Akira wrote:Et godt eksempel på meget effektiv bruk av skjold er jo formasjonene romerne i sin brukte, de var helt rå med skjoldborger og formasjoner, som kavaleri hadde problemer med å komme gjennom.
Det stemmer, i alle fall i prinsippet. Imidlertid er det tvilsomt i hvor stor grad romerne faktisk kjempet mot rytterfolk i de tidlige fasene av ekspansjonen -- germanerne, fir eksempel, red til kamp, men steg av hestene og kjempet til fots, og det var hos dem aldri snakk om noe organisert kavaleriangrep; som altså er det vi må snakke om i WoT, sett i lys av RJs påstander om at Randland er 1600-tallet uten skytevåpen. Og da romerne faktisk støtte på dyktige rytterfolk, fikk de som regel deng. Partherne meide dem ned (det er en grunn til at Romerriket slutta like øst for dagens Israel). Hunnerne lekte med dem ganske lenge, til romerne allierte seg med noen germanske stammer (selv om det skal sies til romernes forsvar at hunnerne angrep på et strategisk vanskelig tidspunkt, da hunnernes vandring vestover hadde presset flere hundre tusen germanere foran seg, og slik antakeligvis utløst folkevandringstida). Dog, begge disse folkene benytta seg av lett kavaleri bevæpna hovedsaklig med buer, og brukte de østlige rytterfolks typiske taktikk med å finte et angrep, lokke fienden til motangrep, bråsnu, og pepre de fiendtlige forfølgerne med piler under jakten, eller eventuelt ri mot fienden, bøye av når de kom innenfor skuddhold, og skyte uten at fienden kunne besvare ilden. Romerne hadde riktig nok skjoldborger som begrensa denne taktikkens effektivitet, men på samme tid hadde de i liten grad kavaleri eller lett artilleri til å svare fiendens angrep med.
Men som sagt, både hunnerne og partherne var hovedsaklig lette kavalerister -- jeg nevner dem bare for å nyansere påstanden om at romerne "lett" slakta kavaleri. For å greie det, trengte de hjelp fra støttetropper -- helst bueskyttere -- i tillegg til at de da brukte sine
pilum som "pikes". Imidlertid gikk det ikke bedre da romerne første gang traff på
tungt kavaleri -- altså kavaleri hvis største fortrinn ikke er våpen eller mobilitet, men det sjokket de påførte fiendens rekker når de tungt pansra hestene deres smalt inn i fiendens rekker. I slaget ved Adrianopolis ble de romerske legionene meid ned av det tunge gotiske kavaleriet, og mange framholder Adrianopolis som det slaget der det tunge kavaleriet innledet sin over tusen år lange dominans i europeisk krigskunst.
Akira wrote:Også for de som har sett 300, (ikke det at den er realistisk eller virkelighetstro) men, den skjoldformasjonen de bruker der mot kavaleriet, som kalles diamant, er en type formasjon som er veldig vanskelig for et kavaleri å trenge gjennom, nettopp fordi det ikke er en rett vegg de kan brase gjennom, men et spyd de er nødt til å følge kantene på.
Heh, den greske falanksen, ja. Taktikken som hovedsaklig besto i å ikle en gjeng borgere rundt tredve kilo bronse, for så å sende dem ut på et jorde der de skulle stå og dytte spydene sine mot andre bronsekledde spyddyttere. Heller ikke denne taktikken har så vidt meg bekjent beseiret tungt kavaleri, hovedsaklig fordi den ble benyttet i Hellas, et land særdeles dårlig egnet for kavaleri. En indikator på deres effektivitet mot tungt kavaleri kan dog finnes i grekernes forsvar mot Filip II. av Makedonias invasjon, og Filips sønn -- Aleksander -- sine taktikker mot f.eks. persisk tunt kavaleri under sine erobringer. Filip II. reformerte hæren sin, noen påstår dette skjedde etter at han leste Xenophons "Den persiske ekspedisjon" som inneholder utlegninger om lilleasiatiske fjellfolks krigstektikker samt Xenophons tiltak for å motvirke disse. En av de viktigste endringene han gjorde var at han reduserte antall hoplitter i hæren sin, og trente de forhenværende hoplittene i andre våpengrener. Noen ble riddere, andre bueskyttere, og så videre. Så selv om grunnstammen i hæren hans fortsatt var hoplitten og hans falanks, fikk Filip en mer fleksibel hær, og dermed flere alternativer i slagsituasjoner. Resultatet ble at han gjorde forholdsvis kort prosess med de greske bystatene, som bare hadde hoplitter i falanksformasjon å stille opp med.
Dette samme gjaldt for Aleksander. Han gjorde som faren, og forlot prinsippet om falanksen som eneste slagformasjon, til fordel for mer fleksible løsninger. Det var mye på grunn av dette at han hadde så stor suksess som han hadde, og også på grunn av dette at infanteriet hans gjorde det så bra mot tungt og annet kavaleri: de var støtta av andre typer tropper.
Angående "diamanten" virker den som en gresk form for svinefylkning, og svinefylkninger har ved flere anledninger blitt ridd rett ned av tungt kavaleri; spisse kanter hjelper ikke særlig godt mot noen dusin tunge hester som kommer galopperende så tett at de knapt kan manøvrere... :\
DB wrote:Neineinei! Ikke korsfarerne! Jeg tenker på etter at han er kommet tilbake til Sverige og danene angriper. Der har man langbuer på begge sider som med noen få salver utraderer det meste av danenes kavalere og armbrøstskyterne som står bak skjoldveggen tar ut den første av de linjene som overlever, når de faller river de med seg rekken som kommer bak, dette gir armbrøstene tid til å lade om og skyte på nytt
Bah, beklager, jeg burde ha lest posten din bedre. Og for den saks skyld huska på hva det egentlig er jeg mener her. For med hjelp av lett artilleri og lanser er det klart at infanteri kan beseire også tungt kavaleri -- det er jo det jeg har argumentert for hele veien. Men bare tungt infanteri i en skjoldborg, uten laaaaange lanser, armbrøster eller (lang-)buer? Ingen sjanse.
Dog, jeg er fortsatt litt usikker på hvilken funksjon disse skjoldene skulle tjene i forhold til kavaleriet. Greit at de i alle fall i noen grad beskytter mot fiendtlig ildgivning, men mot kavaleriet har jo bueskytterne pikenerene til å beskytte seg... :\