The Pattern

Kan da også anbefale boka "Hûrins Barn", skrevet av sønnen, barnebarnet eller noe til Tolkien. Historien finnes også i Silmarillion, men er blitt gitt ut som ett eget verk, hvor historien er lengre og mer detaljert.

Húrins barn er, så vidt jeg kan huske, en slags sammenredigering av svært mange forskjellige ufullstendige versjoner av denne historien som Tolkien etterlot seg, både som vanlig tekst og dikt. Sønnen hans har gjort jobben med å tolke seg frem til hvilke scenario i de forskjellige tekstene som Tolkien selv slo seg til ro med. Noe jeg kan se for meg at var en kjempejobb, ettersom historien ble skrevet og endret fra 1.verdens krig og frem til Tolkiens død i 1973.

Historiens handlingsforløp og detaljer er litt ulik den som kommer frem i kortversjonen i Silmarillion, som følge av mer grundig redigeringsarbeid. Enkelte steder hvor Tolkien etterlot hull i historien har sønnen gått inn i andre kilder som omhandler hendelsen, og benyttet seg av mer dikterisk frihet. Men alt i alt tror jeg boka er ganske tro mot den historien Tolkien selv ønsket å skrive. Har boka i bokhylla heime. Kan anbefales ja

Shallis wrote:Er det noen som har lest Den guddommelig Komedie av Dante ? Vurderer å finne den et eller annet sted, men veit ikke helt hvorfor. Skal ha Exphil neste halvår, så tenker den vil være ganske relevant til noe av det... Men er mest fordi jeg bare har fått det for meg

Leste deler av den i dag. Pensum i det ene emnet mitt, men da desverre bare små deler (kanskje rundt 50-60s tilsammen), og da mister man mye av flyten, og når man hopper et stykke frem blir man plutselig litt fortapt i handlingsgangen. Jeg leste Magnus Ullelands oversettelse, på nynorsk. Det var tidvis et herk, kom for det første ikke noe særlig inn i verseformen, for det andre er det masse referanser og symbolikk som ikke alltid er like greit å få med seg (selv med utfyllende fotnoteapparat), og for det tredje virket det som om det var for vanskelig skrevet (kan hende at det er pga nynorsken, men har aldri vært et problem før). Veldig synd i grunn, har lyst til å lese hele greia, men dette ga ikke mersmak. En annen versjon kan hende er bedre, håper det.

Og kan ikke huske at denne var overhode noe særlig viktig eller relevant for exphilen den gangen jeg tok det

Merrilin wrote:Kan da også anbefale boka "Hûrins Barn", skrevet av sønnen, barnebarnet eller noe til Tolkien. Historien finnes også i Silmarillion, men er blitt gitt ut som ett eget verk, hvor historien er lengre og mer detaljert.

Har lest den ja. Forøvrig en veldig bra bok. Kunne ønske noen plutselig kom over et depot av bøker som Tolkien hadde gjemt bort før han døde. *drømme*

Fikk Hûrins Barn for en stund siden, men har aldri hatt tiden til å lese den. Må nok ta meg tid til det nå snart, siden det vistnok er en bra bok.

Byrja nettopp på The Hound of the Baskervilles på sengekanten, supplert med ei fagbok om komparativ mytologi når eg ikkje føler for fiksjon. Busslektyren er etter at eg vart ferdig med Michael Moorcock sin "Behold the Man" for nokre veker sidan, Robin Hobb sin "Assassin's Apprentice". Boka er den fyrste i ein trilogi som eg lova ein kamerat å lese ein gong for tre-fire år sidan og har hatt dårleg samvit for sidan. Temmeleg bra, eigentleg, eg er svært så sugd inn trass i at eg to tredjedeler gjennom boka framleis ikkje har meir enn ein vag idè om kva som er boka sitt eigentlege plott. Så langt er det stort sett berre ein kongeleg bastard (i den sanne tydinga av ordet) som slit med ein vanskeleg oppvekst.

Litt Sherlock Holmes slår aldri feil! Selv ble jeg ferdig med Anansi Boys for to kvelder siden. Likte den godt, tok seg opp etter hvert som historien og karakterene tar form. Men langt i fra American Gods. På lørdag bærer det atter en gang til biblioteket på jakt etter en ny Gaiman bok, anbefaling på hvilken som bør være neste (har lest: Stardust, American Gods og Anansi Boys)?

Da har du ikke så mange igjen, Asphy. Personlig foretrekker jeg The Graveyard Book framfor Good Omens (som Gaiman skrev/ co-plottet med Terry Pratchett), men de er begge bedre enn Neverwhere, som jeg personlig synes bærer preg av å være en adaptasjon av Gaimans TV-manus (selve TV-serien er visst ingenting å grave opp heller). Enda bedre enn alle disse tre er hans novellesamligner "Smoke & Mirrors" og "Fragile Things", men det kommer selvsagt an på om du liker novellesamlinger...

Får først se hva de har inne på lørdag. Kan jo hende at jeg ender opp med noe annet enn Gaiman, men han er førsteprioritet for øyeblikket

Eg veit ikkje om det har kome fram i forumet før, men eg og Lotta er ueinige om Neverwhere, berre så det er sagt. Eg likte ho ganske godt, og tematisk og stemningsmessig er ho vel den som er nærast AG. Utover det kan eg godt bifalle Graveyard framfor Good Omens. Enkelte av novellane er sjølvsagt og herleg, men naturleg nok er det noko meir variasjon i utrykka her.

Eg later som at eg les skule om dagen, men eigentleg går det litt i Bjørneboe og Hobbiten på sida av, så har eg planar om å plukke opp litt Ionesco i næraste framtid. Ja, riktig, den Ionesco som var bland absurdistane i Paris på 50-talet. Han, ja.

Leste nettopp Pride and Prejudice, kan ikkje si det var noe særlig mye mer detaljer enn i serien. Enkelte flere inntrykk fikk man da med seg. En ok bok ,om du tåler å lese på gammel-engelsk stil. Og litt...kjedelig for enkelte vel å regne.
Er mildt overrasket over at jeg faktisk leste den!

Sauegjeteren wrote:Eg veit ikkje om det har kome fram i forumet før, men eg og Lotta er ueinige om Neverwhere, berre så det er sagt. Eg likte ho ganske godt, og tematisk og stemningsmessig er ho vel den som er nærast AG. Utover det kan eg godt bifalle Graveyard framfor Good Omens. Enkelte av novellane er sjølvsagt og herleg, men naturleg nok er det noko meir variasjon i utrykka her.

Jeg vet om en del folk som synes Neverwhere er hans beste roman, så det er ikke sikkert Brækar er på ville veier på dette punktet. Den boka fortjener vel en gjenlesning før eller siden.

Jeg likte også Neverwhere. Veldig godt, egentlig. Litt Alice i eventyrland for grownups. Selvsagt er den slett ikke Gaiman på sitt beste, men for meg betyr ikke det så mye, da jeg synes Gaiman er veldig bra selv på sitt verste.

Og jeg? Jeg leser Goethes Faust. Og The Catcher in the Rye av JD Salinger opp ned og baklengs, ettersom det er noen som snart forventer en analyse av den.

Også leser jeg Fahrenheit 451!! Ray Bradbury, hvor har du vært hele mitt liv, liksom. Fahrenheit 451 er en sånn type bok som får meg til å lure på hvorfor jeg ikke leser mye, mye mer science fiction.

Fint med litt ros for Neverwhere, kjøpte den særs billeg i ein bruktbokhandel for ein månad tilbake. Den blir ikkje dytta fram på leselista før tidlegast på seinsommaren av den grunn, altså, men likevel, når den fyrst er kjøpt så er det jo kjekt å høyre at ikkje alle er så underimponerte som Lotta. (I motsetnad til Terje så les eg før eller seinare alle bøker eg kjøper, nemleg. Diverre oftare seinare enn før, men men)

Asphyxiate wrote:

Shallis wrote:Er det noen som har lest Den guddommelig Komedie av Dante ? Vurderer å finne den et eller annet sted, men veit ikke helt hvorfor. Skal ha Exphil neste halvår, så tenker den vil være ganske relevant til noe av det... Men er mest fordi jeg bare har fått det for meg

Leste deler av den i dag. Pensum i det ene emnet mitt, men da desverre bare små deler (kanskje rundt 50-60s tilsammen), og da mister man mye av flyten, og når man hopper et stykke frem blir man plutselig litt fortapt i handlingsgangen. Jeg leste Magnus Ullelands oversettelse, på nynorsk. Det var tidvis et herk, kom for det første ikke noe særlig inn i verseformen, for det andre er det masse referanser og symbolikk som ikke alltid er like greit å få med seg (selv med utfyllende fotnoteapparat), og for det tredje virket det som om det var for vanskelig skrevet (kan hende at det er pga nynorsken, men har aldri vært et problem før). Veldig synd i grunn, har lyst til å lese hele greia, men dette ga ikke mersmak. En annen versjon kan hende er bedre, håper det.

Og kan ikke huske at denne var overhode noe særlig viktig eller relevant for exphilen den gangen jeg tok det

Næh, Dante er neppe særlig viktig for ex.phil, med mindre ex.phil. på universitetet ditt er awesome. Den norske oversettelsa er dessverre veldig, veldig dårlig, og det er utelukkende ekstreme nynorskfanatikere som liker den. Oversetteren har etter sigende visstnok FUNNET PÅ nynorskord utfra norrønt eller noe sånt, der han ikke syntes han fant noe som passet. Uansett, jeg vil anbefale deg å finne en engelsk versjon, kanskje Penguin eller noe i de baner (Cambridge Critical Edition, kanskje, hvis det finnes) med skikkelig notesystem som forklarer det enorme antallet referanser. Og kanskje gjerne en så ny oversettelse som mulig, for å få en grei syntaks og et godt vokabular.

Og uansett trenger du bare å lese Inferno. Paradis skal etter sigende være dørgende kjedelig.

Loki wrote:Robin Hobb sin "Assassin's Apprentice"

Plottet er litt kjedelig til tider (i alle fall i trilogiens andre bok; mange mener den lett kunne vært øksa), men dette er likevel en av favorittseriene mine. Veldig nedtonet og stille episk fantasy. Hvis denne skulle gi mersmak, vurder å prøve The Liveship Traders, som etter min mening er mye bedre. Den tredje Tawny Man-trilogien er også ganske bra, etter hvert. Selv om jeg til tross for å ha vært ekstatisk begeistret for den like etter at den var ferdiglest, må innrømme at minnet om den har bleknet litt.

Brækar wrote:Eg later som at eg les skule om dagen, men eigentleg går det litt i Bjørneboe og Hobbiten på sida av, så har eg planar om å plukke opp litt Ionesco i næraste framtid. Ja, riktig, den Ionesco som var bland absurdistane i Paris på 50-talet. Han, ja.

Jeg er nesegrus i beundring over hvor highbrow smak du har utvikla, Sauegjeter.

Leste nettopp Pride and Prejudice, kan ikkje si det var noe særlig mye mer detaljer enn i serien. Enkelte flere inntrykk fikk man da med seg. En ok bok ,om du tåler å lese på gammel-engelsk stil. Og litt...kjedelig for enkelte vel å regne.
Er mildt overrasket over at jeg faktisk leste den!

Ei av favorittbøkene mine. Gamle fru Austen er så fantastisk snarky at jeg sjelden helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Og Elizabeth Bennet, da.

Moghedien wrote:Jeg likte også Neverwhere. Veldig godt, egentlig. Litt Alice i eventyrland for grownups. Selvsagt er den slett ikke Gaiman på sitt beste, men for meg betyr ikke det så mye, da jeg synes Gaiman er veldig bra selv på sitt verste.
(...)
Også leser jeg Fahrenheit 451!! Ray Bradbury, hvor har du vært hele mitt liv, liksom. Fahrenheit 451 er en sånn type bok som får meg til å lure på hvorfor jeg ikke leser mye, mye mer science fiction.

Enig angående Neverwhere. Den føles kanskje litt tynn til tider, men, med forbehold om at jeg ikke har lest den siden 2004 og at tidvis har ganske dårlig hukommelse når det gjelder sånt, jeg husker den som veldig god. Så lenge du ikke forventer AG, selv om det kanskje er den NW ligner mest på i Gaimans forfatterskap.

Fahrenheit 451 gir den følelsen? Da skal den sprette langt, langt oppover lista mi. Liker veldig godt å føle at jeg burde lese mer sf, men trenger dessverre en del spark bak for å komme igang...

Loki wrote:(I motsetnad til Terje så les eg før eller seinare alle bøker eg kjøper, nemleg. Diverre oftare seinare enn før, men men)

En eller annen (jeg liker å tro at det var en luring) har sagt at det å eie flere bøker enn du rekker å lese er et uttrykk for evighetslengselen i deg. Så jeg klynger meg til den tanken, selv om jeg mistenker at den egentlig ikke betyr noe som helst.


Her i gården går det ellers i Catch-22. Det er et lite nederlag å innrømme det, men jeg begynner å mistenke at jeg trenger et plott for å trekke meg gjennom bøker. Og selv om Catch-22 på mange måter kan sies å ha mange plott som løper inn i hverandre og på kryss og tvers gjennom hele romanen, og til tross for at jeg i høyeste grad anerkjenner at dette er Stor Litteratur (antakeligvis en Great American Novel) -- særlig Hellers bruk av fragmentert narrativ for å reprodusere følelsen av å sitte i årevis på ei lita øy og vente på å bli drept fortjener all skryt den kan få -- så klarer jeg ikke helt å motivere meg til å lese særlig mye. Men det er utelukkende min egen feil, og har ikke nødvendigvis noe med boka å gjøre i det hele tatt, da jeg nesten ikke har lest noe i det hele tatt i vår.

Ellers har jeg bestemt meg for å avbryte lesinga av Illiaden og Metamorfoser igjen, da jeg har mer enn nok med å lese to bøker samtidig -- Catch-22 og Labyrinter -- om jeg ikke skal bruke halvparten av min forsøksvis tilmålte ukentlige lesetid på å bestemme meg for hvilken bok jeg skal lese.