The Pattern

It's something in the air!

Jeg regner med det ikke er pollen du snakker om, Ceres?

Nei, faktisk var det en filmreferanse, men dog såpass langt unna gjennomsnittposterens filmvalg her på forumet at jeg ikke egentlig tenkte noen ville ta den... Sikter til en samtale mellom Darcy, Elizabeth og Miss Bingley i Pride and Prejudice-bbc-serien. Spørsmålet de diskuterer er hva som gjør en kvinne verdt tittelen "achieved."

Selv mener jeg man er mann når man tar ansvar for mer enn seg selv. Det trenger ikke være familie, men det kan være så enkelt som å lede eller sitte i styret i en forening, i et parti, være i ledelsen på jobben...

Andre forslag?

En gutt blir til en mann når han er moden nok til det, eller eventuelt bare fordi han er så gammel at gutt bare høres dumt ut. Og hvis han ser på seg selv som mann, og andre er enige i at han er det.

gode kunklusjoner... men hørte en bra en et annet sted:

En gutt blir en mann når du elsker ham.

Søtt, men kanskje ikke riktig.
Kanskje jeg forstår det når jeg blir eldre

Men er vi her Mann, som i et eksemplar voksent hankjønn, eller Mann, som i et ekte stykke mannfolk?

Om det er sistnevnte, har jeg akkurat lovet å holde meg til teorien om at man ikke er mann før man kan strikke, sy og lage mat. En teori jeg liker veldig godt.

Jeg kan forsåvidt både strikke, sy og lage en del mat, men føler meg ikke helt som en mann når jeg bare er 19

når de klarer å overbevise om at de har mer mellom øra enn mellom beina.

Likte den Stine.

Det er vel veldig inviduelt tenker jeg... Men syns nå enkelte GUTTER er litt teite når de påstår de er menn som 15åringer.

Stine wrote:når de klarer å overbevise om at de har mer mellom øra enn mellom beina.

Men det mellom øra er alltid mer enn det mellom beina, siden det mellom beina ikke veier mange kiloene. (Ceres kan sikkert de spesifikke tallene.)

Ellers er dette en dårlig definisjon, også, siden alle hankjønn alltid tenker med det andre hodet, uansett hva vi måtte finne på å si.

Og personlig, selv om jeg innbiller meg at jeg har en god del mer mellom de proverbiale ørene enn mellom de ditto beina, ville jeg aldri finne på å kalle meg "mann". Alt for barnslig for det. Og det er de aller fleste andre guttene jeg kjenner også. Men det kan ha noe å gjøre med at jeg bare kjenner studenter.

Kanskje... Men med andre ord, ingen definisjon på mann, ikke merkelig egentlig...

Uansett er jeg overrasket at gutta her er klare nok i toppen til å godta at de ikke er menn. Syns det blir for sprøtt at 15årige gutter tror de er menn. Dere er vel litt eldre enn 15 også tror jeg...

Apropos det med alder og kjønn. For noen så er det hokjønnet jenter støtt, men det virker som at hankjønn kan være karer fra ganske tidlig. Noen som har forklaring på dette?

Må vel si jeg ofte har oppfattet det omvent jeg da...

Men mannen skal jo beskytte jenta da, tross i at jenter ikke vill bli beskytta.

vis man hører på gutter, de koselige gutter sier,"Kom og hils på jenta mi." Sånne duster sier. " Kom og hils på dama mi."

Personlig syns jeg det siste nesten er nedsettende. Siden de gutta sjeldent har mye respekt for jentene.

Men tror det kommer litt fra da vi var primitive, at mannen skulle beskytte kvinnen. Personlig ser jeg på jente som noe mer sårbart. Mens kvinne/dame er noe sterkere og mer selvstendig.

Gutten kan da ikke beskytte noe som ikke vil bli beskyttet? Men til syvende og sist tror jeg jeg ville ha foretrekki sterkt å bli kalt jente, vet at mora mi foretrekker at pappa kaller henne jente.

Kanskje de voksne damene føler seg yngre da?

Men dette er en 15år gammel jentes synspunkt da...

Jenter vil da fortsatt bli beskyttet. Til og med fra edderkopper trenger de beskyttelse. Merkelige skapninger.

Sånne duster sier. " Kom og hils på dama mi."

Det har vel ikke bare med dusthet å gjøre, men også språket i det området. Selv synes jeg det er mer naturlig å ha "dame" enn "jente". Det kommer seg også an på tonefallet i setningen, og den allestedsværende "situasjonen". Mulig du anser "dama mi" som mer nedsettende fordi det vel ofte virker som at de nedre samfunnslag bruker det til fordel for "jenta mi". Og da, da er tonefallet avgjørende.