The Pattern

Er ikke det egentlig ganske underforstått? Jeg trodde vikelig at du, av alle på dette forumet, ville være kjent med konsptet subtekst?

Loki wrote:For øvrig er det flust av nasehorn i stovene rundt om kring. Ein må berre gå i dei rette stovene.

Otto sin foreksempel. Eller enhver annen stue han har tegnet i.

Nettopp, det ER underforstått, og det provoserer - enormt. Som om denne typen usakeleg latterleggjering av motstandarens argumenter ikkje er ille nok så gjer han det med eit døme som er basert på ein forutsetning om at alel som lytter til det automatisk er einige i hans gjetninger og antakelser. Det er råtten opptreden i ein diskusjon, på randen av hoverende, og som verst av alt ikkje tilfører eit einaste nytt element til ein debatt - om den andre avviser empirisk bevis vil han åpenbart avvise eit spørsmål om det er eit nasehorn i stova. Dermed veit ein før ein spør spørsmålet kva svaret vil vere, og heile spørsmålet er der kun for å latterleggjere motstanderens synspunkt utan å faktisk måtte argumentere mot det. Utsagnet er eit billeg "haha, sjå på han, tullingen kan ikkje vere ved at det ikkje er eit nashorn i stova ein gong"-argument, og det byr meg i mot.

Nå har jeg fjernet Ashamans bilde i signaturen, som har plaget forumbrukere i ukesvis

Min signatur betyr : "Hvis du finner et menneske i mengden, følg det..."

En sitat av Daniel Pennac, fransk forfatter som skriver meget fine og bra skrevet historier om en familie i Paris. Morsomt, rørende, bokvennlig og spennende !
Han har også skrevet ei bok om bøker og lesning, veldig bra skrevet og lett å lese, Comme un roman ! (som en roman, det er titellen til boka)

Sitaten uttrykker både pessimismen og håpet jeg har om mennesker.

Lilla My wrote:Min signatur betyr : "Hvis du finner et menneske i mengden, følg det..."

Takk-takk! Jeg har sittet og fundert lenge på hva signaturen din kunne bety!

Eivind wrote:Nå har jeg fjernet Ashamans bilde i signaturen, som har plaget forumbrukere i ukesvis

Eyh, du kunne berre spurd.
Er ikkje nokon som har sakt noko til meg, hadde de gjort det hadde eg fjerna han eg!

Loki wrote:Nettopp, det ER underforstått, og det provoserer - enormt. Som om denne typen usakeleg latterleggjering av motstandarens argumenter ikkje er ille nok så gjer han det med eit døme som er basert på ein forutsetning om at alel som lytter til det automatisk er einige i hans gjetninger og antakelser. Det er råtten opptreden i ein diskusjon, på randen av hoverende, og som verst av alt ikkje tilfører eit einaste nytt element til ein debatt - om den andre avviser empirisk bevis vil han åpenbart avvise eit spørsmål om det er eit nasehorn i stova. Dermed veit ein før ein spør spørsmålet kva svaret vil vere, og heile spørsmålet er der kun for å latterleggjere motstanderens synspunkt utan å faktisk måtte argumentere mot det. Utsagnet er eit billeg "haha, sjå på han, tullingen kan ikkje vere ved at det ikkje er eit nashorn i stova ein gong"-argument, og det byr meg i mot.

Vel, hvis denne Wittgenstein hadde vært noe til kar (og hvis det hadde vært noe i hans vitenskapsteoretiske perspektiv), så hadde han naturligvis, i stedet for å innrømme at det ikke var noe neshorn i stuen, argumentert for sitt syn på neshornsaken utfra sitt epistemologiske ståsted. Slik kunne han ha triumfert over Russells "barnslige" argumentasjon, og vist at han var et større menneske.

Men all den tid Wittgenstein unnlater å gjøre dette, står Russells argument som en noe spiss, men likevel relevant, poengtering av svakheten ved ikke-empirisk epistemologi. At du tar deg nær av Russells retorikk, er noe vi alle -- og sikkert Russell også -- beklager.

Loki wrote:Nettopp, det ER underforstått, og det provoserer - enormt. Som om denne typen usakeleg latterleggjering av motstandarens argumenter ikkje er ille nok så gjer han det med eit døme som er basert på ein forutsetning om at alel som lytter til det automatisk er einige i hans gjetninger og antakelser. Det er råtten opptreden i ein diskusjon, på randen av hoverende, og som verst av alt ikkje tilfører eit einaste nytt element til ein debatt - om den andre avviser empirisk bevis vil han åpenbart avvise eit spørsmål om det er eit nasehorn i stova. Dermed veit ein før ein spør spørsmålet kva svaret vil vere, og heile spørsmålet er der kun for å latterleggjere motstanderens synspunkt utan å faktisk måtte argumentere mot det. Utsagnet er eit billeg "haha, sjå på han, tullingen kan ikkje vere ved at det ikkje er eit nashorn i stova ein gong"-argument, og det byr meg i mot.

Vel, hvis denne Wittgenstein hadde vært noe til kar (og hvis det hadde vært noe i hans vitenskapsteoretiske perspektiv), så hadde han naturligvis, i stedet for å innrømme at det ikke var noe neshorn i stuen, argumentert for sitt syn på neshornsaken utfra sitt epistemologiske ståsted. Slik kunne han ha triumfert over Russells "barnslige" argumentasjon, og vist at han var et større menneske.

Men all den tid Wittgenstein unnlater å gjøre dette, står Russells argument som en noe spiss, men likevel relevant, poengtering av svakheten ved ikke-empirisk epistemologi. At du tar deg nær av Russells retorikk, er noe vi alle -- og sikkert Russell også -- beklager.



Uansett, ny signatur:
"I det siste har jeg følt at det eneste som hindrer meg fra å bli massemorder er min avsmak for fysisk arbeid."
- Dilbert.

Denne kommer i forbindelse med mitt nylig gjenoppvåknede misantropiske sinnelag.

EDIT: Hvor er "Slett dette innlegget"-alternativet i "Endre"-vinduet til det forrige innlegget mitt?

Akira, hvilket kjønn er det du egentlig vil ha på øksa di når du skriver:
"Gje meg ei øks, og eg vil bruke han vel i krig"?

Jeg regnet med at øksa, som ofte er tvegget, var tvekjønn også? Et kjønn for hver side...

Simen wrote:Akira, hvilket kjønn er det du egentlig vil ha på øksa di når du skriver:
"Gje meg ei øks, og eg vil bruke han vel i krig"?

Som alle vakre gjenstander, er også økser kvinner. Ergo:
"Gje meg ei øks, og eg vil bruke ho vel i krig."


Høres mye bedre ut, gjør det også.

Simen wrote:Akira, hvilket kjønn er det du egentlig vil ha på øksa di når du skriver:
"Gje meg ei øks, og eg vil bruke han vel i krig"?

Den stakkars øksa mi klarer ikke å bestemme seg skjønner du.

Lothair Mantelar wrote:Jeg regnet med at øksa, som ofte er tvegget, var tvekjønn også? Et kjønn for hver side...

Ja, det er en god tanke.

Terje wrote:

Simen wrote:Akira, hvilket kjønn er det du egentlig vil ha på øksa di når du skriver:
"Gje meg ei øks, og eg vil bruke han vel i krig"?

Som alle vakre gjenstander, er også økser kvinner. Ergo:
"Gje meg ei øks, og eg vil bruke ho vel i krig."


Høres mye bedre ut, gjør det også.

Vel, vår kjære nynorskekspert Ashaman var usikker på hvilket kjønn øksa var da han kommenterte det, så da ble det med både det ene og det andre. I begynnelsen var det forøvrig bare hankjønn.

Men hvis det plager dere kan jeg godt rette på det.

Hrmpf!

Nei, og nei, Akira. Stå på krava! Jeg synes ikke du skulle bytte sigg bare p.g.a av en skrivefeil. Jeg synes den ga deg en slags dyslektisk mystik, jeg...

Lothair Mantelar wrote:Hrmpf!

Nei, og nei, Akira. Stå på krava! Jeg synes ikke du skulle bytte sigg bare p.g.a av en skrivefeil. Jeg synes den ga deg en slags dyslektisk mystik, jeg...

Bare det at jeg ikke er dyslektiker.