The Pattern

davram bashere wrote:Epilogen var for kort, men Slurs historie var herlig. Har alltid trodd at han var en drittsekk.

Jeg trodde hele verden trodde Snape egentlig var en dust som ble snill. Akkurat slik som Dombledore sa. Kan ikke forestille meg at noen ble overasket over at han var snill.

Selv fullførte jeg boka på onsdag og synes den var helt grei, men jeg tror jeg hadde for store forhåpninger, for jeg synes den var langt ifra fantastisk. Jeg hadde en stor klump i halsen da Harry gikk mot døden i skogen, men jeg gråd ikke, hverken da eller på noe annet sted. Det til tross for at jeg vanligvis er ganske lettrørt, og griner av bøker rett som det er.

Jeg synes den var repetetiv, som Terje påpekte, med litt for mye av det samme gamle Harry, Ron og Hermine-greiene. Jeg likte ikke så godt plottet med Deathly Hollows, i og med at jeg synes det ble litt for Jesus-aktiv - herre over døden! pøh. Men uansett, jeg hadde likt plottet bedre dersom Harry hadde vært fristet til å bruke kreftene (og kanskje ikke helt på det rene), og dersom han hadde vært mer fristet av Voldemort. Jeg synes mer enn gjerne det burde vært mer indre kamp i Harry enn hva vi så i denne boka. Han ble for god. Og med det samme jeg er inne på kritikken så vil jeg kritisere forholdet mellom han og Ginny. Kunne ønske det var bedre beskrevet. At Ginny hadde hatt en større rolle, og at det faktum at han valgte å utelukke henne fra oppdraget sitt ville gitt han litt mer å tenke på. Noen tilfeldige tanker her og der når han hører navnet hennes i en sammenheng var ikke nok for meg. Det virket som et vennskap - ikke som brennende kjærlighet - om dere forstår hva jeg mener.

Videre var jeg også ikke videre forbauset over at Slur var snill. Skulle nesten ønsket han var slem i stedenfor, eller i hvert fall at vi hadde fått høre litt mer om han enn bare det på slutten.

Nei, jeg hadde nok desverre for store forhåpninger. Men for all del, boka var grei nok den, bare ikke superbra.

Jeg leste boka mens jeg var i Italia. Det tok meg litt over femten timer, inkludert flere matpauser og diverse andre distraksjoner, men det er nok allikevel den lengste boka jeg har lest så fort. Når det gjelder min mening om boka så er jeg nok mer på bølgelengde med min søster Ceres. Jeg har lest langt bedre bøker en The Deathly Hallows og Rowling er ikke den støeste forfatteren der ute heller. Prosaen er til tider ganske så svak og slutten føltes litt som juks. En god forfatter hadde ikke brukt ukjente gjenstander og magi som løsning på serien.

Men det er selvsagt også mye positivt å si om boka og jeg elsket den uansett hvor mye den føltes som nostalgi-lesning enn noe annet.

Lothair Mantelar wrote:Jeg leste boka mens jeg var i Italia. Det tok meg litt over femten timer, inkludert flere matpauser og diverse andre distraksjoner

Betyr "diverse andre distraksjoner" det jeg tror det betyr ? I så fall... GO LOTTA

Jeg vet ikke hva ditt snuskete sinn tror hva det er som ligger bak det utsagnet, db, men jeg tar i mot komplementet uansett

Terje wrote:Hehehe, Koppang, ja. Gudenes hevn for at mennesker bosatte seg så nære Indre Rendalen: Harry Potter and the Deathly Hallows kommer aldri dit.

ikke min skyld!

heldig vis bor jeg genske sør i komunen.

men jeg har mangt en gang lurt på hva forfedrene mine hadde drukket/tatt da de stoppet her

Lothair Mantelar wrote:En god forfatter hadde ikke brukt ukjente gjenstander og magi som løsning på serien.

Ukjente gjenstander? De hadde jo snakka om de derre Hallowsene over halve boka...

Og hva ville så en "god" forfatter ha brukt? Eggerøre?

Og hvorfor ikke magi? Er ikke karakterene magikere? Burde Harry og Voldis heller ha gjort opp i en nevekamp?

Jeg syns epilogen var for kort og den skulle vært mer detaljert også.
At Slurs historie var herlig er jeg helt enig i, men jeg hadde gjettet meg fram til at han egentlig var snill, så det kom ikke som en overraskelse.

Terje wrote:

Lothair Mantelar wrote:En god forfatter hadde ikke brukt ukjente gjenstander og magi som løsning på serien.

Ukjente gjenstander? De hadde jo snakka om de derre Hallowsene over halve boka...

Og hva ville så en "god" forfatter ha brukt? Eggerøre?

Og hvorfor ikke magi? Er ikke karakterene magikere? Burde Harry og Voldis heller ha gjort opp i en nevekamp?

Klart at dette blir smak og behag for hver enkelt, men jeg ville foretrukket hvis Rowling hadde benyttet seg av allerede omtalt eller i verste fall nevnte magi og gjenstander i stede for å finne på et helt nytt sett med ting som gjorde Harry i stand til å vinne. Det føltes litt som juks - Rowling hadde skrevet seg opp i et hjørne og bestemte seg plutselig for å finne opp en helt ny regelbok.

En god forfatter ville, naturligvis, ikke ha kommet i denne situasjonen i det hele tatt. Han/hun ville laget sine egne loopholes. Og ikke diss eggerøre. Jeg er av den oppfatning at denne boka manglet sterkt piskede hønebabies.

Apropos Harry og Voldis sitt siste oppgjør så hadde en nevekamp hvert å foretrekke framfor den totalt urealistiske megalange dialogen de hadde gående. Igjen; her ville en god forfatter brukt en annen utvei en denne opplagt filmatiske skrevne scenen.

Da fikk me noen svar. Kan ikke si meg helt fornøyd med disse røpingene.

Det sto i linken til Wolife at Harry har bursdag i dag. Gratulerer med 27 års dagen, Harry!

Bedre å lese dette. Når jeg leser Rowlings egne ord høres alt mye bedre ut. Hater Dagbladet.

Eneste jeg kommer på å ikke ha fått svar på er hva som skjedde videre med Dudley og co.

Mange merkelige spørsmål, men også mange gode.

For øvrig ganske tydelig at Dagblad-journalisten ikke er HP-fan, for i Mysteriekammeret ble det gjort temmelig klart at Harry ble født i 1980, og at serien "fant sted" sånn på midten av 90-tallet...

Jaja, så har jeg også lest den ferdig. Fikk dne i posten forrige lørdag men pga slitsom jobb og heller utrangerende festing i helgene som førte til altfor stor hodepine dagen derpå, leste jeg den først ferdig på mandag kveld. Og hva sitter jeg igjen med? Et tomrom. Ikke noe mer HP-historier. Det er rett og slett nesten litt trist. Jeg vet ikke hva det er med HP, men blandingen av humor (stor takk til Fred og George), spenning og magi har på en måte truffet meg skikkelig siden jeg plukka opp HP-and the philosopher's stone.

Og boka? Vel det eneste jeg savna i boka var tiden på Hogwarts, altså i skolesammenheng. Det var på en måte der magien virkelig kom til uttrykk for min del. Men ellers så synes jeg derimot ikke at boka har noe særlig med dødpunkter, at den er repetiv la jeg først merke til nå når jeg leste deres innlegg.
Og jeg må sterkt si imot anklagelser av slutten. Jeg synes at det var den perfekte avslutning. Tilbake til HOgwarts, kjempe sammen, død og Harrys "personlige" kamp (les: ikke så personlig, mente at han gjør det ALENE).

For meg vil Harry Potter bøkene altid være store, og jeg synes at det er stor litteratur.

epilogen burde ikke vært med i det hele tatt, synes nå jeg. hadde ikke noe behov for en "så levde de lykkelig alle sine dager..." der på slutten.

nuvel. ellers likte jeg boken godt. en fikk se flere sider av mange av karakterene enn i de tidligere bøkene - snape og dumbledore, f. eks.
det var endel sider på midten et sted som var langtekkelige (de forflytter seg til en annen skog... hermione griner for ettellerannet igjen... de er sultne... de flytter seg til en annen skog...), og så plutselig er det god jul! i godric's hollow. hm, ja, det der kunne vært litt smoothere, synes jeg.

men jeg er storfornøyd med boken som helhet even so.