The Pattern

Vil legge til at Beric var en karakter som var meget underholdende. Catelyn på den andre siden liker jeg ikke død eller levende.

Når det gjelder Dany, så takler jeg ikke å lese om henne. Mener å ha nevnt før at jeg hater tanken på å sende Tyrion til Dany, og at jeg da ble meget skuffet da jeg leste et utdrag fra Dance der Tyrion reiser med over havet.

Sauegjeteren wrote:Ah, her presterer jeg jo faktisk å glemme at Dany kommer igjen, og at hun kan være den nye dronninga det spås om.

"Kan"? Serien (og, it would seem, Varys og den godeste prinsen av Dorne) har lagt opp til det sidan bok 1, jo.

Du antyder (selv om det ikke er sikkert du ser det selv) at Tyrion kan møte Dany. Personlig tror jeg at det kan bli spennende på flere plan, det blir antageligvis en interessant situasjon i seg selv, og det kan også bidra til å utjevne Tyrion og Dany, hva interessanthet angår. Og det vet jeg ikke om jeg er for, hvertfall ikke om det går utover Tyrion.

Tyrion kjem til å møte Dany så framt Martin ikkje drar ein stor, uforutsett overrasking som Undead-Catelyn eller Håndlaus Jaime, at Tyrion med sine dragebesettelse skal møte jenta med dei einaste dragene i verda har eg forventa sidan bok 1. Når det er sagt liker eg det ikkje, utstår ikkje Dany og liker Tyrion, om han stiller seg på lag med henne blir det vanskelegere å håpe at alt går til helheim for henne.

Joda, greit nok at Cat ikke blir hensynsløs over natta (henge sin svorne tjener? Skam!), men jeg er ikke engang sikker på om hun trengs i historia. Beric kunne nok gjort vel så god figur som opprørsleder, om enn i en helt annen form. Jeg tar forbehold om at jeg ikke liker døde folk, og blir faktisk litt uvel bare ved tanken på den døde Catelyn.

Dersom du blir uvel ved tanken vil eg tørre påstå at Martin har gjort jobben sin. Skilnaden på Beric og Catelyn er for øvrig at Beric ikkje ville hatt nokon form for motivasjon for å leite etter Sansa og Arya, medan Undead-Catelyn har uante ekstra-motiv på det området som kan legge ein stopper for særleg Littlefingers planar på måtar Beric aldri ville gjort. Dessutan har Un-Cat egentleg ikkje vore spesielt framtredande enno, kva Martin egentleg vil bruke henne til gjenstår å sjå.

Wolfbrother: Einig på Dany. Beric var ok, men hadde altfor liten sideplass til å fjetre meg nemneverdig. Catelyn likte eg faktisk. Ein langt frå perfekt karakter, men likevel intelligent og interessant.

Hvordan har egentlig Doran lagt opp til at Dany skal ta over?

Endret: Og ja, jeg antar absolutt at Martin har gjort jobben sin når jeg blir uvel av Catelyn. Han er flink sånn.

Han har jo i følgje FFC konspirert med Varys om å bringe henne over havet.

Hva?! Aner jeg fiendlighet mot den ekte dronningen?!! Jeg har vært begeistret for Dany hele veien. Har nok mest med at hun tilhører den overlegent beste slekten, de fantastiske Targaryen. Usikker på hvorfor, men jeg kan ikke sove rolig før jeg vet at den ekte Konge-(dronning-) linjen er tilbake på tronen.

I så fall held det med Stannis, Baratheon-huset er ein eldgammel avlegger av Targaryen, nedstamma i frå ein Targaryen-bastard, i følgje legendene. Difor Robert fekk trona etter borgerkrigen.


Dessutan, "ekte konge-linja"? Targaryen tok Westeros med makt, kvifor er deira krav betre enn dei som erobrar det etter dei?

Jeg er som de fleste andre, veldig partisk når det kommer til dette. Jeg støtter meg kun til den følelsen jeg får av å være ekstra ivrig når jeg leser noe om "House Targaryen". Derfor følger jeg i Ser Barristan Selmys fotspor.

Barristan Selmy er eine og aleine grunnen til at Team Dany ikkje forårsakar meir enn vag misnøye for meg når dei har framgong.


Bah, eg overdriver. Men eg har aldri likt Dany. Kapitlene hennar er heilt greie, men karakteren er ufrivillig plagsom. (I motsetnad til til dømes Joffrey og Cersei som vel kan vere plagsomme men som Martin tydeleg skriv slik med vilje, og då gjer det meg ingenting)

Tyrion med sine dragebesettelse skal møte jenta med dei einaste dragene i verda

...eneste? Har ikke den røde prestinna noen drageegg i skapet tro?
Fikk den følelsen.

Når vi snakker om ekte konger, liker veldig godt tanken på Jon som the song of ice and fire Noen andre som henger seg på den teorien?

Siri Sedai wrote:

Tyrion med sine dragebesettelse skal møte jenta med dei einaste dragene i verda

...eneste? Har ikke den røde prestinna noen drageegg i skapet tro?
Fikk den følelsen.

Jaha? Kvar fekk du den kjensla frå? Verkar merkeleg på meg, kvifor gå gjennom alt strevet med å lage falske dragar for Stannis om ho har verkelege på lur, men kanskje eg har gått glipp av noko.

Uten at jeg har fundert så mye på hvorfor det skal være en sang om Is og Flammer, annet enn å irriterer meg på at det ikke har noe særlig med bøkene:

Ice kan enten sikte til sverdet til Ned, for øyeblikket i hendene til Brienne og Payne (?), eller De andre. Er forresten Catelyn blant De andre, siden hun er en vandrende død?

Det som kan være litt kinkig med denne teorien er jo at Cat har blitt opplivd av R'rhollor. Og da er det plutselig Flammer de representerer.

Flammene må være dragene eller R'rhollor.

Er det noen som kommer på noe for å snu dette til is?

Forresten, kan det siktes til kampen mellom nye, gamle og nyeste guder?

Ice and Fire kan vel vere så mykje rart. Ned og Robert, Stark og Lannister, Jon og Dany, Un-Cat og Cersei, The Others og R'hollor, Tywin og Tyrion, Dany og Viserys, The North og resten av Westeros, Ironmen og Dorne, Stannis og Cersei, dei fleste motsetningar kan kallast "is og ild" samanlikna med kvarandre. Tipper tittelen får ein litt meir bokstaveleg tyding seinare i serien, men irriterer ikkje meg at den ikkje har det enno, er meir enn nok av ting som gjer at den fungerar.

Også har man selvsagt teorien om at, hm tror jeg setter den i spoilerting jeg, selvom det bare er en teori:

Spoiler

At Jon er sønn av Lyanna og Rhaegar(og dermed a song of ice and fire). Desto mer jeg tenker over det, desto mer liker jeg den versjonen.

At Jon er det er vel rimeleg åpenbart etter kvart, men om det var (i hovudsak) det tittelen viste til ville det vel vore ein "g" for mykje?