk og blanda seg mer med drømme-rock og punk-pop, og da begynte musikkbransjen å virkelig legge merke til sjangeren, siden særlg ungdom likte det: Det var ofte ganske lett-melodisk å høre på, tekstene kunne man kjenne seg igjen i, og det var også ballader. Disse banda fikk mye spilletid på amerikanske universitetsradioer og tenåringsfilmer.
Så på 2000-tallet kom egentlig mye av post-hardcore delen inn, ved at mange band flørta mye mer med metal og hardere rock, og mer skriking i tekstene (post-hardcore har både skriking og "vanlig" synging, mens screamo har bare skriking), men samtidig fortsatte mange av banda som spilte den "varianten" med punk-pop. Det var mest med de banda som blanda inn mer metal o.l. at de mer dystre sidene av følelser blusset opp.
I dag er det aldeles ikke lett å skulle karakterisere emo som en egen sjanger eller stil. Sånn som det er med mange musikksjangre er emo-sjangeren blitt utvannet, og mange nye impulser spiller inn.
I dag kan man kanskje snakke om noen band som fremmer de forskjellige emo-"stilene" enn andre: emo-punk-pop: Jimmy Eat World og Fall Out Boy. Litt hardere: My Chemical Romance (overall er det hardere enn de tidligere nevnte!). Metal/hardrock inspirert: Atreyu.
Det man i dag ofte kaller "emoer" er egentlig en sub-kultur, som jeg i langt større grad mener er en pop-gothisk væremåte og klesstil. Den har i hvertfall ikke mye mer emo-sjangeren sånn i utgangspunktet å gjøre.
Jeg vil presisere at dette er min egen oppfatning av emo-sjangeren og dens utvikling, men jeg vil påsta at jeg etterhvert har begynt å få en temmelig grei oversikt, også på tidlig emo. En nyttig side man så absolutt bør sjekke ut om du vil vite om oppkomsten av sjangeren og de første årenes utvikling, er: http://www.fourfa.com/
Et knippe musikkvideoer som kanskje kan vise dette litt (det er dog lite video fra tidlig emo, siden de ikke lagde så mange vidoer da:
Sunny Day Real Estate - Seven: http://www.youtube.com/watch?v=QMkH6xi6-Og
The Promise Ring - Why Did We Ever Meet?: http://www.youtube.com/watch?v=srU0xhkfIFw
Brandtson - Mexico: http://www.youtube.com/watch?v=J_rUipBibf4
Jimmy Eat World - Lucky Denver Mint: http://www.youtube.com/watch?v=i-7ixuMI21E
De tidligste emo-banda fokuserte først og fremst på det søkende og det indre (i motsetning til det ofte konsise og ytre i hardcorepunken), her kommer selvfølgelig følelser inn, som da er det "hovedtemaet" man finner i emo, også den dag i dag. At det da blir akkurat kjærlighet er også en ganske naturlig forlengelse, men det var så absolutt ikke bare kjærlighet (vunnet/tapt/ille etc.) de sang om.
Det var heller ikke bare tekstene som var søkende, ofte kan selve musikken være "søkende", eller ihvertfall såpass søkende punk-musikk kan være. I hvertfall var det følelsesladet. Kanskje best kjent med vokalisten som synger med "hjerte utpå skjorta", og fra helt rolig til øredøvende skriking.
Utover 90-tallet roa akkurat hardcore-punk innslaget seg litt, og det blanda seg mer med alternativ rock/indie rock. Men fortsatt var det følelser og søking som var i fokus. Det er ofte det kontrastrike som blir praktisert her, med kontrastene soft-hardt både musikalsk og vokalmessig.
Enda videre utover 90tallet roa emo-musikken seg ned et par hakk og blanda seg mer med drømme-rock og punk-pop, og da begynte musikkbransjen å virkelig legge merke til sjangeren, siden særlg ungdom likte det: Det var ofte ganske lett-melodisk å høre på, tekstene kunne man kjenne seg igjen i, og det var også ballader. Disse banda fikk mye spilletid på amerikanske universitetsradioer og tenåringsfilmer.
Så på 2000-tallet kom egentlig mye av post-hardcore delen inn, ved at mange band flørta mye mer med metal og hardere rock, og mer skriking i tekstene (post-hardcore har både skriking og "vanlig" synging, mens screamo har bare skriking), men samtidig fortsatte mange av banda som spilte den "varianten" med punk-pop. Det var mest med de banda som blanda inn mer metal o.l. at de mer dystre sidene av følelser blusset opp.
I dag er det aldeles ikke lett å skulle karakterisere emo som en egen sjanger eller stil. Sånn som det er med mange musikksjangre er emo-sjangeren blitt utvannet, og mange nye impulser spiller inn.
I dag kan man kanskje snakke om noen band som fremmer de forskjellige emo-"stilene" enn andre: emo-punk-pop: Jimmy Eat World og Fall Out Boy. Litt hardere: My Chemical Romance (overall er det hardere enn de tidligere nevnte!). Metal/hardrock inspirert: Atreyu.
Det man i dag ofte kaller "emoer" er egentlig en sub-kultur, som jeg i langt større grad mener er en pop-gothisk væremåte og klesstil. Den har i hvertfall ikke mye mer emo-sjangeren sånn i utgangspunktet å gjøre.
Jeg vil presisere at dette er min egen oppfatning av emo-sjangeren og dens utvikling, men jeg vil påsta at jeg etterhvert har begynt å få en temmelig grei oversikt, også på tidlig emo. En nyttig side man så absolutt bør sjekke ut om du vil vite om oppkomsten av sjangeren og de første årenes utvikling, er: http://www.fourfa.com/
Et knippe musikkvideoer som kanskje kan vise dette litt (det er dog lite video fra tidlig emo, siden de ikke lagde så mange vidoer da:
Sunny Day Real Estate - Seven: http://www.youtube.com/watch?v=QMkH6xi6-Og
The Promise Ring - Why Did We Ever Meet?: http://www.youtube.com/watch?v=srU0xhkfIFw
Brandtson - Mexico: http://www.youtube.com/watch?v=J_rUipBibf4
Jimmy Eat World - Lucky Denver Mint: http://www.youtube.com/watch?v=i-7ixuMI21E
hehee..
