The Pattern

Det som skremmer meg er at jenter begynner med sminke i 2.klasse! skummelt når de går med svarte "har sovet med markara" ringer rundt øynene...

Wolfbrother wrote:Har du prøvd å mobbe noen, uten at de fatter hva enn mener?
La meg si det slik; stikkende, og vond følelse som sprer seg utover armen, mens personen ved deg drar til seg hånden.

Story of my life, mate...

Princess wrote:Det som skremmer meg er at jenter begynner med sminke i 2.klasse! skummelt når de går med svarte "har sovet med markara" ringer rundt øynene...

Jøss, det er skummelt det. Selv mener jeg man ihvertfall bør være kjønnsmoden før man sminker seg mye. Da inbiller jeg meg at utseendet betyr mer og mer, og at man har noe mer å sminke seg for. K

Krøkkete post, ja.

Terje wrote:

Wolfbrother wrote:Har du prøvd å mobbe noen, uten at de fatter hva enn mener?
La meg si det slik; stikkende, og vond følelse som sprer seg utover armen, mens personen ved deg drar til seg hånden.

Story of my life, mate...

Så alt for kjent...

vet veldig god hvordan det føles å bli mobbet har følt det hele livet
men heldigvis er jeg et sterkt menneske
jeg er et av de menneskene som ikke gidder å sminke meg blir fornøyd med å pusse tennene og gre håret.
Det er folk på skolen som har då mye sminke på at det faktisk er synlig og nå snakker jeg om en som ikke har kviser.. hun har slik brun krem som du smører ut på hunde og det kan du virkelg SE

Mobbing ja. Jeg ble mobbet mye på barneskolen, men det har blitt bedre. Ironisk nok så kalte de meg Sauekongen og jeg ble lei meg, mens nå tar jeg det som hedersnavn. Og jeg tror vel jeg har blitt bra herdet av de årene med mobbing.

Ja er heldigvis ikke blitt mobbet på "den" måten. Mer vennskapelig mobbing, og jeg har det med å yppe til det. Enn må jo teste grensene

Ellers har jeg det med å komme overens med alle (bortsett fra de fuckings jente som tror de er hele verden.) Har jo ellers den fordell\ulempe med å være beste kompis med de to "populære" i klassen Heller venn enn fiende med dem, om det så koster litt smerte, og mye tolmodighet (ikke veldig smarte.)

Må si at jeg irriterer meg over sportsnerdene nå, (problemet er at jeg var en inntill noen måneder siden. Heller ille å se at du ble\er assosiert med dem. De er mobberne her)

Sauegjeteren wrote:Mobbing ja. Jeg ble mobbet mye på barneskolen, men det har blitt bedre. Ironisk nok så kalte de meg Sauekongen og jeg ble lei meg, mens nå tar jeg det som hedersnavn. Og jeg tror vel jeg har blitt bra herdet av de årene med mobbing.

Du ble ikke mobbet så mye som meg, Trond. Forskjellen er at du tålte det, det gjorde ikke jeg. Og foresten så har jeg noe sinnsykt vondt i hånda etter at du moret deg med litt boksing i dag.

Pfff. Jeg kan vel ikke noe for at du ypper. Men det der er privat snakk. Så noen generelle tanker om mobbing hadde sikkert vært fint.

OK, det er dumt å kritisere ham for noe personlig kanskje. Mobbing er jo personlig.

Og bare for å ta det så kan jeg si at mobbing uheldigvis skjer av de såkalt "sterke" som egentlig bare er usikre. Men uskyldig småerting bør jo gå greit. Så lenge det er gjensidig fra begge parter hvertfall.

Spørsmålet som er interessant i denne diskusjonen er jo gjerne ikke: Har du blitt mobbet? men heller; Hvorfor tror du at du ble mobbet? Hva var det som gjorde at du fallt litt utenfor?

Selv følte jeg meg mobbet gjennom siste delen av barneskolen og til jeg var ferdig med ungdomsskolen. Jeg ble aldri slått eller ranet eller behandlet brutalt på noen måte, men falt utenfor da jeg kom utenfra til ei lita bygd med familien min, snakket ei annen dialekt, og hadde en litt høyere moralsk terskel hva angikk drikking, røyking, banning, mobbing og tyveri. Det hjalp nok ikke at jeg i tillegg til dette tar det jeg driver på med - hva det enn måtte være - ganske så seriøst. Som jeg sa så følte jeg meg mobbet, men når jeg ser tilbake på det er jeg ikke helt sikker. Når jeg ser tilbake på hvem det var jeg ønsket å være "inne" med på den tida, så forstår jeg at det ikke gikk. Jeg var utrolig forskjellig fra dem, og vi har utviklet oss ganske så motsatt. Ingen av dem er nære venner av meg nå, men vi omgåes sosialt når jeg er hjemme på ferie, og det er greit.

Når man kommer lenger i livet møter man flere mennesker - mennesker som likner en selv - og livet er godt.

Ja, det var det da. Jeg ble nok mobbet fordi jeg snakket øyværing. I MI EGEN BYGD. Og attpåtil så er jeg vel gardbruker i hodet, selvstendig. Innbiller meg at dette er ting folk ikke nødvendigvis liker. Senere har jeg fått høre at jeg er homo mye også. Riktig hvorfor skjønner jeg ikke, men det er mulig jeg oppfører meg litt homo. Ingen kommentar fra deg hansito. Men nå er jeg lite mobbet, vi er ei lita gruppe som småmobber hverandre, men ikke stort mer.

Ceres wrote:Spørsmålet som er interessant i denne diskusjonen er jo gjerne ikke: Har du blitt mobbet? men heller; Hvorfor tror du at du ble mobbet? Hva var det som gjorde at du fallt litt utenfor?

den er lett

jeg hadde et helt jævla temperament, og har vel det forsåvid ennå, men den gangen(4-8/9 år gammel) hadde jeg null konrtoll overhodet. og de større guttene syntes det var så morsomt å få meg sinna kan jo egentlig skjønne dem da...

jeg var heldig som aldri ble utsatt for den psykiske formen for mobbing, men heller den litt tankeløse fysiske versjonen. mye lettere å komme over. men gud å det var frustrerende å stå og hammre løs på noen som står og ler av deg... (og å ikke kunne forsvare seg når de gjengjelder volden)

grunnen til at jeg falt utenfor etter det var 100% min egen skyld. jeg har ikke for vane å dillte etter alle andre.

Jeg er også blit holdt utenfor. JEg har liksom alltid vært den "nye" i klassen fordi jeg startet der i 4. klasse og ikke hadde kjent dem siden første. Jeg er også sånn at jeg misliker å dilte etter andre, det blir for dumt. Det var en tid da jeg prøvde å forandre meg fordi jeg ble stengt utenfor, men det kan jeg si med en gang: funker dårlig. Nå på ungdommskolen syns jeg selv at det er mye bedre miljø, jeg er kommet ut av tiden som "ny"

Appropos det du sa tidligre, gjeter, så er fantasy-lesing ingen grunn til å bli stengt utenfor, ikke hvis man holder det på et moderat nivå. (noe jeg er redd jeg har oversteget )

Aldri blitt mobba, som er merkeleg, eg ville vore eit klassisk og lett offer, eg var lite sosial på fritida og hadde dermed få venner, og sat på gangen og leste fantasy i friminuttene. Det var ein par-tre gonger diverse tullinger som smått forsøkte plage meg, men det var alltid relativt uskuldig.

Trur kanskje at ein av klassens mest populære (sånn typisk "klassens klovn"-type som alle liker å henge med) var ein av dei få der som eg faktisk hadde kontakt med, og eg mistenkjer at det faktum at han aldri tok initiativ til særleg vitsing på min bekostning kan vere ein faktor. Dessutan hadde me ein veldig røff sjargong i klassen, å henge ut andre var noko alle gjorde med alle, heile tida, så eg tenkte aldri over det om folk sa diverse ting til meg, heller.
Legg til at klassen min var ein "engleklasse" og at skulens mest bøllete elever var to år yngre enn meg, og at eg aldri lar meg provosere av folk som prøver å provosere meg, så... eg trur eg har slept billig unna. Har alltid vore andre i nærleiken som er meir interessante offer enn ein som smiler svakt, nikker, seier "antakeleg" og ser ned i boka att same kva ein seier til han.

Jeg går GK (Grunnkurs) og da jeg begynte på vidregående var folk i klassen........ la meg si det sånn at de var litt annerledes enn meg. Har blitt kalt prektig fordi jeg gjør leksene mine og kan svare på spørsmål på prøver og i timene. De fleste i kassen står på rekke og rad hvert eneste :!: friminutt og "doller" seg opp. Har mange gode venner som ikke bryr seg om sånt. Så klart bruker de litt smike, men de vet og begrense seg!!
Det med erting, barn kan være grusomme mot hverandre, men (en liten historie) jeg var uvenner med en jente på barneskolen og vi praktisk talt hatet hverandre.
Men da vi kom på ungdomsskolen i helt ny klasse begynte vi å prate sammen, ettersom vi var i fåtall som kjente hverandre fra før av Siden da har vi vært besteveninner Så ting kan forandre seg!
Og hvis noen ikke liker deg for den du er er de ikke verdt det :!: