The Pattern

Svart også. Rosa kan du bare glemme. Men rødt er meg og brunt går vel hvis du tenker på gjørme og skitt i krig.

Grønn er faktisk den beste fargen da, så jeg syns ikke du skal klage
Grønn som om våren, og sommeren, og pistasjeis med sjokoladebiter

Akira wrote:For i krig er alt svart og blodet flyter. Og bare ekte menn kjemper i krig. Det er macho.

Tøysegutten.

Og jeg, gul? Høh.

DUSTEDUSTEHAKKING!!!!!

Ord!

Jeg føler meg grønnblåbrun Grønn for vår, blå for bading og brun for bøker.

Ceres wrote:Virkelig? Jeg synes noen ganger det kan være pent, jeg... Har du ikke sett filmen om han sjåførtypen med rosa skjorte... Søren, hva heter han igjen han typen... Og den filmen... TYpisk jentefilm, men dog... Rosa skjorte.

hm, jeg kan ikke huske noen spesifikke rosa skjorter i jentefilmer akkurat nå...
jeg tror at for meg, handler det ikke om at det er rosa. det handler om hvilken mennesketype som generelt går i rosa skjorter. det er gjerne de samme som er ekle og glatte og har en pappa med altfor mange penger. fordommer, heter det vel...

Jeg har vært ute og reist litt i helga, og jeg har truffet mange gamle venner og en del slekt. Det som slår meg som merkelig er hvordan jeg selv er 22 år gammel, og ikke har oppnådd noe som helst? Jeg føler at alle, fra de er omlag 19 år gamle har kjøpt hus, eller i hvert fall tomt. Eller så har de barn og lever som samboere....

Hvor gamle var dere da dere kjøpte deres hus/leilighet? Eller hvor gamle planlegger dere å være?

Og hvor mye lån tørr dere ta opp?

Jeg skal bygge hus med bare nevene når jeg er flink nok. Studielånet blir nok stort, men det bør ikke bli noe problem om jeg får jobb etterpå. Tror ikke jeg hadde bekymret meg om jeg gikk på medisin, for å si det sånn..

jeg venter nok til jeg er ferdig med studier (som jeg ennå ikke har begynt på) før jeg kjøper noe selv. med mindre jeg skulle arve eller vinne en masse penger eller noe.

Skal kjøpe et hus når jeg er 23 år gammel. Da har jeg forhåpentligvis tatt en bachlor i litteraturhistorie og studert engelsk i to år. Det med lån bekymrer meg ikke. Jeg har fått en del kroniske sykdommer (leddgikt, kronisk dårlig humor, m.m.) + en rekke skader, og siden jeg hadde/har en FANTASTISK sykeforsikring har jeg en del penger å leve på.

davram bashere wrote:siden jeg hadde/har en FANTASTISK sykeforsikring har jeg en del penger å leve på.

...kronisk dårleg humør, sa du? XD

....og fritidsproblemer.....stakkars gutt!

(Søren... den ypperlige tulletråden... ble stengt. Skal ikke dette være "småprat")

davram bashere wrote:Skal kjøpe et hus når jeg er 23 år gammel. Da har jeg forhåpentligvis tatt en bachlor i litteraturhistorie og studert engelsk i to år. Det med lån bekymrer meg ikke. Jeg har fått en del kroniske sykdommer (leddgikt, kronisk dårlig humor, m.m.) + en rekke skader, og siden jeg hadde/har en FANTASTISK sykeforsikring har jeg en del penger å leve på.

Depreson?

Jeg ville heller vært foruten de pengene, tror jeg.

Ceres wrote:Jeg har vært ute og reist litt i helga, og jeg har truffet mange gamle venner og en del slekt. Det som slår meg som merkelig er hvordan jeg selv er 22 år gammel, og ikke har oppnådd noe som helst? Jeg føler at alle, fra de er omlag 19 år gamle har kjøpt hus, eller i hvert fall tomt. Eller så har de barn og lever som samboere....

Hver gang jeg treffer gamle venner fra ungdomsskolen som har blitt foreldre, tenker jeg slike ting som dette...

Hvor gamle var dere da dere kjøpte deres hus/leilighet? Eller hvor gamle planlegger dere å være?

Skal vi se, jeg blir 22 om et par dager, og skal begynne på min andre bachelorgrad til høsten -- med mindre Onkel Grønn vil ha meg. Hvis det ikke skjer noe veldig uforutsett og uventa, kommer jeg også til å ta ped., og kanskje ett årsstudium i tillegg til dette. Det blir til sammen fem år.

Så jeg har ikke planlagt å skaffe meg egen leilighet eller hus før jeg blir 27, og da blir det helst å flytte til ei lita bygd hvor sånt ikke koster så alt for mye...

Og hvor mye lån tørr dere ta opp?

Forhåpentligvis kommer boligmarkedet til å kollapse i løpet av de neste fire åra, men jeg kommer nok uansett til å ta opp så mye lån som jeg trenger. Og hvor mye det blir avhenger helt av hvor jeg bosetter meg. Likevel, lærerlønninger er ikke blant de aller høyeste (selv om de ikke er så forferdelig lave, heller), så det blir vel litt moderasjon på et eller annet vis...