The Pattern

terje wrote:Hei mann, godt å se deg i disse trakter igjen!

Må nok halde meg på "Andre bøker"-delen... har innsett at trass i å ha lese mange av WoT-bøkene skremmande mange gonger har eg ikkje ein tiendedel så god oversikt over dei lengre at eg kan bidra med noko særleg konstruktiv i ein diskusjon om dei. Difor gav eg dette forumet litt opp... men så tenkte eg at skitt au, kan då bli hengende her ei stund, før eller seinare (dog helst seinare, er eg redd) skal eg jo lese KoD, og då er det jo greit å ha ein viss kontakt med staden.

Jeg kan legge til at "En Glad Gut" var litt pensumatig for meg også, siden søstra mi sa at hun skulle sørge for å få meg sparka fra sommerjobben min som omviser på BBs barndomshjem, dersom jeg ikke fikk ræva i gir og leste noe av den store dikteren.

Utrolig nok angrer jeg ikke heller, Øyvind var virkelig en karakter jeg kunne identifisere meg med; fatter ikke at den Ibsensnobben kan ansees om en bedre forfatter enn B.

Ettersom eg klarte å snike meg gjennom skulegangen utan å oppleve noko av nokon av dei, utover ein nasjonalsang no og då, og ei tvangssyning av "Erasmus Montanus" og "Et Dukkehjem" av fjernsynsteateret i norsken på videregåande, så kan eg ikkje relatere... men litteraturhistorie-biten eg hugsar bygger i alle fall under Ibsenkommentaren din.

Men tittelen på boka høyrest unekteleg ut som noko som vil vere altfor depressivt for meg. (At eg tek tittelen "En Glad Gut" som teikn på ei depressiv bok seier antakeleg altfor mykje om personlegheita mi, men det får så vere )

Loki wrote:

terje wrote:Hei mann, godt å se deg i disse trakter igjen!

Må nok halde meg på "Andre bøker"-delen... har innsett at trass i å ha lese mange av WoT-bøkene skremmande mange gonger har eg ikkje ein tiendedel så god oversikt over dei lengre at eg kan bidra med noko særleg konstruktiv i ein diskusjon om dei. Difor gav eg dette forumet litt opp... men så tenkte eg at skitt au, kan då bli hengende her ei stund, før eller seinare (dog helst seinare, er eg redd) skal eg jo lese KoD, og då er det jo greit å ha ein viss kontakt med staden.

Boka anbefales på det varmeste - det kunne tidvis virke som om RJ hadde det litt travelt med å få samlet noen tråder, men dersom du leser CoT og KoD i ett, som ei bok, tror jeg du kan få mer ut av den...

Jeg kan legge til at "En Glad Gut" var litt pensumatig for meg også, siden søstra mi sa at hun skulle sørge for å få meg sparka fra sommerjobben min som omviser på BBs barndomshjem, dersom jeg ikke fikk ræva i gir og leste noe av den store dikteren.

Utrolig nok angrer jeg ikke heller, Øyvind var virkelig en karakter jeg kunne identifisere meg med; fatter ikke at den Ibsensnobben kan ansees om en bedre forfatter enn B.

Ettersom eg klarte å snike meg gjennom skulegangen utan å oppleve noko av nokon av dei, utover ein nasjonalsang no og då, og ei tvangssyning av "Erasmus Montanus" og "Et Dukkehjem" av fjernsynsteateret i norsken på videregåande, så kan eg ikkje relatere... men litteraturhistorie-biten eg hugsar bygger i alle fall under Ibsenkommentaren din.

Erasmum Montanus er Holberg.
Så vidt jeg har forstått ting, er Ibsen ansett som den største, fordi han skrev depressive idéromaner/-dramaer, altså bøker/skuespill som kan ha en viss appell utover den epoken de ble skrevet i. Bjørnstjerne, på den andre side, skrev det som kan kalles tendensstykker - skuespilla og bøkene hans grep ofte inn i den datidige debatten, og kommenterte denne. Samtidig var han en godslig og harmløs mann, så han hadde ikke hjerte til å la noen av karakterene hans få en tragisk ende - det eneste unntaket er vel en dreng i Synnøve Solbakken.
Her innvendes det ofte at det ikke gikk så bra med Tord Øverås i Faderen, men det gikk jo bra med ham - da sønnen drukna/tok livet av seg (dette er kontroversielle greier! ) slutta han å utelukkende bry seg og seg og sine, og oppretta et legat i sønnens navn, som skulle støtte fattige i bygda, eller noe sånt. Med andre ord en happy ending uten like.
[/quote]Men tittelen på boka høyrest unekteleg ut som noko som vil vere altfor depressivt for meg. [/quote]
Hehe, man får det inntrykket, ja, av at Øyvind (den glade guten) kommer til å bli mobba og plaga og utstøtt, men det er jo nesten det tvert motsatte som skjer. Det er faktisk ei historie man blir i godt humør av å lese, og man blir ikke akkurat i dårlig humør av lengda på boka, heller: knappe 77 sider.

(At eg tek tittelen "En Glad Gut" som teikn på ei depressiv bok seier antakeleg altfor mykje om personlegheita mi, men det får så vere )

Neidda, jeg tror dette er helt normale følelser.

Nå skal Arn ut på film.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=108426

ludde wrote:Nå skal Arn ut på film.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=108426

terje wrote: Erasmum Montanus er Holberg.

XD Eg visste noko ikkje var som det skulle då eg hadde skreve posten og plutseleg tenkte "hey, eg såg jo Erasmus òg" og gjekk opp og la det til.

Uff, bær over med meg i berre fem sekunder her medan eg krabber under ein stein og forsvinn i skam.

Så vidt jeg har forstått ting, er Ibsen ansett som den største, fordi han skrev depressive idéromaner/-dramaer, altså bøker/skuespill som kan ha en viss appell utover den epoken de ble skrevet i. Bjørnstjerne, på den andre side, skrev det som kan kalles tendensstykker - skuespilla og bøkene hans grep ofte inn i den datidige debatten, og kommenterte denne. Samtidig var han en godslig og harmløs mann, så han hadde ikke hjerte til å la noen av karakterene hans få en tragisk ende - det eneste unntaket er vel en dreng i Synnøve Solbakken.
Her innvendes det ofte at det ikke gikk så bra med Tord Øverås i Faderen, men det gikk jo bra med ham - da sønnen drukna/tok livet av seg (dette er kontroversielle greier! ) slutta han å utelukkende bry seg og seg og sine, og oppretta et legat i sønnens navn, som skulle støtte fattige i bygda, eller noe sånt. Med andre ord en happy ending uten like.

Knis. Anar eg eit spor av Ibsenfiendskap? Eller er du berre veldig glad i Bjørnstjerne?

Men tittelen på boka høyrest unekteleg ut som noko som vil vere altfor depressivt for meg. [/quote]
Hehe, man får det inntrykket, ja, av at Øyvind (den glade guten) kommer til å bli mobba og plaga og utstøtt, men det er jo nesten det tvert motsatte som skjer. Det er faktisk ei historie man blir i godt humør av å lese, og man blir ikke akkurat i dårlig humør av lengda på boka, heller: knappe 77 sider. [/quote] Høh. Så kort bok har eg ikkje lest sidan... hm. Har eg lest ei så kort bok?

(At eg tek tittelen "En Glad Gut" som teikn på ei depressiv bok seier antakeleg altfor mykje om personlegheita mi, men det får så vere )

Neidda, jeg tror dette er helt normale følelser.

Ja, for all del, la oss dra heile menneskeheita ned i dritten saman med oss. Dersom me er sjukeleg negative så får f**n berre resten av verda føye seg slik at me ikkje må føle oss unormale i tillegg.

Loki wrote:

ludde wrote:Nå skal Arn ut på film.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=108426

Yay! Kjøpte den serien til mora mi for et par år siden, for at jeg skulle få tid til å lese den selv, men det har ikke blitt noe av ennå - men dersom filmen kommer, må jeg jo prøve å få lest dem. Likte Kingdom of Heaven på kino, så da liker jeg forhåpentligvis Arn også...

Loki wrote:

terje wrote: Erasmum Montanus er Holberg.

XD Eg visste noko ikkje var som det skulle då eg hadde skreve posten og plutseleg tenkte "hey, eg såg jo Erasmus òg" og gjekk opp og la det til.

Uff, bær over med meg i berre fem sekunder her medan eg krabber under ein stein og forsvinn i skam.

No biggie.

Loki wrote:

Så vidt jeg har forstått ting, er Ibsen ansett som den største, fordi han skrev depressive idéromaner/-dramaer, altså bøker/skuespill som kan ha en viss appell utover den epoken de ble skrevet i. Bjørnstjerne, på den andre side, skrev det som kan kalles tendensstykker - skuespilla og bøkene hans grep ofte inn i den datidige debatten, og kommenterte denne. Samtidig var han en godslig og harmløs mann, så han hadde ikke hjerte til å la noen av karakterene hans få en tragisk ende - det eneste unntaket er vel en dreng i Synnøve Solbakken.
Her innvendes det ofte at det ikke gikk så bra med Tord Øverås i Faderen, men det gikk jo bra med ham - da sønnen drukna/tok livet av seg (dette er kontroversielle greier! ) slutta han å utelukkende bry seg og seg og sine, og oppretta et legat i sønnens navn, som skulle støtte fattige i bygda, eller noe sånt. Med andre ord en happy ending uten like.

Knis. Anar eg eit spor av Ibsenfiendskap? Eller er du berre veldig glad i Bjørnstjerne?

Joda, er jo litt glad i BB, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg ikke akkurat elsker Ibsen - selv om han kanskje var den av dem som ligna mest på meg selv: Sjenert, stille, tilbaketrukken. Men han var mer konservativ enn BB, som jo var litt av en radikaler i sin ungdom...

Loki wrote:

Men tittelen på boka høyrest unekteleg ut som noko som vil vere altfor depressivt for meg.

Hehe, man får det inntrykket, ja, av at Øyvind (den glade guten) kommer til å bli mobba og plaga og utstøtt, men det er jo nesten det tvert motsatte som skjer. Det er faktisk ei historie man blir i godt humør av å lese, og man blir ikke akkurat i dårlig humør av lengda på boka, heller: knappe 77 sider.

Høh. Så kort bok har eg ikkje lest sidan... hm. Har eg lest ei så kort bok? [/quote]
Vet ikke om du har lest Debt of Bones av Goodkind, men den er bortimot så kort...

Loki wrote:

(At eg tek tittelen "En Glad Gut" som teikn på ei depressiv bok seier antakeleg altfor mykje om personlegheita mi, men det får så vere )

Neidda, jeg tror dette er helt normale følelser.

Ja, for all del, la oss dra heile menneskeheita ned i dritten saman med oss. Dersom me er sjukeleg negative så får f**n berre resten av verda føye seg slik at me ikkje må føle oss unormale i tillegg.

Amen! De skal pinadø ikke komme her og fortelle oss at vi har en negativ innstilling!

terje wrote:

Loki wrote:

ludde wrote:Nå skal Arn ut på film.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=108426

Yay! Kjøpte den serien til mora mi for et par år siden, for at jeg skulle få tid til å lese den selv, men det har ikke blitt noe av ennå - men dersom filmen kommer, må jeg jo prøve å få lest dem. Likte Kingdom of Heaven på kino, så da liker jeg forhåpentligvis Arn også...

Richard Løvhjerte blir framstilt som den drittskken, og det er jo fantastisk surrealistisk for sånne som meg som er oppflaska på Robin Hood.

Loki wrote:

terje wrote: Erasmum Montanus er Holberg.

XD Eg visste noko ikkje var som det skulle då eg hadde skreve posten og plutseleg tenkte "hey, eg såg jo Erasmus òg" og gjekk opp og la det til.

Uff, bær over med meg i berre fem sekunder her medan eg krabber under ein stein og forsvinn i skam.

No biggie.

Oh, quit with the charity. It's a gargantuan biggie of horrific proportions and we both know it.

Loki wrote: Knis. Anar eg eit spor av Ibsenfiendskap? Eller er du berre veldig glad i Bjørnstjerne?

Joda, er jo litt glad i BB, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg ikke akkurat elsker Ibsen - selv om han kanskje var den av dem som ligna mest på meg selv: Sjenert, stille, tilbaketrukken.

Og tårnende arrogant, om eg ikkje hugsar feil?

Men han var mer konservativ enn BB, som jo var litt av en radikaler i sin ungdom...

Bah on you. Bah, I say!

Vet ikke om du har lest Debt of Bones av Goodkind, men den er bortimot så kort...

Er ikkje den 150? Hm. Kanskje eg hugsa feil. Men uansett, eg har lest den som "romanette" eller kva i Niflheimen ein skal kalle det, som ei av fleire historiar i Legends-samlinga, så eg tenkte ikkje på det som ei eiga bok. Haha! Smutthol. *sigersdans*

Tøff histore, forresten, liker Zedds avslutningsreplikk om fiender og prisen på ære.

Loki wrote:

Neidda, jeg tror dette er helt normale følelser.

Ja, for all del, la oss dra heile menneskeheita ned i dritten saman med oss. Dersom me er sjukeleg negative så får f**n berre resten av verda føye seg slik at me ikkje må føle oss unormale i tillegg.

Amen! De skal pinadø ikke komme her og fortelle oss at vi har en negativ innstilling!

Jaggu greit! Einkvar som seriøst vurderer eit positivt utfall av ein situasjon er herverd offisielt klassifisert som "frik". Så det så.

Loki wrote:

terje wrote:

Loki wrote:

Yay! Kjøpte den serien til mora mi for et par år siden, for at jeg skulle få tid til å lese den selv, men det har ikke blitt noe av ennå - men dersom filmen kommer, må jeg jo prøve å få lest dem. Likte Kingdom of Heaven på kino, så da liker jeg forhåpentligvis Arn også...

Richard Løvhjerte blir framstilt som den drittskken, og det er jo fantastisk surrealistisk for sånne som meg som er oppflaska på Robin Hood.

Høh, en mann som klarer å bli fanga av sveitsere etter å ha banka araberrompe i ei årrekke kan høres ut som en drittsekk, ja, siden drittsekker vel ikke akkurat er kjent for sin intelligens...

No biggie.

Oh, quit with the charity. It's a gargantuan biggie of horrific proportions and we both know it.

Alright, I'll grant you that. It was one of the most horrifying and monstrous mistakes I have seen in quite a while. I mean, it's basically something you learn in kindergarten!

Loki wrote: Knis. Anar eg eit spor av Ibsenfiendskap? Eller er du berre veldig glad i Bjørnstjerne?

Joda, er jo litt glad i BB, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg ikke akkurat elsker Ibsen - selv om han kanskje var den av dem som ligna mest på meg selv: Sjenert, stille, tilbaketrukken.

Og tårnende arrogant, om eg ikkje hugsar feil?

Heh, det sier seg sjøl - og det gjelder begge: To menn som kan bli uvenner fordi de ansees som nesten like store forfattere, mens noen liker den ene mer enn den andre, og som tok alle rykter om hva den andre visstnok hadde utytt av negative kommentarer bak hans rygg alvorlig, er jo så arrogante at det ikke ligner noe.

Men han var mer konservativ enn BB, som jo var litt av en radikaler i sin ungdom...

Bah on you. Bah, I say!

Ærlighet er en dyd: Her falt jeg av, gitt.

Vet ikke om du har lest Debt of Bones av Goodkind, men den er bortimot så kort...

Er ikkje den 150? Hm. Kanskje eg hugsa feil. Men uansett, eg har lest den som "romanette" eller kva i Niflheimen ein skal kalle det, som ei av fleire historiar i Legends-samlinga, så eg tenkte ikkje på det som ei eiga bok. Haha! Smutthol. *sigersdans*

Kjøpte den i Berlin da jeg var på høyden av min Goodkind-avhengighet for nesten 3 år siden.
Men hvor kom smutthøl-kommentaren fra?

Tøff histore, forresten, liker Zedds avslutningsreplikk om fiender og prisen på ære.

Tror ikke jeg husker den...

Amen! De skal pinadø ikke komme her og fortelle oss at vi har en negativ innstilling!

Jaggu greit! Einkvar som seriøst vurderer eit positivt utfall av ein situasjon er herverd offisielt klassifisert som "frik". Så det så.

terje wrote:

No biggie.

Oh, quit with the charity. It's a gargantuan biggie of horrific proportions and we both know it.

Alright, I'll grant you that. It was one of the most horrifying and monstrous mistakes I have seen in quite a while. I mean, it's basically something you learn in kindergarten!

The words "middle ground" hold absolutely no meaning for you, do they?

Men han var mer konservativ enn BB, som jo var litt av en radikaler i sin ungdom...

Bah on you. Bah, I say!

Ærlighet er en dyd: Her falt jeg av, gitt.

Meinte noko ala "kjem du trekkende med denne radikalismen din no igjen! Eg finn meg ikkje i det" i litt meir humoristisk og useriøs utforming.

Vet ikke om du har lest Debt of Bones av Goodkind, men den er bortimot så kort...

Er ikkje den 150? Hm. Kanskje eg hugsa feil. Men uansett, eg har lest den som "romanette" eller kva i Niflheimen ein skal kalle det, som ei av fleire historiar i Legends-samlinga, så eg tenkte ikkje på det som ei eiga bok. Haha! Smutthol. *sigersdans*

Kjøpte den i Berlin da jeg var på høyden av min Goodkind-avhengighet for nesten 3 år siden.

Har fortsatt ikkje lese "Chainfire". Venter på pocketen.

Men hvor kom smutthøl-kommentaren fra?

Eg fann ein måte å diskvalifisere din innsigelse til min påstand om ikkje å ha lese så korte bøker på.

Tøff histore, forresten, liker Zedds avslutningsreplikk om fiender og prisen på ære.

Tror ikke jeg husker den...

Han smeller inn eldkula, hever grensene, og nokon konfronterar han med om dei vil bli ståande for alltid. Han svarer nei. Dei seier at vel, han har nettopp skaffa seg ein haug med fiendar på den andre sida.

Debt of Bones wrote:"Enemies," the wizard said, "are the price of honour."

Somehow, that line stuck with me. Den er ikkje spesielt djup eller elegant, for all del, men noko med måten den kom på, måten den summerte opp store deler av Zedds personlegheit, og den enkle måten han sa det på... vel, den festa seg.

Amen! De skal pinadø ikke komme her og fortelle oss at vi har en negativ innstilling!

Jaggu greit! Einkvar som seriøst vurderer eit positivt utfall av ein situasjon er herverd offisielt klassifisert som "frik". Så det så.

"herverd"?


I need typing lessons.

Loki wrote:

terje wrote:Alright, I'll grant you that. It was one of the most horrifying and monstrous mistakes I have seen in quite a while. I mean, it's basically something you learn in kindergarten!

The words "middle ground" hold absolutely no meaning for you, do they?

The middle ground is what all my mortars and machine guns are pointed at.

Meinte noko ala "kjem du trekkende med denne radikalismen din no igjen! Eg finn meg ikkje i det" i litt meir humoristisk og useriøs utforming.

Aha, det var noe sånt jeg tenkte på. Men av og til må man (les: jeg) ha det inn me teskje.

Har fortsatt ikkje lese "Chainfire". Venter på pocketen.

Her også. Gidder ikke å bruke mer enn absolutt nødvendig for å få med meg slutten på denne seria - har til og med vurdert bilioteket...

Eg fann ein måte å diskvalifisere din innsigelse til min påstand om ikkje å ha lese så korte bøker på.

Det burde jeg nesten skjønt. Dumme, dumme meg.

Elegant, forresten!

Han smeller inn eldkula, hever grensene, og nokon konfronterar han med om dei vil bli ståande for alltid. Han svarer nei. Dei seier at vel, han har nettopp skaffa seg ein haug med fiendar på den andre sida.

Debt of Bones wrote:"Enemies," the wizard said, "are the price of honour."

Somehow, that line stuck with me. Den er ikkje spesielt djup eller elegant, for all del, men noko med måten den kom på, måten den summerte opp store deler av Zedds personlegheit, og den enkle måten han sa det på... vel, den festa seg.

Gud, man kan si mye rart om hr. Goodkind, men kudos skal han ha for å ha skapt en av fantasysjangerens beste "guide"-karakterer.

"herverd"?


I need typing lessons.

Haha, jeg skulle ha mobba deg, men min egen tasting er ikke akkurat state of the art den heller.

terje wrote:

Loki wrote:

terje wrote:Alright, I'll grant you that. It was one of the most horrifying and monstrous mistakes I have seen in quite a while. I mean, it's basically something you learn in kindergarten!

The words "middle ground" hold absolutely no meaning for you, do they?

The middle ground is what all my mortars and machine guns are pointed at.

Er... *turns head slightly and shouts to a company of uniformed men behind me* We'll circle around instead. Circle. No, like in a detour? Cutting through the rough? Going around? Yes! Yes! Around! You got it. *sighs in tremendous relief as I start to lead the company around the middle ground*

Meinte noko ala "kjem du trekkende med denne radikalismen din no igjen! Eg finn meg ikkje i det" i litt meir humoristisk og useriøs utforming.

Aha, det var noe sånt jeg tenkte på. Men av og til må man (les: jeg) ha det inn me teskje.

Går greit.

Har fortsatt ikkje lese "Chainfire". Venter på pocketen.

Her også. Gidder ikke å bruke mer enn absolutt nødvendig for å få med meg slutten på denne seria - har til og med vurdert bilioteket...

Hm. Eg likte faktisk "Faith of the Fallen" og "Naked Empire" ganske bra, betre enn t.d. "Blood of the Fold". Den har ikkje tapt seg så fælt, skjønt ting definitivt var betre då han fortsatt måtte i alle fall forsøke å pakke inn propagandaen sin.

Eg fann ein måte å diskvalifisere din innsigelse til min påstand om ikkje å ha lese så korte bøker på.

Det burde jeg nesten skjønt. Dumme, dumme meg.

Ja, det burde du.

Elegant, forresten!

Ja, det ville dog vore langt meir elegant om eg ikkje hadde påpeika det.

Han smeller inn eldkula, hever grensene, og nokon konfronterar han med om dei vil bli ståande for alltid. Han svarer nei. Dei seier at vel, han har nettopp skaffa seg ein haug med fiendar på den andre sida.

Debt of Bones wrote:"Enemies," the wizard said, "are the price of honour."

Somehow, that line stuck with me. Den er ikkje spesielt djup eller elegant, for all del, men noko med måten den kom på, måten den summerte opp store deler av Zedds personlegheit, og den enkle måten han sa det på... vel, den festa seg.

Gud, man kan si mye rart om hr. Goodkind, men kudos skal han ha for å ha skapt en av fantasysjangerens beste "guide"-karakterer.

Zedd er fantastisk. Det er Zedd, og Nathan Rahl.


Because he would look completely dashing with a sword on his hip.


Og Darken er ein av dei beste fantasyskurkane ever for meg, så Jagang var alvorleg nedtur. Han nestbossen i "Naked Empire" var litt tøff, dog.

"herverd"?


I need typing lessons.

Haha, jeg skulle ha mobba deg, men min egen tasting er ikke akkurat state of the art den heller.

XD Eg kan ikkje høyre "state of the heart" lengre utan at den overdrevent britisk uttalte sikkerheitsvideoen på hurtigruta eg tek når eg reiser heim til foreldrene mine byrjar spele om og omigjen inni hovudet mitt.

"Our state of the art vessels" XD As sodding if.

Loki wrote:

terje wrote:The middle ground is what all my mortars and machine guns are aimed at.

Er... *turns head slightly and shouts to a company of uniformed men behind me* We'll circle around instead. Circle. No, like in a detour? Cutting through the rough? Going around? Yes! Yes! Around! You got it. *sighs in tremendous relief as I start to lead the company around the middle ground*

The flanks are where I lay my mines. I don't like being flanked.

Hm. Eg likte faktisk "Faith of the Fallen" og "Naked Empire" ganske bra, betre enn t.d. "Blood of the Fold". Den har ikkje tapt seg så fælt, skjønt ting definitivt var betre då han fortsatt måtte i alle fall forsøke å pakke inn propagandaen sin.

Likte Faith of the Fallen jeg også, men Naked Empire var skuff. Det skjedde ingenting som hjalp hovedplottet framover, med mindre du regner med det om at Richard må kunne få gjøre som han vil, for at magien skal fungere skikkelig. Men det kunne han hatt som sideplott i ei litt mer direkte hovedplott-vinkla bok. Men neida, han måtte sparke litt til pasifister. Ekle, ekle, ekle mannen.

Elegant, forresten!

Ja, det ville dog vore langt meir elegant om eg ikkje hadde påpeika det.

Men at du måtte påpeke det var jo ikke din skyl.

Gud, man kan si mye rart om hr. Goodkind, men kudos skal han ha for å ha skapt en av fantasysjangerens beste "guide"-karakterer.

Zedd er fantastisk. Det er Zedd, og Nathan Rahl.


Because he would look completely dashing with a sword on his hip.


Og Darken er ein av dei beste fantasyskurkane ever for meg, så Jagang var alvorleg nedtur. Han nestbossen i "Naked Empire" var litt tøff, dog.

Nathan Rahl også, ja. En fantastisk mann.
Enig i Jagang. Skummel "special ability", lite annet. For enkelte er det kanskje nok at han er "kommunist", men det er liksom ikke så skremmende for enkelte andre... Aner ikke hvorfor.

Haha, jeg skulle ha mobba deg, men min egen tasting er ikke akkurat state of the art den heller.

XD Eg kan ikkje høyre "state of the heart" lengre utan at den overdrevent britisk uttalte sikkerheitsvideoen på hurtigruta eg tek når eg reiser heim til foreldrene mine byrjar spele om og omigjen inni hovudet mitt.

"Our state of the art vessels" XD As sodding if.[/quote]
State of the Heart?

Så du har problemer med kvaliteten på hurtigrutene?



Forresten: Kan noen hjelpe meg? Har glemt hvilken tråd dette er.

terje wrote:

Loki wrote:

terje wrote:The middle ground is what all my mortars and machine guns are aimed at.

Er... *turns head slightly and shouts to a company of uniformed men behind me* We'll circle around instead. Circle. No, like in a detour? Cutting through the rough? Going around? Yes! Yes! Around! You got it. *sighs in tremendous relief as I start to lead the company around the middle ground*

The flanks are where I lay my mines. I don't like being flanked.

*wrenches in chagrin as my troops go "boom" all around me* Cuuuursssssssessssss!

Hm. Eg likte faktisk "Faith of the Fallen" og "Naked Empire" ganske bra, betre enn t.d. "Blood of the Fold". Den har ikkje tapt seg så fælt, skjønt ting definitivt var betre då han fortsatt måtte i alle fall forsøke å pakke inn propagandaen sin.

Likte Faith of the Fallen jeg også, men Naked Empire var skuff. Det skjedde ingenting som hjalp hovedplottet framover, med mindre du regner med det om at Richard må kunne få gjøre som han vil, for at magien skal fungere skikkelig. Men det kunne han hatt som sideplott i ei litt mer direkte hovedplott-vinkla bok. Men neida, han måtte sparke litt til pasifister. Ekle, ekle, ekle mannen.

Følte det gjekk ganske langt framover, eg, samanlikna med kva det gjorde i t.d. "Soul of the Fire". Men du har rett, ikkje så veldig mykje progresjon på hovudplottet. Ikkje at det gjer noko, det var progresjon i sjølve denne historia. I t.d. Jordans siste bøker har han knapt klart nokon av delene, eg er glad for kva eg får.

Elegant, forresten!

Ja, det ville dog vore langt meir elegant om eg ikkje hadde påpeika det.

Men at du måtte påpeke det var jo ikke din skyl.

Nei, det var eit ledd i min sinnrike sjølvsabotasjeplan.


FEAR ME, MORTAL, FOR I HATH THE ABILITY TO DEMEAN MY OWN PERSON!

Gud, man kan si mye rart om hr. Goodkind, men kudos skal han ha for å ha skapt en av fantasysjangerens beste "guide"-karakterer.

Zedd er fantastisk. Det er Zedd, og Nathan Rahl.


Because he would look completely dashing with a sword on his hip.


Og Darken er ein av dei beste fantasyskurkane ever for meg, så Jagang var alvorleg nedtur. Han nestbossen i "Naked Empire" var litt tøff, dog.

Nathan Rahl også, ja. En fantastisk mann.
Enig i Jagang. Skummel "special ability", lite annet. For enkelte er det kanskje nok at han er "kommunist", men det er liksom ikke så skremmende for enkelte andre... Aner ikke hvorfor.

Konseptet er dog tøft. Attila the Hun som kommunistisk supertelepat.


Er få andre i fantasyens historie som har fått den idèen, du må nesten gi han kreditt for originalitet.

Haha, jeg skulle ha mobba deg, men min egen tasting er ikke akkurat state of the art den heller.

XD Eg kan ikkje høyre "state of the heart" lengre utan at den overdrevent britisk uttalte sikkerheitsvideoen på hurtigruta eg tek når eg reiser heim til foreldrene mine byrjar spele om og omigjen inni hovudet mitt.

"Our state of the art vessels" XD As sodding if.

State of the Heart?

...eg har VERKELEG vore trøyttare enn eg trudde i går kveld.

Så du har problemer med kvaliteten på hurtigrutene?

Egentleg ikkje. Men "state of the art" er å dra det litt vel langt.

Forresten: Kan noen hjelpe meg? Har glemt hvilken tråd dette er.

Åh, slapp av, me er on topic, me diskuterar Goodkinds bøker, dersom du ikkje heilt har fått det med deg.

Loki wrote:

terje wrote: The flanks are where I lay my mines. I don't like being flanked.

*wrenches in chagrin as my troops go "boom" all around me* Cuuuursssssssessssss!

Carnage is good. I like carnage.

Følte det gjekk ganske langt framover, eg, samanlikna med kva det gjorde i t.d. "Soul of the Fire". Men du har rett, ikkje så veldig mykje progresjon på hovudplottet. Ikkje at det gjer noko, det var progresjon i sjølve denne historia. I t.d. Jordans siste bøker har han knapt klart nokon av delene, eg er glad for kva eg får.

Tsk, tsk. Overdrivelser er et simpelt retorisk knep.

(Når riktignok ikke nedlatenhet overfor samtalepartnerens argumenter til anklene engang, men det er jo så... )

Uansett, jeg syntes han greide seg bra, jeg. Med forbehold om at min vurderingsevne kan være tilslørt av tilbedelse.

FEAR ME, MORTAL, FOR I HATH THE ABILITY TO DEMEAN MY OWN PERSON!

I'm shaking, I'm shaking!

(Tar du spillreferansa?)

Konseptet er dog tøft. Attila the Hun som kommunistisk supertelepat.

Hehe, god formulering.

Er få andre i fantasyens historie som har fått den idèen, du må nesten gi han kreditt for originalitet.

Ja, det er jo så få skurker opp gjennom fantasyens historie som har vært basert på sentralasiatiske steppenomader, så kudos til ham for endelig å dekke det behovet!

State of the Heart?

...eg har VERKELEG vore trøyttare enn eg trudde i går kveld.

Var ikke dette to dager siden?

Forresten: Kan noen hjelpe meg? Har glemt hvilken tråd dette er.

Åh, slapp av, me er on topic, me diskuterar Goodkinds bøker, dersom du ikkje heilt har fått det med deg. [/quote]
Men heter ikke tråden "ikke-fantasy-bøker"?

terje wrote:

Loki wrote:

terje wrote: The flanks are where I lay my mines. I don't like being flanked.

*wrenches in chagrin as my troops go "boom" all around me* Cuuuursssssssessssss!

Carnage is good. I like carnage.

The concept or the Spider-man villain? (Sorry, geek-attack)

Følte det gjekk ganske langt framover, eg, samanlikna med kva det gjorde i t.d. "Soul of the Fire". Men du har rett, ikkje så veldig mykje progresjon på hovudplottet. Ikkje at det gjer noko, det var progresjon i sjølve denne historia. I t.d. Jordans siste bøker har han knapt klart nokon av delene, eg er glad for kva eg får.

Tsk, tsk. Overdrivelser er et simpelt retorisk knep.

(Når riktignok ikke nedlatenhet overfor samtalepartnerens argumenter til anklene engang, men det er jo så... )

Å vere nedlatende ovenfor alle andre enn dei ein er 100% einige med i ein diskusjon er ein fin norsk tradisjon eg ikkje ser god grunn til å slutte med no.

Uansett, jeg syntes han greide seg bra, jeg. Med forbehold om at min vurderingsevne kan være tilslørt av tilbedelse.

Heh. Eg har aldri vore hals-over-hovud Jordan-fan. Fyrste gongen eg leste bøkene var min einaste erfaring med fantasy Lewis, Tolkien og muligens Lindgren. Bibliotekaren anbefalte Jordan etter eg hadde lest alt dei hadde av Tolkien. Eg leste bok 1 og 2 på norsk og var moderat nøgd. Leste så Eddings, og elska det. (Dette har så klart med det å gjere at eg gjekk i seksteklasse og Eddings er søtti gonger meir barnevennleg enn Jordan å gjere, men poenget er at eg, i motsetning til med Goodkind, Eddings og Tolkien, aldri fall hovudstups) Etter at eg hadde lest absolutt alt biblioteket hadde av anna fantasy gjekk eg tilbake til Jordan, og leste dei på nytt, denne gongen fram til tredje eller fjerde bok, hugsar ikkje kor langt oversettingane var komne. Likte dei veldig godt, men dei var fortsatt ikkje i toppen av lista mi over kva fantasybøker eg likte. Og så fortsatte eg å lese dei, og fram til og med bok 6 (leste på engelsk etter bok 4) var det bra. Så byrja eg å gå litt lei - eg antek at det er her fan-innstillinga ville ha hjulpet meg over kneiken, men eg oppnådde altså aldri den med akkurat desse bøkene. Så eg har lest bok 7-> litt halvhjerta og halvveges frå pliktkjensle fordi eg "må jo lese ferdig", og må innrømme at hadde eg klart å lese bøkene med litt betre innstilling ville eg antakeleg likt dei langt betre.

FEAR ME, MORTAL, FOR I HATH THE ABILITY TO DEMEAN MY OWN PERSON!

I'm shaking, I'm shaking!

(Tar du spillreferansa?)

...hm, terningkast, kanskje? Viss ikkje, no clue.


FEAR ME, MORTAL, FOR I HATH A FEARSOME TENDENCY NOT TO QUITE GET THE CURRENT TOPICS OF CONVERSATION!

Konseptet er dog tøft. Attila the Hun som kommunistisk supertelepat.

Hehe, god formulering.

Hehe, vel, er jo det han er. Neppe nokon som har tenkt den tanken før Goodkind. Takk, forresten.

Er få andre i fantasyens historie som har fått den idèen, du må nesten gi han kreditt for originalitet.

Ja, det er jo så få skurker opp gjennom fantasyens historie som har vært basert på sentralasiatiske steppenomader, så kudos til ham for endelig å dekke det behovet!

...kan nokon gi meg ei handbok i "Lær å skille sarkasme frå lett-humoristiske kommentarer"?

Satser på at det var det siste, for eg har ikkje særleg mange forslag til alternative steppenomadeskurkar på tunga: jepp! Neste hovudskurk i serien blir antakeleg ein anarkistisk røyrlegger med evne til å myse veldig konsentrert.



There's pros and cons to this idea, but the upside is, aside from me, nobody will ever see it coming. Well, me and everyone reading this post.


Hm.


I might just have destroyed all of Goodkind's future plans with his series.


Er...

Just as well.


I liked the idea of the pacifist butcher's apprentice as head villain far better anywa- DAMN!

State of the Heart?

...eg har VERKELEG vore trøyttare enn eg trudde i går kveld.

Var ikke dette to dager siden?

Du forveksler lese-tid og skrive-tid.

Forresten: Kan noen hjelpe meg? Har glemt hvilken tråd dette er.

Åh, slapp av, me er on topic, me diskuterar Goodkinds bøker, dersom du ikkje heilt har fått det med deg.

Men heter ikke tråden "ikke-fantasy-bøker"? [/quote]
Eg forsøker å framheve temaet gjennom å framvise motsetningar. Det er ein ganske vanleg praksis, skal eg sei deg. Definisjon via avgrensning mot kva noko ikkje er.

I fall eg har vore uklar, Goodkinds bøker er altså ikkje fantasy, og er dermed høgst relevant for tråden i og med at ein må avgrense temaet.




Snille, snille admin, ikkje skyt!

Loki wrote:

terje wrote:

Loki wrote: *wrenches in chagrin as my troops go "boom" all around me* Cuuuursssssssessssss!

Carnage is good. I like carnage.

The concept or the Spider-man villain? (Sorry, geek-attack)

"carnage", as in "running a platoon of grunts through the meat grinder and jumping up and down on what emerges on the other side".

Å vere nedlatende ovenfor alle andre enn dei ein er 100% einige med i ein diskusjon er ein fin norsk tradisjon eg ikkje ser god grunn til å slutte med no.

Det er det desidert minst gjennomtenkte svaret jeg noensinne har sett. Har du ikke noe bedre å komme med?

Uansett, jeg syntes han greide seg bra, jeg. Med forbehold om at min vurderingsevne kan være tilslørt av tilbedelse.

Heh. Eg har aldri vore hals-over-hovud Jordan-fan. Fyrste gongen eg leste bøkene var min einaste erfaring med fantasy Lewis, Tolkien og muligens Lindgren. Bibliotekaren anbefalte Jordan etter eg hadde lest alt dei hadde av Tolkien. Eg leste bok 1 og 2 på norsk og var moderat nøgd. Leste så Eddings, og elska det. (Dette har så klart med det å gjere at eg gjekk i seksteklasse og Eddings er søtti gonger meir barnevennleg enn Jordan å gjere, men poenget er at eg, i motsetning til med Goodkind, Eddings og Tolkien, aldri fall hovudstups) Etter at eg hadde lest absolutt alt biblioteket hadde av anna fantasy gjekk eg tilbake til Jordan, og leste dei på nytt, denne gongen fram til tredje eller fjerde bok, hugsar ikkje kor langt oversettingane var komne. Likte dei veldig godt, men dei var fortsatt ikkje i toppen av lista mi over kva fantasybøker eg likte. Og så fortsatte eg å lese dei, og fram til og med bok 6 (leste på engelsk etter bok 4) var det bra. Så byrja eg å gå litt lei - eg antek at det er her fan-innstillinga ville ha hjulpet meg over kneiken, men eg oppnådde altså aldri den med akkurat desse bøkene. Så eg har lest bok 7-> litt halvhjerta og halvveges frå pliktkjensle fordi eg "må jo lese ferdig", og må innrømme at hadde eg klart å lese bøkene med litt betre innstilling ville eg antakeleg likt dei langt betre.

Uff, få ting dreper leselysta som "pliktlesing". Er man ikke interessert i å lese noe, bør man egentlig la være...

FEAR ME, MORTAL, FOR I HATH THE ABILITY TO DEMEAN MY OWN PERSON!

I'm shaking, I'm shaking!

(Tar du spillreferansa?)

...hm, terningkast, kanskje? Viss ikkje, no clue.


FEAR ME, MORTAL, FOR I HATH A FEARSOME TENDENCY NOT TO QUITE GET THE CURRENT TOPICS OF CONVERSATION!

Går ut ifra at ikke alle har spilt The Curse of Monkey Island - duellscenene derfra er intet mindre enn legendariske, for enkelte.

Ja, det er jo så få skurker opp gjennom fantasyens historie som har vært basert på sentralasiatiske steppenomader, så kudos til ham for endelig å dekke det behovet!

...kan nokon gi meg ei handbok i "Lær å skille sarkasme frå lett-humoristiske kommentarer"?

Satser på at det var det siste, for eg har ikkje særleg mange forslag til alternative steppenomadeskurkar på tunga: jepp!

Æh, dette var egentlig ment som sarkasme, men ved nærmere ettertanke kan jeg bare komme på Wainriderne fra LotR, og de er kanskje inspirert av tidligere hendelser...
Men det er jo mulig å se f.eks. mongolene i andre fantasyfolk, om ikke skurker, som Shienar-folka fra WoT, og deler av kulturene i The Malazan Book of the Fallen. For ikke å snakke om alle "skurkene" fra denne klassa i DW...
Men jeg har jo ikke egentlig lest så mye fantasy, så det er vel noen jeg overser (som Dothrakiene fra ASoIaF, selv om de heller ike er direkte "skurker"...).

Neste hovudskurk i serien blir antakeleg ein anarkistisk røyrlegger med evne til å myse veldig konsentrert.



There's pros and cons to this idea, but the upside is, aside from me, nobody will ever see it coming. Well, me and everyone reading this post.


Hm.


I might just have destroyed all of Goodkind's future plans with his series.


Er...

Just as well.


I liked the idea of the pacifist butcher's apprentice as head villain far better anywa- DAMN!

...eg har VERKELEG vore trøyttare enn eg trudde i går kveld.

Var ikke dette to dager siden?

Du forveksler lese-tid og skrive-tid.

Jeg forveksler ingenting; det er du som formulerer deg upresist!

Åh, slapp av, me er on topic, me diskuterar Goodkinds bøker, dersom du ikkje heilt har fått det med deg.

Men heter ikke tråden "ikke-fantasy-bøker"?

Eg forsøker å framheve temaet gjennom å framvise motsetningar. Det er ein ganske vanleg praksis, skal eg sei deg. Definisjon via avgrensning mot kva noko ikkje er.

I fall eg har vore uklar, Goodkinds bøker er altså ikkje fantasy, og er dermed høgst relevant for tråden i og med at ein må avgrense temaet.

Aha, sånn ja. Det er jo vanlig akademisk praksis; litt merkelig at jeg ikke huska det.

Snille, snille admin, ikkje skyt!

Ja, vær så snill, ikke skyt! Vi lover å ta oss sammen! Yeah, right...


Btw, dere andre må ikke la meg og Loke skremme dere vekk.