Jeg er enig med deg i at "stammer" er et uheldig valg i denne sammenhengen. I det hele tatt er det en del rusk og rask i den første boka. Det har nok flere grunner -- nå vil jeg nødig henge ut noen, men dels har det nok en sammenheng med at oversetteren ikke var oversetter, så å si, men forfatter, og det at man er en god forfatter er ikke nødvendigvis ensbetydende med at man er en god oversetter. En annen grunn var antakelig at vedkommende ikke hadde lest noe videre i serien, og derfor ikke alltid visste nok om betydningen av navn og begreper til å velge riktig oversettelse. For det tredje ble boka oversatt i 95-96, og da var Internett ennå i sin barndom! (Som tida flyr...) Den gangen var det ikke på langt nær så mange Jordan-relaterte nettressurser tilgjengelige som det er nå, og som jeg bruker ganske flittig når jeg oversetter Jordan (navnelister, forklaringer av begreper, sammendrag, teorisamlinger, lister over feil osv.). Det kan være andre årsaker også.Terje wrote:Men uansett. Jeg har nå kommet et par kapitler inn i Verdens Øye, og i den forbindelse er det et par ting som irriterer meg. Det er dog bare en ting jeg kan komme på her og nå: "nations" er oversatt til "stammer"! Greit nok, i enkelte sammenhenger kunne det nok vært riktig - som når Indian Nations oversettes til indianerstammene - men her synes jeg ikke det går. Her er i alle fall mine konnotasjoner til ordet "nations" mer knytta til "nasjoner" (nja, ikke i den strengeste definisjonen, men i en mer folkelig mening går det jo an), "riker", eller "land". Eller noe i den gata. Men det blir etter min mening fullstendig på jordet å påstå at "stammene samlet seg endelig mot Aielene" eller hva det nå er det er Tam sier i Vestskog...
Det var nok en generell oppfatning den gangen, da oversatt fantasy ennå var noe ganske nytt her i landet, at en konservativ språkdrakt kler slike tekster best. Det er til en viss grad sant -- mye fantasy inneholder jo en del høytidelig eller til dels arkaisk-klingende språk -- men unntak finnes jo, og Jordan er vel ikke blant dem som skriver mest konservativt. Jeg har prøvd å myke opp språket ørlite grann i de Jordan-bøkene jeg har oversatt, men føler meg forholdsvis bundet av det nivået som er valgt tidligere, så et vell av a-endelser er det nok ikke, nei. I andre bøker jeg har oversatt, derimot, er det mer slikt (Artemis Fowl-bøkene, f.eks.).I tillegg virker det som om alle norske oversettere er medlemmer av Rigsmaalsforbundet - eller eventuelt er bergensere. Hvor er femininum og a-endingene? Nesten så jeg blir motivert til å bli millionær og donere alle pengene mine til Samlaget, slik at de kan gi ut fantasy på nynorsk - selv om jeg er brennende samnorsking, og landsmålsmotstander...
Håper leseopplevelsen ikke blir helt spolert, da, selv om du kanskje støter på et og annet i den første boka som skurrer en smule. Jeg tror ikke jeg tar i for hardt når jeg sier at det blir bedre fra bok 2!
Morten





