The Pattern

Tenker vel i ord, men ikkje berre i uttalte, konkrete ord, meir som i klart definerte konsept og minner. Høyrer ingen indre stemme resonnere når eg tenkjer, for å sei det sånn.

Kom på "leseren" inne i meg nå. Den er stort sett ganske stille, men under lesninga av Hestekrefter, kjente jeg nok igjen noe-- enten det var en "dølisk" skrivemåte, eller bare at jeg kjente igjen bygda -- hadde jeg opplesning inne i hodet mitt på egen dialekt. Ellers tenker jeg engelsk ei stund etter å ha lest engelske blogger eller bøker.

Angående engelsk, eller andre språk: Tenker dere rent engelsk, uten å oversette til norsk for dere selv? Det gjør jeg.

Faile wrote:har ingen stemmer i hodet mitt,

synes det høres pussig ut at noen snakker inne i hodet ditt uten at du kan se vedkomne som snakker...

Tull. Du hører ikke i det hele tatt du. Du ser.

(Pussig hvordan vi bruker ord uten å tenke på det.)

Sauegjeteren wrote: Angående engelsk, eller andre språk: Tenker dere rent engelsk, uten å oversette til norsk for dere selv?

ja. jeg blir egentlig fort påvirket av folk rundt meg ang. språk. er jeg mye i nærheten av nordlendinger, tenker jeg på dialekta dems (den høres plettfri ut der inne, men prøver jeg å snakke slik, blir det heller haltende), har jeg sett en svensk film, tenker jeg svensk. engelsk er av og på hele tiden egentlig. merker ikke skiftene, før noen snakker til meg, og det går opp for meg at de snakker et annet språk enn jeg tenker.

Jeg tenker engelsk av og til, men det blir som Stine sier litt av og på. Er dessuten nordlending, men kan godt finne på å tenke på andre dialekter.

Lillen Moiral wrote:Å tenke engelsk har ihvertfall mye med ferdighetsnivået ditt å gjøre.

Det trenger da ikke det. Jeg, og sikkert flere med meg, har hørt på engelske tekster mange ganger, kan dem utenat, synger på dem, men vet ikke hva de synger. Tror nå jeg da.

Hender det noen gang med dere at dere er kommet halvveis utti en sang eller noe lignende før dere skjønner hva dere gjør/tenker/synger?

For meg er min tenking høyst iriterende. F. eks når jeg skal prøve å konsentrere meg om noe tenker jeg med en stemme inni hodet som høres akkurat ut som min utvendige, bare at den innvendige av og til prater sånn som de gjør i Oslo.
Det som er kluet her at når jeg tenker med denne stemmen, kalt Bjarne, kommer plutselig Kurt-stemmen inn i bilde.

Å så har det seg slik at Kurt alltid skal kverulere om ting, så når jeg prøver å konsentrere meg om noe begynner de to stemmene å krangle, ofte på engelsk, uten at de kommer fram til noen ting, som oftest.

Derfor må jeg gripe inn med en slags "Boss"-stemme, uten at det alltid hjelper, så da må jeg stenge ned tankerekken min helt.


Ellers går jeg rundt og ser for meg selv i artige scener i geniale komedier hele tiden.

Hadde skrivedag på skolen i dag, og skulle sammenligne to tekster, da jeg plutselig fikk høre en stemme begynne å kåsere om hva som hadde skjedd på tidshjulet.net i det siste. Jeg overhørte stemmen, skrev videre, og resultatet ble nok bra

Men det jeg ville fram til er at jeg kan konsentrere meg om flere ting samtidig. Flere av oss?

Er ikke det et typisk kvinnefenomen?

Princess wrote:Er ikke det et typisk kvinnefenomen?

Nå er du bare sjåvinistisk.

Menn kan også tenke på flere ting av gangen, men lar damene få tro de har overtaket, så får vi fred.

Ashaman, meg sjølv wrote:Nja...hører vel et par tre fire stemmer i hodet...av og til samtidig.

Loki wrote:Tenker vel i ord, men ikkje berre i uttalte, konkrete ord, meir som i klart definerte konsept og minner. Høyrer ingen indre stemme resonnere når eg tenkjer, for å sei det sånn.

Jeg tenker alt for mye, desverre kan man vel si. Overanalyserer. Men naar jeg skal bryte ned tankemaaten min - noe jeg ofte gjoer - gjerne for aa komme tilbake til den opprinnelige tanken - saa staar jeg igjen med flere nivaaer av tankevirksomhet.

Foerst er det den helt konkrete tanken, den jeg kontrollerer, den befinner seg i form av en stemme. Jeg hoerer ikke egentlig stemmen, men jeg snakker i hodet mitt uten aa forme ord med munnen. Det er tanker, men det er formulert i klart, dagligdags spraak. Gjerne engelsk til tider, dog min engelsk er ikke fullt saa god som min norsk, og spraaket blir derved daarligere og mindre nyansert. Det irriterer meg som regel, og jeg blir observant paa at jeg tenker paa englesk, og begynner aa lete etter ordet jeg proever aa finne paa norsk. Men altsaa - den bevisste, konkrete tanken er i form av spraak jeg danner meg inne i holdet.

Like under dette nivaaet er det mindre klaare spraaket. Dette er tanker som jeg bare til tider kontrollerer. Men det er like fullt et spraak jeg forstaar, men det er ikke formulerte ord, kun stille tanker. Forsaa det den som kan. Det er som regel her mine mange tanker oppstaar. For aa huske dem, og spinne videre paa dem maa jeg bringe dem opp til nivaa en.

Under dette nivaaet igjen befinner lyder og foelelser seg. Lukter hoerer sjelden til min tankevirksomhet uten at de kommer utenfra og saa roerer opp i noe inne i meg. Kommer sjelden innenifra. Lyder derimot kommer ved snakk om musikk, stoey, konserter, sjoebrus, aapning av brusflasker og liknende. Lyder hoerer jeg lett inne i meg. Foelelser er ogsaa noe jeg kan vekke til livet inne i meg. Jeg tenker tilbake paa en person, et objekt eller en situasjon som har gjort inntykk paa meg, og foelelsene spretter til livet. Gjerne klarere enn bildene jeg ser for meg. Jeg kunne aldri ha tegnet noe etter hukommelsen. For til tross for at jeg vet naar noe ikke stemmer paa et bilde, saa er det aa fremkalle detaljene paa bildet ikke enkelt. Jeg husker heller situasjon og foelelser. Situasjoenen med soft-isen husker jeg f.eks i forskjellige situasjoner. Soft-is, kan jeg lese et sted, og det jeg tenker paa er Petersplassen i Venezia hvor jeg var med familien og vi aat softis i regnet, og jeg tenker paa Oasen i Namsos hvor vi ofte var som barn og hvor jeg alltid kjoepte pistasj-kule-is, ikke softis. Jeg tenker ikke i bilder, som sagt, heller i situasjoner som flyr gjennom meg. Assosiasjoner. En ting leder til det neste. Det er over paa et blunk. Det er ingen klart definert tanke eller bilde.

(Det faktum at overanalysering og analyser av situasjoner som i realiteten ikke egentlig en gang finner sted, bare har mulighet for aa finne sted, finner sted i hjernen min er et tema for en annen diskusjon.)

Ceres wrote:Jeg tenker alt for mye, desverre kan man vel si. Overanalyserer. Men naar jeg skal bryte ned tankemaaten min - noe jeg ofte gjoer - gjerne for aa komme tilbake til den opprinnelige tanken - saa staar jeg igjen med flere nivaaer av tankevirksomhet.

Foerst er det den helt konkrete tanken, den jeg kontrollerer, den befinner seg i form av en stemme. Jeg hoerer ikke egentlig stemmen, men jeg snakker i hodet mitt uten aa forme ord med munnen. Det er tanker, men det er formulert i klart, dagligdags spraak. Gjerne engelsk til tider, dog min engelsk er ikke fullt saa god som min norsk, og spraaket blir derved daarligere og mindre nyansert. Det irriterer meg som regel, og jeg blir observant paa at jeg tenker paa englesk, og begynner aa lete etter ordet jeg proever aa finne paa norsk. Men altsaa - den bevisste, konkrete tanken er i form av spraak jeg danner meg inne i holdet.

Like under dette nivaaet er det mindre klaare spraaket. Dette er tanker som jeg bare til tider kontrollerer. Men det er like fullt et spraak jeg forstaar, men det er ikke formulerte ord, kun stille tanker. Forsaa det den som kan. Det er som regel her mine mange tanker oppstaar. For aa huske dem, og spinne videre paa dem maa jeg bringe dem opp til nivaa en.

Under dette nivaaet igjen befinner lyder og foelelser seg. Lukter hoerer sjelden til min tankevirksomhet uten at de kommer utenfra og saa roerer opp i noe inne i meg. Kommer sjelden innenifra. Lyder derimot kommer ved snakk om musikk, stoey, konserter, sjoebrus, aapning av brusflasker og liknende. Lyder hoerer jeg lett inne i meg. Foelelser er ogsaa noe jeg kan vekke til livet inne i meg. Jeg tenker tilbake paa en person, et objekt eller en situasjon som har gjort inntykk paa meg, og foelelsene spretter til livet. Gjerne klarere enn bildene jeg ser for meg. Jeg kunne aldri ha tegnet noe etter hukommelsen. For til tross for at jeg vet naar noe ikke stemmer paa et bilde, saa er det aa fremkalle detaljene paa bildet ikke enkelt. Jeg husker heller situasjon og foelelser. Situasjoenen med soft-isen husker jeg f.eks i forskjellige situasjoner. Soft-is, kan jeg lese et sted, og det jeg tenker paa er Petersplassen i Venezia hvor jeg var med familien og vi aat softis i regnet, og jeg tenker paa Oasen i Namsos hvor vi ofte var som barn og hvor jeg alltid kjoepte pistasj-kule-is, ikke softis. Jeg tenker ikke i bilder, som sagt, heller i situasjoner som flyr gjennom meg. Assosiasjoner. En ting leder til det neste. Det er over paa et blunk. Det er ingen klart definert tanke eller bilde.

(Det faktum at overanalysering og analyser av situasjoner som i realiteten ikke egentlig en gang finner sted, bare har mulighet for aa finne sted, finner sted i hjernen min er et tema for en annen diskusjon.)

Det er akkurat slik jeg tenker Jeg greide bare ikke å formulere det.

Sauegjeteren wrote:

Princess wrote:Er ikke det et typisk kvinnefenomen?

Nå er du bare sjåvinistisk.

Menn kan også tenke på flere ting av gangen, men lar damene få tro de har overtaket, så får vi fred.

Så alle menn i alle land har lagd en sammensvergelse om å la kvinnene tro de har "overtaket"? Det høres litt rart ut for meg da...

Menn flest liker ett enkelt liv.