The Pattern

Når jeg begynnte på ungdommskolen lurte jeg på hvorfar i alle dager vi ikke hadde begynnt med det før! På bs hadde vi en veldig lat lærer, og det var godt å få gode faglærere som viste hva de pratet om. Det gjelder kanskje bare meg, for det er en del som klager over alt man må gjøre på ungdommskolen.

Men det er bare skole til skole. En lærer har ikke gitt ut en 6-er i norsk, mens i engelsk så er det hele to stykker som har fått seks på tentamen i løpet av ungd-s.

Det er en ting jeg synes dere bør klage på. Karakterskalaen er til for å brukes, og dersom læreren ikke gir sekser til noen er det godt mulig at hun/han er for streng. Da burde dere få noen andre til å se over arbeidet hans/hennes ei stund...

Tell me about it Han sa at det ikke burde være mulig å få seks før i tiende, men enda har ingen fått det i norsk (begge,) samf eller gym. Noe som er veldig demotiverende for mange av de som virkelig fortjener det.

Dette bør dere ta opp på en seriøs måte, først med læreren, og dersom det ikke fungerer, med rektor. Karakterskalaen er til for å brukes i alle klassetrinnene. Enhver prestasjon skal bedømmes ut fra sine forutsetninger. Det er slik systemet fungerer, uansett om han ikke mener det.

Da måtte det eventuelt bli tatt opp med rektor, men det skal ikke være nødvendig. Når han er den eneste læreren som ikke har delt ut en sekser i klassen burde han se bildet.
I en stil gidde han karakteren 5++ noe som selfølgelig ikke er mulig, og han sa til en elev i gymmen at han hadde lyst til å gi en sekser, men ville holde elevens vilje oppe siste delen av året å.

Hehe... *mimre mimre*

Hadde en muntlig prøve i historie - den første med ny lærer på 3. året videregående - og hun sa: Ja, dette var supert! Du får en femmer.

Mitt svar: "En femmer??"
Hennes: "Ja?"
Meg: "Hva er galt med dette? Hva villde du jeg skulle gjort bedre her nå?"
Hun: "Vel, nei... Det var jo veldig bra. Du forstår vel at jeg ikke vil gi deg sekser når det er første prøven og jeg ikke har hatt deg i dette før?"
Meg: "Nei."

Stillhet.

Meg: "Dersom du synes jeg fortjener en femmer på oppgaven min bør du gi meg en femmer, men siden du ikke har noe å utsette...? Karakterskalaen har seks trinn, og jeg sikter på det øverste. Alltid."
Hun: "Vel..."

Det endte med at jeg fikk seks, du gitt... Noen ganger lønner det seg å ta en krangel så lenge man er saklig og argumenterende - samt viser stor vilje til å gjøre det bedre, alltid.

Vi har også de lærerne. Én av dem unnskylder seg med at hun ikke er den eneste. Jeg har klagd til:

*Elevrådet. De sier at enten skal man bruke hele skalaen, eller så er det godkjent/ikke godkjent.

*Lærerne det gjelder. Eneste responsen er en litt sutrende tone.

*Konferansetime. Kontaktærerne mine sa at det ikke gikk utover karakterkortet. Er det en person som har fått alt riktig på nok prøver, skal de få en 6-er.

Utifra dette så syns jeg at lærerne er en gjeng med barnslige sutrekopper.

Enig med det Ceres har sagt i denne tråden; det kreves hvertfall ikke for mye av elevene på skolen.

På ungdomsskolen og videregående blir man mer og mer ansvarlig for egen læring, og de som ikke klarer å ta ansvar for dette selv, vil ikke komme inn på de gode høyskole- og universitetsutdannelsene. Det er også slik det bør være selvsagt.

De fleste som ikke klarer seg så godt gjennom teorien på ungdomsskolen, bør velge en yrkesrettet utdanning. På disse linjene er kravene justert vesentlig ned, i forhold til almennfag. Med litt arbeid kan man f.eks. lett få 6 i snitt på f.eks. byggfag.

Jeg synes det er riktig å stille høye krav på ungdomsskolen, slik at man vet hva som trengs for å velge en studierettet utdanning etterpå.

Så var det dette da. Altså, jeg mistenker at forumet her har for høyt karaktersnitt til å uttale seg for mye, men vi prøver da. Så. Starter med meg selv, jeg mest om meg. Hadde konferansetime nå, fikk høre noe litt skuffende.

Svake femmere i norsk. Men dette er min feil, jeg skal jobbe mer her. I norsk er såklart fantasi viktig på prøver, og at man kan å skrive generelt. Synes det stort sett er greit, men man burde ikke blande kreativitet inn i norsk. Heller da hatt egen karakter for kreativitet. Noe som igjen lbir vanskelig.

Matta: Her fikk jeg min første sekser på prøve nå og ligger på femmer. Og dette får langtfra alle til. Så her burde det kanskje vært lagt opp til mer delt undervisning.

Naturfag: Dette er noe de aller fleste burde klare, men igjen, det ligger ikke for alle.

KRL: Egentlig et enkelt fag, men man trenger engasjerende lærere og en viss interesse for ting.

Samfunnsfag: Læreren sa jeg kunne få sekser hvis jeg jobba . Men i samf. går vi igjennom veldig mye interesant stoff, men interessene varierer jo. Men alt i alt tror jeg heller ikke her det er for mye krav.

Kunst og håndverk: Her teller innsatsen og takke <sett inn det som passer her> for det. Slik jeg ser dette går det for mye på tegning og lignende, man burde heller hatt mer praktiske saker, som håndverk og sløyd. Men her regner jeg med at det er store forskjeller fra skole til skole.

Gym: Også her teller innsatsen. Og vi takker førenevnte for det eller? Uansett, man skal gå igjennom mye, og mange takler rett og slett ikke finere teknikk, men innsats og innstilling er som nevnt av det viktigere.

Musikk: Jeg håper innsatsen teller her. Kanskje ikke så mye på musikkhistorie, men på instrumentøving og lignende er dette fint. Men heller ikke her stilles det for mye krav.

Nå kommer jeg ikke på flere fag i farta(ungdomskolenivå), og konkluderer med at det ikke stilles for mye krav siden innsats faktisk teller i de fleste timer. Deriblant ting som håndsopprekning og arbeidsvaner. Ikke noe kjempeproblem å klare det eller?

jeg var heldig på ungdomskolen. i klassen min var alle alltid med til enhver tid, og higa etter de beste karakterene, dro oss alle sammen oppover.

nå på videregående har jeg kommet med folk som ikke gjør en dritt, og all motivasjon til å lære er borte.

det forventes ikke for mye av oss, ærligtalt. lærerne blir sjeleglade om noen har åpnet en bok før timen er over.

og med hensyn til karakterene, vi fikk høre i 8.ende at vi ikke ville få 6 da. ikke før 9.ende, om da. for det skulle så mye til.

Jeg orker ikke å finne på noe lurt og si, eller debatere emnet, men jeg synes generelt skolen krever for lite av elevene. Ikke bare faglig, men også på andre plan.

Jeg er et levende eksempel på det.

Kjetil wrote:Jeg orker ikke å finne på noe lurt og si, eller debatere emnet, men jeg synes generelt skolen krever for lite av elevene. Ikke bare faglig, men også på andre plan.

Jeg er et levende eksempel på det.

Er veldig enig med det som har blitt sagt. Det er for mange umotivertet folk der ute, men det er mange som ønsker og allikevel ikke får det til.
I Asker distriktet der jeg kommer fra er det slik at alle ungdomsskolene kjemper imot hverandre. De med best snitt bli satt høyere på "best skolelista". Jeg gikk på en av disse skolene som ikke lå så veldig høyt og det ble til at skolen stresset med å få opp snittet. De stresset oss så mye med karakterer at det ikke ble bra for noen av oss. Så folk som gråt i gangene når de hadde fått dålige karakterer eller før de skulle inn til muntlig eksamen.
Samtidig har jeg sett hvordan de svakligere stilte blir tilsidesatt og ikke ivaretatt slik som de burde. Det er synd ettersom når de først detter av lasset er det vansklig for dem å komme opp igjen.
Personlig har jeg på en måte lidd av prestasjonsangst på skriftlige prøver. Jeg pugger masse og vennene mine hører meg i det vi får prøve om, men det ender med at når jeg sitter der under prøven husker jeg ingenting. Går bedre nå hvis noen lurte
Uansett hva som er problemet tror jeg at skolesystemet har noen hull som ikke virker til noens goder.

Skalaen skulle vært mer presis. Eks 1-10