Kjetil wrote:Terje wrote:Kjetil wrote:Jeg synes ikke det virker som han forsøker å skildre hvordan samfunnet var.
Ikke? Selv synes jeg han gjør en god skildring av et (høy- eller sen-)middelaldersk samfunn. Mye av både handling og miljø er nesten som henta ut fra Frankrike under Hundreårskrigen, og perioden før og etter denne.
Faktisk har jeg begynt å vurdere om denne sammenlinginga kan dras så langt som til at War of the Four Kings vil komme til å bli en parallell til Hundreårskrigen, og slag som Poitiers. Poitiers var begynnelsen på slutten for den franske adelen, ettersom de ble massakrert av det engelske lette artilleriet under deette slaget, noe som førte til at deres funksjon som krigsmaskin for kongen ble marginalisert.
Der tok du den påstanden ut av sammenheng.
Det jeg mente var at jeg ikke synes han prøver å skildre hvordan vanlig sex var i samfunnet, føler heller han har tatt inspirajson fra dagens samfunn.
Det var nok du som formulerte deg uklart.
Angående inspirasjon fra dagens samfunn: Han har sikkert tatt seg noen friheter, ja. Men dette er tross alt fantasy, ikke realisme.
Og din tilsynelatende tro på at eksperimentelle seksuelle posisjoner og metoder er et moderne fenomen, synes jeg er søt i sin naivitet. Er det en ting en fort lærer som historiestudent, så er det at en aldri skal undervurdere menneskets perversitet.
Og som Loki allerede har nevnt, romerne var ekstremt perverse.
Ser man dette i sammenheng med at det var innen kirka den kulturelle arven fra Romerriket ble bevart i middelalderen (generelt sett), sprekker bildet om en dydig og moralsk kirke som et troll i sola. Hele middelalderen igjennom var det (folke-)bevegelser rundt om i Europa som ivra for at kirka måtte fri seg fra syndens favntak. Og selv om dette "syndens favntak" først og fremst refererte til geistliges dobbeltroller som keisere og kongers embetsmenn, samt den mer generelle korrupsjonen, var det også en del seksuell perversjon ute og gikk.
Jeg mener fortsatt det er en salgsgimmick, som han bruker for å skille seg fra annen fantasy. Historien er skrevet for å underholde, og selge til kunder i dagens samfunn.
Salgsgimmick? Greit nok at GRRM er kjent for å skrive relativt (til resten av sjangeren) nokså vovete romaner, men mannen er også en brennende liberaler. Jeg ser det på grunn av dette som mer sannsynlig at de "detaljerte" skildringene skyldes en uvilje mot å glatte over eller overse ubehagelige elementer ved historien, enn rent profittbegjær.
Jeg føler at han ikke burde ha vært så detaljert om de mest ømfintlige temaene. Det hører ikke hjemme i fantasy.
Smaken er som baken.
Selv synes jeg ikke han er så veldig detaljert, og de beskjedne beskrivelsene som faktisk finnes i serien synes jeg nesten bare er befriende i forhold til resten av sjangeren, som ofte er så dydig at den blir tannløs og tam.