The Pattern

At Ceres ser ned på alle uten doktorgrad.

Jeg ville bare ha det fra henne selv.

Klart jeg gjør. Gjør ikke dere?

Ikke nødvendigvis doktorgrad, men universitetsutdannelse... Og også der er det en del forskjeller. Det betyr ikke at jeg ikke synes alle er like mye verdt, det er bare det at ikke alle er like mye verdt min tid. Jeg liker mennesker på et generelt grunnlag, men jeg liker virkelig godt folk på samme nivå som meg, som kan ha diskusjoner om viktige ting, med gode argumenter. Man trenger selvagt ikke å ha universitetsutdanning for å kunne diskutere viktige ting, men det hjelper nok litt... Jeg tror vel at folk generelt sett tiltrekkes av dem på samme nivå som seg selv eller høyere... Jeg misstrives i et selskap der den mest interessante diskusjonen handler om rosebuskene i hagen, eller der hotel cæsar er yndlingsemnet. Jeg misstrives i lag der man diskuterer hvor mye man drakk kvelden før, eller hvor de har tenkt å drikke til helga. Jeg vil bruke tid med folk som er opplyste om mer enn bare det de driver med til daglig selv. Jeg kan selvsagt ha enorm respekt også for folk uten universitetsutdannelse, forstår du altså.

Problemet med min ungdomskoleklasse er at de drakk hver helg (til og med da de dro på konfirmasjonsleir som fjortenåringer). De hadde null respekt for folk som var annerledes, og jeg orket ikke bruke fem ettermiddager i uka til å se på amerikanske talkshows etter skolen som resten av jentene.

Ikke kom her og lat som om du er noe bedre enn meg på dette feltet, Kjetil. Jeg tror dette er en av våre mest like sider.

Mens folk som har høyere utdanning går med liv og lyst inn i studiene, de bruker ikke mye tid på fyll og TV?

Du har nok bare traumer fra en særs udannet klasse, tipper jeg.

Det gjør jeg da ikke heller, men trekker nok ikke grensen på samme sted som deg. Hva personene studerer, eller ikke studerer er ikke så viktig, opplevd nok ganger at en kan være like dumme selv om en studerer på et universitet. Noe som du også er inne på da

Liten tvil om at Studenter drikker like mye, om ikke mer, men selv kan jeg telle på en hånd gangene jeg har vært full i år, så her går det motsatt retning.

Ceres wrote:For min del hater jeg ingen av dem jeg gikk med på ungdomsskolen, men jeg hav veldig lite til overs for en god del...

Ditto. Faktisk er det berre ein tre-fire eg ville vere interessert nok over å snakke med til å ta kontakt om eg gjekk forbi dei på gata, og sjølv med dei tre-fire set eg streken for interessenivået mitt på "hei, korleis har du det for tida då?"-samtalen.

Jeg er i utgangspunktet enig med Ceres i at det er mer stimulerende å prate med folk som sitter inne med en rikere informasjonsbase enn en selv (dette fordrer naturligvis at jeg synes temaet er interessant), og samtidig besitter evner til å forvalte dette gjennom meningsfylt diskusjon, enn de som kanskje mangler disse evnene.

På samme tid ser jeg faren for å bli sneversynt ved å bare ha sosial omgang med folk som er lik meg selv, at deler av selve målet mitt i utganspunktet (interessant sosial omgang hvor jeg får økt kunnskap, bedre retorikk, samt underholdt) forpurres.

I førstegangstjenesten blir jeg i alle fall støtt konfrontert med oppfatninger som utfordrer mine egne, og her blir jeg ofte nødt til å ta stilling til dem, som jeg for bare ett år siden (da jeg var i et universitetsmiljø) ville avfeid uten videre. Dette bare fordi det kom fra folk som jeg anså som litt uskolerte og likefremme.

Vel, jeg ser stadig forskjeller på de som har tatt høyere utdanning, eller søker å stimulere intellektet på andre måter, og de som ikke ofrer slikt en tanke, men blir ganske ofte overrasket over sakskunnskaper enkelte sitter inne med på evner som faktisk er relevante i min hverdag Litt av poenget her er at kunnskaper og forvaltningen av disse ikke er forbeholdt folk med høyere utdanning. Selvsagt er det mye drittpreik også, men dog, nok kunnskaper til at jeg har salt kjepphesten noen ganger og slukt et par fordommer den siste tiden.

Dette er en erkjennelse jeg forhåpentligvis kommer til å dra nytte av videre i livet, både under utdanning/jobb, samt privat.

Huff skulle ønske jeg traff noen som virkelig er intresert i å diskutere noe annet enn mote. Har avsluttene prosjekt nå og blir litt oppgitt når folk blir sjokka over at global oppvarming faktisk er farlig... men blir vel mer på vidergående tenker jeg.

Men man ser ikke ned på dem som har lavere utdanning, man trives bare ikke i deres selskap, men har kanskje ingenting å si der, siden jeg selv ikke har noen utdanning foreløpig.

Sauegjeteren wrote:Dude. Har du sosiale antenner, har du eventuelt hatt det?

Hva skal man med sosiale antenner? (Offtopic: Er det bare meg eller er ordene antenner (type TV/sosiale og antenne (sette fyr på) veldig like?) hvis man har slike avtenner kan man jo risikere å være sosiale. Personlig trives jeg godt uten, jeg har jo mine asosiale antenner så jeg finner meg alltid noen andre frikere jeg kan sette meg i rennesteinen sammen med og stirre olmt på alle som går forbi uten å ytre et eneste ord på flere timer.


Jeg går fortsatt på ungdomsskolen (bare 8 dager igjen nå (stikker til Tenerife 3 dager før vi er ferdige )) og jeg hater alle allerede. Har vel ingen jeg kommer til å ha

Loki wrote:"hei, korleis har du det for tida då?"-samtalen

Kjetil, er det noen spesiell grunn til at du skrev Studenter med stor S ? Bare lurer.

davram bashere wrote:

Sauegjeteren wrote:Dude. Har du sosiale antenner, har du eventuelt hatt det?

Hva skal man med sosiale antenner?

Fungere i et sosialt miljø som militæret eller hybel hvor man deler kjøkken/bad? Er en i laget mitt som totalt mangler sosiale antenner, han skjønner ikke når han skal stoppe med ting, er generelt sett plagsom, og har en tendens til å klikke fysisk på andre. Når han i tillegg har utrolig dårlig selvinnsikt, blir det bare håpløst. Er ingen som liker han, selv ikke jeg som faktisk prøver å behandle alle bra.

Så ja, man trenger sosiale antenner.

Fnys! (Dere må seriøst skaffe en smily for det og en for Phffft når dere først er i gang)

Har da klart meg i 16 år uten sosiale antenner. Men så er jeg ikke så mye sammen med levende mennesker og jeg kan slippe militærtjenesten (leddgikt er da godt for noe) OG jeg har nok penger til å skaffe meg et sted der man slipper å dele kjøkken/bad. Og som en liten bonus skal jeg skaffe meg en jobb der man ikke trenger å ha kontakt med omverdenen på noen annen måte enn via telefon om mail.

Og for et lykkelig liv du kommer til å få. Heldigvis kan du ikke skylde på noen andre enn deg selv.

Hvorfor skal jeg ville skylle på noen hvis jeg får et lykkelig liv ?

Jeg har egentlig aldri likt mennesker. Jeg sier det med Hitler; "Jo mer jeg lærer mennesker å kjenne, jo mer liker jeg hunder." (Wikiquote)

Jeg er asosial av natur og jo mer alene jeg er jo bedre har jeg det.

Men forum er du glad i.

Så lenge det er via nettet og man ikke behøver å ha faktisk kontakt med andre mennesker går det greit. Dessuten har jeg friiiiiitiiiiidsproblemer (lider for øyeblikket av en aldri så liten skrivesperre) og trenger noe til å fylle kjedsomheten.