The Pattern

Fra min egen erfaring i et fransk universitet, svaret er NEI, man må ikke bruke Wikipedia som kilde.
Ifølge en metodologi lærer, det første man leser i en oppgave er bibliografien, om man finner Wikipedia inni det, vil man få et dårlig inntrykk helt før man begynner å lese selve oppgaven.
I denne lærerens mening bør man bruke internettkilder veldig forsiktig, alltid sjekke skriveren, opprinelsen til artiklene, datoen de ble skrevet i, om siden og skriverne er kjente i dette studiefeltet, osv...
Det blir masse arbeid og det er nesten lettere å bruke de vanlige kildene bøkene er !

Det greie med Wikipedia, er at de har en egen kildeliste på bunnen av teksten, du kan lese Wiki, finne det du trenger, sjekke Wiki sine kilder, og kanskje bruke dem, for de er ofte fine greier

Står nok mye riktig i wikipedia, men de går på noen smeller fra tid til tid:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/09/03/510911.html

*Latter*


Dette bare illustrerer mitt poeng om at wiki ikke er til å stole på. Tenk om noen skulle skrive en stil om politikk i Norge og begynte å skrive om pedofile statsministere og valgfusk ville leserne få et galt bilde av norsk politikk.

Valgfusk?

Mye gjentakelse, men:

en stipendiat i historie ved NTNU, høsten 2005 wrote:Wikipedia er en notorisk upålitelig nettside som ikke under noen omstendighet kan anbefales som kilde. Rent prinsipielt er det en vektig innvending mot denne nettsiden at man ikke kan identifisere opphavspersonen til opplysningene. Nettopp dette nettstedet motbeviser teorien som går på at eventuelle feil vil lukes bort om mange brukere går sammen om å skrive/lese nettstedet. Wikipedia har eksistert i årevis, og inneholder fremdeles tusenvis av direkte feilaktige opplysninger. Dessuten er fremstillingene ofte svært forenklede eller skjeve slik at du som student alltid vil ha bedre nytte av andre skriftlige fremstillinger. Konklusjon: Hold deg langt vekk fra denne såkalte kilden.

Selv om Wikipedia har ekstremt få feil, vil den aldri være en like kredibel kilde som en trykt kilde (egentlig er bruken av ordet "kilde" om disse greiene feil; en kilde er en originaltekst, wikipedia og andre avledede tekster, så som andre leksikon, vitenskaplige avhandlinger, avisartikler, og lignende, er litteratur, men la oss for funksjonalitetens skyld overse dette et øyeblikk) -- ettersom trykte kilder har gjennomgått en mye hardere valideringsprosess. Ta for eksempel en vitenskapelig artikkel, fra et vitenskapelig tidsskrift. Her har artiklene vært gjennomlest av andre eksperter på området før de trykkes. Forfattere av andre typer sakprosatekster pleier også å sende disse til korrekturlesning hos (andre) eksperter, for å være sikker på at det ikke er feil i dem.

Så ja, jøss, kvalitetssikringssystemet til Wikipedia er bra, men det er ikke like bra som det overstående, ettersom det i Wikipedias tilfelle er umulig å kontrollere at artikkelforfatterne er kompetente.

På de institusjoner for høyere utdanning jeg har vært innom har Wikipedia vært akseptert som kilde, eller nærmere spesifikt som referanse. Dog skal din tekst støttes opp med andre referanser. Påstander som bare begrunnes fra wikipedia kommer man ikke langt med. Det gjelder forsåvidt generelt at man bør underbygge sin påstand i en tekst med mer enn en kilde/referanse. Og at disse helst bør være direkte referanser, altså ikke referert via en annen tekst. Slik som wikipedia i praksis er siden teksten der bygger på andre kilder igjenn (eller skal i alle fall i utgangspunktet gjøre det i henhold til rettningslinjene for wikipedia, selv om få tekster har tilstrekkelig med gode kilder).

Vi har fått bekjed her på UiO at Wikipedia IKKE er en akseptert kilde! jaja.. bruker bare bøker uansett.

Men bøker kerjo også ikke være helt feilfrie. Ta Karsten Alnæs sine bøker om Norges historie. Det jeg har lest er mye egne slutninger og altfor kjappe konklusjoner. Greit at bøkene kanskje skulle ha en mer folkelig appell enn vanlige historiebøker, men når han ikke referer til kilder ved sitater o.l. så mister det mye av troverdigheten!
En annen ting, som kanskje er litt off-topic, er at USA fortsatt offisielt støtter Walter Ullmanns syn på maktkampen og kirkens posisjon i tidlig- og høymiddelalder, mens de fleste andre land har konkludert i at Friedrich Kempf har for lengst avvist Ullmanns tekster som ukvalifiserte.. Viser litt hvor vanskelig dette med kilder kan være...

SirGalrim wrote:På de institusjoner for høyere utdanning jeg har vært innom har Wikipedia vært akseptert som kilde, eller nærmere spesifikt som referanse.

Jøss. Aldri vore borte i. Alle (og det med rette) her på UiB avviser det då kontant. Same gjaldt HiSF når eg gjekk der.

Asphyxiate wrote:Men bøker kerjo også ikke være helt feilfrie. Ta Karsten Alnæs sine bøker om Norges historie. Det jeg har lest er mye egne slutninger og altfor kjappe konklusjoner. Greit at bøkene kanskje skulle ha en mer folkelig appell enn vanlige historiebøker, men når han ikke referer til kilder ved sitater o.l. så mister det mye av troverdigheten!

Vel, Karsten Alnæs' norgeshistorie er vel heller knapt godtatt som referanselitteratur ved høyere utdanningsinstitusjoner... :\

En annen ting, som kanskje er litt off-topic, er at USA fortsatt offisielt støtter Walter Ullmanns syn på maktkampen og kirkens posisjon i tidlig- og høymiddelalder, mens de fleste andre land har konkludert i at Friedrich Kempf har for lengst avvist Ullmanns tekster som ukvalifiserte.. Viser litt hvor vanskelig dette med kilder kan være...

Off-topic eller ikke, detter høres kjempeinteressant ut; hadde du orka å utdype?

Eventuelt lete fram noen lenker til relevant litteratur?

Loki wrote: Jøss. Aldri vore borte i. Alle (og det med rette) her på UiB avviser det då kontant. Same gjaldt HiSF når eg gjekk der.

I mitt syn tullette da det faktisk _kan_ fungere som referanse. Man må selvfølgelig bruke wikipedia kritisk som referanse. Men kritisk bør man da være med alle kilder! Avskrift har heller ikke noe for seg. Netopp ukritisk bruk og avskrift er sikkert grunn til at vitenskaplige ansatte har fått avsmak for wikipedia.
Det gjelder, som så ofte ellers, å vurdere fra sak til sak. En _stor_ andel av artikklene på engelsk wikipedia holder nok ikke som referanser, men mange som er kategorisert som utmerket eller lignende kan nok egne seg. Men som sagt bør man nok uansett underbygge med andre kilder enn kun wikipedia. (Og også huske å legge med dato man brukker artikkelen som kilde.) Mao. bruk sunn akademisk fornuft.

Det greieste med wikipedia i slike sammenheng er egentlig at de gode artiklene har referanser til kilder man kan bruke.

NB. Jeg kjenner ikke til om praksis er lik for alle fakultetene på de utdanningsinstutisjoner jeg har vært innom. Men for teknologiske fag har i alle fall noe lignende det beskrevet over vært praksis.

Jeg har selv vært og redigert på wikipedia, så jeg kjenner flere av redigeringsgalningene. Så når jeg slår opp på wikipedia så sjekker jeg historikken til artikkelen, for å se om det virker som det er vandalisme på gang.

Deretter leser jeg igjennom artikkelen. Så går jeg løs på kildene til wikipedia, og sjekker at dette stemmer med hva de har skrevet. Jeg har lagt merke til flere ganger at det er ting som har blitt skrevet om, og dermed kan misforståes. Ofte uten at det er ment som vandalisme.

Wikipedia er en "ustabil" kilde, som jeg kaller det. Og derfor er det veldig viktig å sjekke opp at det som står der stemmer

Terje wrote: Off-topic eller ikke, detter høres kjempeinteressant ut; hadde du orka å utdype?

Eventuelt lete fram noen lenker til relevant litteratur?

Vel utgangspunktet er jo at Walter Ullmann mener at den hierokratiske teorien var gjeldende helt fra starten av tidlig middelalder. Den hierokratiske teorien, eller sacerdotalmonisme på fagspråket, menes med at paven var hele den vestlige verdens overherre, også over konger/keisere. I Bysants f.eks. så var det ceasarpapisme, altså at keiser var på topp, men Bysants er litt urelevant her. Friedrich Kempf mener derimot at det fram til sånn sa 1150,1200 eksisterte en dualistisk tanke mellom pavemakt og kongemakt, altså at de delte makten mellom seg. Paven hadde den åndelige makt (fått det åndelige sverd av Gud til å regjere i tro og moral og, ja, det åndelige) mens den verdslige makt (konger/keisere) hadde fått den verdslige makt (fått det verslige sverd av Gud til å regjere staten i henhold til lover som gjorde ham til Rex Justus, den rettferdige konge). Det Friedrich Kempf mener at Ullmann gjør feil, er at det ikke finnes spor av den hierokratiske tanke FØR rundt 1150/1200, og at Ullmann da tilbakeprojiserer en tanke tilbake over en nesten 1000 årsperiode. Også på mange andre steder i sin framstilling, mener Kempf at Ullmann er farget av sitt syn at det skulle være hierokratisme i hele perioden og at han da velger å se bortfra motstående argument og også trekker slutninger til sin fordel selv om ingenting skal tilsi det (eks. her er at Ullmann hever den pavelige makt over konger ved salvingen av Pipin og kroningen av Karl den Store, selv om det i følge Kempf ikke var slik men at det bare var en sidestilt aksjon).
Ifølge særemne-læreren min, som forøvrig er den mannen som har oversatt Kempf sin tekst fra tysk til norsk, hersker Ullmanns syn om den hierokratiske tankens hovedvekt i tidlig- og høymiddelalder i både USA og Frankrike, mens de fleste andre land har slått seg fra det synet og ser heller på det dualistiske synet av maktkampen..

Håper det var utfyldende nok

Nerdgasme.

Morsomt nok synes jeg jeg gjenkjenner enkelte av de framstillingene der fra diverse steder. For eksempel hadde Wikipedia-artikkelen om karolingerne for to år siden en vinkling som jeg synes å huske som hierokratisk, da den la veldig vekt på det at Pippin d.y. (tror jeg; det var i alle fall han som var husholder for de siste merovingerne, og som ble den første karolingiske kongen) skrev et brev til paven der han spurte om hvem som burde ha kongekrona i et rike: den som satt på den formelle makta (merovingerkongen), eller den som hadde all reel makt (karolingeren). Han fikk da som svar at jo da, det var nok han med den reelle makta som burde være konge, hvorpå han igangsatte en palassrevolusjon, styrta merovingerne, og dro til Roma for å bli krona.

Hvilket er sånn halvveis inkongruent med det jeg synes å huske fra middelalderfag jeg har tatt, der det som regel hevdes at Kirkas makt i liten grad var monolittisk og godt utbygd før godt etter år 1000. Og at det først var etter at de hadde organisasjonen på plass at de begynte å hevde sitt overherredømme over den verdslige verden også. Dette var vel reformbevegelsen fra Cluny sitt hovedpoeng; at kongene bare hadde ansvar for folks jordiske liv, mens Kirka hadde ansvar for deres udødelige sjel, og dermed burde ha mer makt. Hvilket igjen passer ganske godt med den dualistiske modellen, siden sånt som Investiturstriden og de andre konfliktene mellom paven(e) og keiseren (og andre kongelige) ikke blir virkelig framtredende før i Gregor den sjuendes tid, altså på slutten av 1000-tallet.



Ah, middelalderen. Nesten like morsom som renessansen, folkevandringstida og den romerske republikken.

Asphyxiate wrote:Håper det var utfyldende nok

Absolutt, takk, det var artig lesing.