The Pattern

Drit skjer alle dager, ikke bare fredager med tallet tretten.

Hva tror folket om kjedebrev man må sende videre for å unngå uhell i all kjærlighet?

Selv sender jeg kanksje disse videre hvis de har ett fint budskap, men ikke for å unngå kjærlighet. Det er nok andre grunner til at det ikke går så det suser

kjedebrev gidder jeg ikke åpne engang..

Eg bare sletter kjedebrev med en gang og angrer på at idiotene noensinne fikk vite mailadressen min...
Edit: Det å slette bullshit og gjerne sende en sint mail (f.eks: slutt å spamm meg din kuk, gjerne mye verre) er blitt et slagt rituale for meg.

Eg blei overtroisk i går! Datamaskina mi tok kvelden. For godt liksom.
Så nå sit eg på ei gamal bærbar.

Jeg MÅ tråkke på kumlokk jeg, men bare hvis de er på fortauet eller ganske rett foran meg.

Når det gjelder fredag den 13. er det en ulykkesdag, og det har den vært de siste åtte årene. (Lillesøstera mi ble født fredag den 13. og nå får hun alltid en presang når det er fredag den 13. vi andre får ingenting)

Ellers er jeg ikke spess overtroisk med sånne ting.
Men det er jo kjekt å diskutere

Jeg tråkker nesten aldri på kumlokk. Var nesten en tvangstanke da jeg gikk i 7. klasse, og selv om jeg har blitt kvitt det nå unngår jeg dem alltid så fremt det er mulig.

Lieungh wrote:Var nesten en tvangstanke da jeg gikk i 7. klasse

Ja, og det er da det begynner å bli kjipt, det ikke lange veien før du blir besatt, og da kan ting eskalere fort og komme ut av kontroll...

tvangstanker er dog noe ganske annet enn overtro.

Stine wrote:tvangstanker er dog noe ganske annet enn overtro.

Ja, men det er unektlig en form for forbindelse der...klarer man ikke å sette grenser og bli så overtroisk at det går utover det daglige livet. Da begynner det å ligne farlig mye...men det er vel heldigvis sjeldent at noen er så overtroiske.

Når jeg var mindre var det OM å tråkke på kumlokkene...

Så hva tror dere ellrs på da? ... Ufo, spøkelser, kornsirkler osv?
Noen som har noen artige opplevelser?

Kan ikke påstå at jeg tror på noe, men det er facinerende lesestoff av og til. Spesielt reinkarnasjon. Det hadde vært greit å begynne å tro det ikke var game over!

Jeg for min del har INGEN tro på reinkarnasjon.
Derfor holder jeg på med å more meg mens jeg kan!
Man kan godt bli påkjørt i morgen så hvorfor ikke ha det gøy?

Siri Sedai wrote:kornsirkler

Å la være å tro på dem er uaktuelt. De er der, enten det er aliens eller pakk med planker som driver på. For min del... aner ikke. Vet bare at det er uhøflig å gjøre tryskinga vanskelig for gardbrukeren, og kanskje ødelegge for også.

Siri Sedai wrote:Kan ikke påstå at jeg tror på noe, men det er facinerende lesestoff av og til.

Nesten bestandig.

Siri Sedai wrote:Spesielt reinkarnasjon. Det hadde vært greit å begynne å tro det ikke var game over.

Det tror jeg på. Enten man nå kommer igjen som menneske, ku, blomst eller bie, i himmel og helvete, eller bare "går inn i en følelsesløs tilstand", som en smart greker sa en gang. Man blir en slags gjenfødt uansett. Nå tror jeg riktignok mest på grekeren, men man vet aldri.

Er reinkarnasjon overtro forresten? Hinduene har vel det som en dagligtro, for dem er det vel ganske enkelt tro, ikke overtro?

sauegjeteren wrote:

Siri Sedai wrote:Spesielt reinkarnasjon. Det hadde vært greit å begynne å tro det ikke var game over.

Det tror jeg på. Enten man nå kommer igjen som menneske, ku, blomst eller bie, i himmel og helvete, eller bare "går inn i en følelsesløs tilstand", som en smart greker sa en gang. Man blir en slags gjenfødt uansett. Nå tror jeg riktignok mest på grekeren, men man vet aldri.

Er reinkarnasjon overtro forresten? Hinduene har vel det som en dagligtro, for dem er det vel ganske enkelt tro, ikke overtro?

For noen, er religion overtro selv om de kaller det for tro, men hvilken rett har man til å kalle andres tro for overtro?
For meg er all religion overtro, men alikevel kaller jeg det ikke for overtro i nærheten av de som er sterkt religiøse. Bortsett fra de som mener at herregud er banning...

saugjeteren wrote:"går inn i en følelsesløs tilstand", som en smart greker sa en gang.

Det er sånn jeg har forestilt meg døden, selv om bare kalt det for å være borte vekk. Det hadde nok vært greit å kunne møte barnebarn (når den tid kommer..) igjen etter å ha dødd, og da er det greit å tro at man kommer i himmelen/paradiset så man kan møte de igjen.