Endelig ferdig med A Feast for Crows!
Og jeg har til og med lest gjennom hele tråden, for å se om jeg skjønner noe mer. Jeg har vel skjønt mer også, men kommer ikke på noe spesifikt i farta.
Jeg kommer forresten til å gjøre om denne tråden til "A Song of Ice and Fire", ikke "A Game of Thrones". De som har lest hele tråden skjønner hvorfor. Jeg kommer til å linke til tråden jeg har laget om første boka i starten av denne tråden, så får de som vil diskutere enkeltbøker lage egne tråder om de videre bøkene.
Min tråd. Det skal derfor ikke være nødvendig med spoilertagger her lenger. Og om du ikke har lest hele serien enda holder du deg nok unna denne tråden.
Så, hva synes jeg om serien? Jeg kommer til å ta det veldig fragmentert å usammenhengende, så prøv å heng med i svingene likevel.
Vel, jeg har på et tidspunkt ytret noe sånt som "Det er grusomt. Fantastisk grusomt," om serien, og jeg ser ikke bort i fra at det var etter å ha lest The Red Wedding. Der trodde jeg at jeg hadde mistet tre Starker på en gang, så viser det seg at karakterer som later som de dør i egne POV ikke er til å stole på. Nuvel, Catelyn døde, det var ikke rare tvilen om det, men hun kom også igjen. Litt overdrevet, spør du meg, noe unødvendig, men: Hvem spør vel meg?
Progresjonen til Jon var tilnærmet fantastisk. Jeg så hintene til at han kom til å bli sjef på muren allerede da Aemon trøstet han for at han ble tjener, men trodde han skulle dø da han reiste nordover. Det gjorde han dog ikke, han tok til og med skikkelige omveier for å komme seg tilbake til muren. Veldig bra kapitler, de med integreringa av villfolket. Også at Sam endelig turte å gjøre noe aktivt. Etter mitt syn den første egentlige dåden hans.
Sam er jo også flere kapitler for seg selv. Til tider er det vanvittig slitsomt å lese en emos dagbok, men han kommer seg. Han gjør virkelig det.
Yndlingskarakteren min er nok likevel Tyrion (slapp av, Loki. Lillefinger kommer ganske straks etter). Han hopper og hopper etter Wirkola, men det er ikke mye lett med korte bein og en assymetrisk kropp. Det er sjelden jeg liker familieslakting, men i dette tilfellet her var det helt på sin plass. Har jeg nevnt at Martin er grusom? Fantastisk grusom? Uansett, han blir jo motarbeidet av nær sagt alle, men klarer likevel å oppnå saker og ting få andre ville gjort. Kanskje delvis på grunn av at ingen må skjønne at han faktisk gjør noe.
Så kommer vi til Lillefinger. Jeg syns han startet som en tom karakter med sans for fornærmelser, og etter jeg så et sitat på Lokis blogg for lenge siden av Obdormio, som antydet at Lillefinger var en "bastard. That fucking bastard!" har jeg sett fram til scena som fikk Obdormio til å føle det slik. Jeg fant to av dem. Den ene gangen når han plukker opp Sansa i Kings Landing, den andre når han gifter bort Alayne som Sansa igjen. That fuking bastard!
Sansa har kommet seg veldig siden starten. En ubetydelig pyntedolle, blir kastet hit og dit, gjør ikke motstand. Greit nok, hun er fortsatt en pyntedolle som brukes som kasteball, virker det som, men noe har blitt bedre. Jeg tror selskapet har gjort henne mer interessant, og muligens en anelse av modning også, at hun ser at livet ikke er en sang.
Arya derimot, har tapt seg, etter min mening. Når hun startet som ei fresen lita katte, og tilslutt ender som noe helt urelevant et helt annet sted. Men når det er sagt, det er spennende at hun nå har blitt blind, og jeg ser mer og mer fram til å se mer av henne nå. Var det flere enn meg som ville skrike til Arya at hun skulle si hvem hun var da hun møtte Sam, forresten?
Om vi reiser tilbake til hoffet igjen så lurer jeg litt på Cersei, og hennes videre rolle. Bitch som hun er, hun er likevel viktig for historia. Det virker ganske opplagt at hun sitter dypt i det nå, både hun og Margarye. Jeg tror og håper at de to damene blir mindre framtredende, og at enten Kevan eller Tyrell-folket overtar. Willas som styrer, noen?
Jaime har jeg tolket det dithen at kommer til å reise tilbake til Kings Landing. Men ikke før Cersei er dømt. Han har også blitt mer interessant ettersom bøkene har skredet fram, og etter at han ble fratatt gudestatusen med hånda har han faktisk blitt mennesklig.
Varys, forresten? Noen som tror han er i følge med Tyrion? Om vi får se mer til han så håper jeg vi får se litt på nettverksbygging. Men siden han ikke har hatt POVer før får han vel ikke det nå heller.
Løk-knikten, derimot, blir det spennende å se hva som skjer med. Han er jo litt av samme slaget som Eddard, egentlig. Gjør sitt beste for det styret han har blitt satt til, om det så går på bekostning av familie og seg selv. Men han viser jo en evne til å faktisk være egoist også. Han kan tippe i begge retninger.
Bran vil jeg tro vi får se mer til. Det er vel lov å håpe at det skjer mer enn at han bare reiser litt nå.
Og så er vi på jokeren. Daenerys. Hun har kjedet meg større deler av tiden. Om det er fordi hun tilsynelatende ikke har noe med resten av historien å gjøre, vet jeg ikke, men hun har kjedet meg. Kun et par ganger jeg har storkost meg med henne, og det var når dragene ble klekt ut, og når Drogo druknet Rhaegar (?) i gull. Jeg håper virkelig hun krysser havet snart, og i motsetning til noen tidligere i tråden som forventet at hun fikk bort all uro tror jeg hun med det tar bort all ro som er igjen.
Oisann, jeg har glemt sandfolket. Dorne. Jeg har litt troa på at Myrcella skal være den nye dronninga som Cersei blir spådd om, og med Dorne bak seg kan hun... Ikke stort. Alternativet er om Doran sjølsturter og Sandslangene virkelig går på.
Også har vi de jernfødte. Euron må vel på et tidspunkt bli stoppet, tror jeg. Hvorfor? Aner ikke, jeg har skrevet for lenge på dette innlegget nå.
Og Kong Stannis? Selvsagt interessant at han satser på å ha et rike å styre, framfor å styre ingenting, men kommer han til å forlate troen til den røde kvinnen, eller kommer han til å ofre Jon som kongsblod.
Denne posten er for lang nå.
Så blir til at jeg leser flere timer hver natt.
I slutten av bøkene så er det et kapittet, har alltid trodd at det var et forord. Men i bok nr. 3 f.eks så handler det om Cersei, og det finner du igjen som kapittel nr. 5-6 ca. i bok nr. 4. Hvorfor det?
