The Pattern

"Fangen" er den beste av dei eg har lese (med mogeleg unntak av "Ildbegeret" då eg ikkje hugsar SQUAT av den), men om den er seriens høgdepunkt i kvalitet så langt så trur eg det kan vere det same, så bra er den ikkje. Og, eg må berre klage over dette, å kalle varulven "Lupin" må vel vere det dårlegaste forsøket på subtil hinting i litteraturhistorien. Eg var seks år når eg sjekka opp kva "ulv" heitte på latin, når eg ser ein karakter ved namn som i det heile tatt minner om noko slkt mistenker eg umiddelbart varulv sjølv når eg ikkje les fantasy. Eg visste den mannen var varulv frå fyrste sida han var med på, og sjølv om det forsåvidt gjorde karakteren litt spanande på ein måte så gjorde det jo heile avsløringa totalt overflødig og "duh"-aktig.

På engelsk må det være enda mer opplagt, siden han heter Lupus der.

Merkelig nok tok jeg ikke den, første gangen jeg leste boka (jeg var til min unnskyldning 13, og hadde den intellektuelle kapasiteten til en veps ), selv om jeg visste om godeste canis lupus og den gjengen...

Stemte RH. finere historie

Min foreleser i engelsk litteratur og sivilisasjon sa ein gong noko gøyalt om HP, nemleg at han meinte det ikkje var fantasy. Det var "boarding school-novels", meinte han, noko han ansåg som nesten ein eigen sjanger i seg sjølv i England. Har i ettertid tenkt litt på dette, det passar jo unekteleg godt saman med min teori om at fantasy-setting og fantasy-plott er to ulike ting, og at sjangeren burde vere bestemt av plottet, ikkje settingen. (Eg er likevel av den meining at HP-plottene kvalifiserer til fantasyplott, men det er ikkje poenget her)

Terje wrote:På engelsk må det være enda mer opplagt, siden han heter Lupus der.

-________- Det var då eg leste namnet til den karakteren at det gjekk for alvor opp for meg at desse bøkene var skreve primært for små born, same kva hypen tilsa.

jeg er svært enig med det kjetil sa tidligere i tråden. RH en kjempefin bok, som jeg setter svært høyt, men HP er mye morsomere, og jeg gleder meg mer til å lese dem omigjen enn RH.

Jeg liker HP bedre enn RH fordi RH er så tung. Jeg prøvde å lese den for noen år sia, men slutta. Hadde sikkert greid det fint nå, men har ikke lyst til å lese det fordi jeg har sett filmene så mange ganger

Ringenes Herre er da vel ikke så enormt tung! Holder på med gjennlesing, og det er en fryd.
Men så digger jeg HP og, så klarer ikke gjøre meg et valg...

EDIT: Ikke lese Rh pga sett filmene Det var sykt teit

Med unntak av deler av byrjinga av fyrste bok samt steppevandringa til Frodo og Sam er då ikkje RH særleg tung..? Ikkje etter kva eg kan hugse, i alle fall. Eg har rett nok ikkje lest den sidan ungdomsskulen, men...

Den er jo langt ifra umulig, men mye tyngre enn HP. Tolkien brukte jo utrolig mye tid på lange og kompliserte beskrivelser. Og hopper mye mellom povs, om jeg husker riktig.

EDIT: Ikke lese Rh pga sett filmene Det var sykt teit

Har du ikke lest RH fordi du har sett filmene? Eller misforsto jeg nå? Uansett er de aller fleste bøker bedre enn filmen. I RH er det blant annet en veldig bra scene rett utenfor sysselet som ikke er med. Det savener jeg kanske sykt. Pluss ei scene da hobbitene kommer hjem.

Spoiler

Tom Bombadil og Lutringen av Hobbsyssel.

Og noe av det jeg savner i HP er faktisk å se ting fra andre synsvinkler enn bare Harry's. Men det er kanksje dette som gjør det til ei god barnebok.

Uten tvil Ringenes Herre for meg. Beste boka jeg har lest. Tvers igjennom pur kvalitet.

Liker Harry Potter veldig godt også, men de er mye "barnsligere" enn RH, selv om de har en stigende kurve.

Ingen tvil om at HP er mer lettlest enn RH, men jeg synes ikke den er mer spennende. RH er dessuten en mye dypere historie. Liker spesielt vennskapet mellom Frodo og Sam, samt moralen i historien, om at selv den "minste" kan gjøre store ting.

Tror du misforsto. Jeg komenterte til at Ayreon ikke gadd å lese bøkene for at han hadde sett filmene, var helt sykt. Er foresten helt enig med a Lutringen av Hobsyssel er et forbanna bra kapittel.
Vidvandre (Aragorn) er jo ellers sykt mye kulere i bøkene (ikke det at jeg ikke liker han i filmene).
Og tilbake på tungt lest, så leste jeg den når jeg var 10-12, husker ikke helt, og det var ikke noe problem.

Jeg leste den fOrste gang i 4de klasse. Sukk, var litt for nerdete pA den tida

Men uansett hvordan du vrir og vender pA det, er RH tungt skrevet, tar lengre til A lese den, og har mange lange daue perioder.

Jeg fOler ogsA at historien er litt for forutsigbar, og veldig enspora.
Men for all del, det er en banebrytende bok, men om den hadde kommet ut idag, og hadde du sammenlignet den med fantasylitteraturen vi har, ville det vErt en middelhavsfarer.


(flame away!)

Denne var litt vanskelig. Er en del år siden jeg leste RH, så HP ligger nok litt foran. Er som sagt en del lange og tunge partier i RH, men alt i alt er den jo knallbra. Men som det ble sagt, er HP gøyere da. Tro nesten jeg må gå for HP, hvertfall frem til jeg eventuelt får lest RH igjen.

Men jeg brukte ikke så lang tid på å lese Rh jeg da, 3 uker tror jeg. Surrer mye lengre med WoT-bøkene nå. Men det var jo litt bedre tid til slikt på vidergående da.

Problemet med Ringenes Herre, er at den bryter *litt* med den tradisjonelle oppbygginga av en roman. Lutringen av Hobsyssel, for eksempel, kommer som en slutt etter at hovedplottet er avslutta, noe som ikke akkurat er god kutyme. I tillegg kommer det at de første to bøkene (altså Bok 1 og Bok 2, ikke Ringens Brorskap og To Tårn) er skrevet i en helt annen stil enn de resterende 4. De er mer utfyllende i beskrivelsene, i tillegg til at de første kapitlene i Ringens Brorskap er har en mer Hobbiten-ish stemning og utførelse enn resten av boka. Det gir jo en god effekt, gjennom å først framstille denne idylliske og fredelige landsbyen, for så å knuse den da nazgûl kommer.

Som jeg har sagt før, så har begge bøkene egne kvaliteter, men for øyeblikket synes jeg Harry Potter er best, siden Sam&Frodos reise før og etter Ithilien går så tregt å lese -- sammenligninga mellom denne reisa og Aragon, Gimli og Legolas' reise slår ikke heldig ut i førstnevntes favør...

Men alt i alt, hvis jeg skal sammenligne Tolkiens univers med Rowlings, er det ikke spørsmål om hvilken som er best. Tolkien pwner Rowling så utrolig på verdensoppbygging, men det har jo sammenheng med at Rowling tar utgangspunkt i vår verden, og dermed ikke har behov for en så omhyggelig konstruert verden. (Og hennes verden er også utsøkt; dens "mesonivå" blekner bare litt i forhold til Tolkiens "makronivå".)