The Pattern

Jeg er faktisk sterkt uening i ditt utsagn om dette, Terje. Og i ditt, forsåvidt, Kjetil. Men for å ta det første først.

Jeg kan ikke for mitt bare legeme forstå dem som liker Austins bøker. Hun skriver utrolig kjedelig. Alt er bare oppramsing. Alle jentene er fattige eller i dårlige omstendigheter, men perfekte i dyd og omgjengelighet. Og så blir de selvsagt ulykkelig forelsket, og så drar de i selskap og så veksler de noen blikk, og så flere selskap etc. Hun bruker aldri lang tid på å beskrive situasjonene og menneskene, alt er bare "så skjedde det, så sa han de, så ble et bestemt, så sa hun det..." Det hele er muligens opptakten på kjærlighetsromaner som sjanger, men det er ikke videre god underholdning.

Filmene er derimot vakre, og evig romantiske. I enkelte filmatiseringer (ta f.eks bbc-tvserien av pride and prejudice) får man faktisk mer innsyn i karakterene enn man gjør i bøkene.

Jeg har sett den nyeste Pride and Prejudice og jeg syntes det var noe kjedelig romantisk møl. Helt enig med Kjetil når det gjelder den filmen. Jeg tror det er ei jentegreie, Ceres.

Apropos "møl". Jeg har sett "Willow".

Ikke se den nyeste! Hvis du vil se filmatiseringen av Austens verk, så se for all del bbc-serien. Jeg likte den mye bedre enn den nye filmen.
Det kan godt være det er en jente-greie, men vent til du har sett den serien med å si det.

Har sett bbc-serien også, tror jeg likte skuespillerene bedre, men fortsatt kjedelig.

Ceres wrote:Jeg kan ikke for mitt bare legeme forstå dem som liker Austins bøker.

Og jeg kan ikke for mitt bare legeme forstå dem som ikke liker dem. Men dette er det ingenting å gjøre med.

Hun skriver utrolig kjedelig. Alt er bare oppramsing.

Nå har jeg bare lest "Fornuft og følelse", men jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen...

Alle jentene er fattige eller i dårlige omstendigheter, men perfekte i dyd og omgjengelighet.

Alle? Nja, jeg vet ikke helt om jeg ville kalle f.eks. Marianne Dashwood for "perfekt i dyd og omgjengelighet", men likevel, du har et poeng. Personlig er jeg likevel uenig, da jeg har en del "skade" fra historieutdanninga, hvilket i dette tilfellet betyr at jeg ser på den historiske konteksten. Og tidlig på 1800-tallet, i engelske overklassekretser, var det ikke noe selvsagt i at også relativt fattige (husk at de alle fleste av Austens heltinner tilhører de rikeste 5-10 prosentene av Englands befolkning på den tida) kunne være "perfekt" i dyd og omgjengelighet. Og "perfekt" er et så alt for sterkt ord; stort sett alle heltinnene til Austen har minst et svakt karaktertrekk. Hvilket fortsatt ikke er mye, per se, men sammenligna med tidligere romanheltinner -- som for eksempel Richardsons Pamela -- er de langt fra noen dydsmønstre.

Og så blir de selvsagt ulykkelig forelsket,

Dette kalles en konflikt, og er det som stort sett gjør bøker verdt å lese. Greit nok, ikke nødvendigvis verdens mest originale konflikter, men måten Austen brukte dem på gjør dem interessante, siden de retter søkelyset mot diverse uheldige samfunnsforhold, stort sett relatert til kvinnens posisjon i samfunnet.

og så drar de i selskap og så veksler de noen blikk, og så flere selskap etc.

I og med at selskap var de viktigste sosiale begivenhetene i datidas overklassesamfunn, ser jeg ikke noe unaturlig i dette. For så vidt skjer det mye utenfor selskapene, også. De drikker jo til stadighet te med hverandre.

Hun bruker aldri lang tid på å beskrive situasjonene og menneskene, alt er bare "så skjedde det, så sa han de, så ble et bestemt, så sa hun det..."

Virkelig? Jeg opplevde det faktisk litt motsatt, at hun brukte for lang tid på å skildre f.eks. Mariannes hjertesorg i "Fornuft og følelser", og at dette bidro til å redusere tempoet i det som fram til da hadde vært en rask og fin fortelling.

Det hele er muligens opptakten på kjærlighetsromaner som sjanger, men det er ikke videre god underholdning.

Høh, syntes det var finfin underholdning, jeg...

Filmene er derimot vakre, og evig romantiske. I enkelte filmatiseringer (ta f.eks bbc-tvserien av pride and prejudice) får man faktisk mer innsyn i karakterene enn man gjør i bøkene.

Ja, BBC-serien er fantastisk. Det samme gjelder forsåvidt "Emma", den med Gwyneth Paltrow. Men de fleste andre filmene er bare verdt tida på grunn av det lille som overlever av Austens ironi; resten føles stort sett bare som ei vanlig romantisk komedie...

Var å lånte Requiem for a Dream i går. Håper den er så "bra" som dere sier. Det er lenge jeg har følt fysisk ubahag av å se noe (ikke siden sist jeg var på et sykehus, og en lege-jævel dro frem DEN sprøyta. Jeg sverger, den var stor nok til at jeg kunne stikke hodet i den.

Jeg har sett We are Marshall. Helt grei film, men den når ikke opp til verdens beste amerikanske fotball film, Remember the Titans. Har planer om å se Friday Night Lights (serien om den er bra og filmen).

Friday Night Lights En film jeg faktisk har sett...
Ikke så veldig bra, men - tja, OK.

Jeg så "The Pick of Destiny" med Tenacious D...konge!!!! Husker at jeg så den miniserien om dem på SVT for noen år siden, og de gutta er jo faktisk morsomme.. Dette er en side av min humor jeg kanskje burde gjemme, men aaahhh, deilig med rein idiot-humor

Så The Mists of Avalon sist mandag. Den var kul. Og interessant, gidder ikke si så mye mer om det egentlig. Bare at den burde sees.

Så Requiem for a Dream på lørdagskvelden, og jeg må bare få lov til å si: FY FAEN!! Hvis jeg noen gang var i tvil om jeg skulle ligge unna dop eller ikke, er den helt borte nå. Aldri i livet om jeg gjør noe sånt. Den armen så ikke videre bra ut. Blå og jævelig.

Hehe, ja den gjør et meget sterkt inntrykk på folk. Noe som egentlig bare er bra. Fint at du likte den.

Såg Deja Vu i går. Var om ein Terroraksjon og etterforskinga etter denne. Det visar seg at ein lokal purk er veldig god til å etterforske og blir tekje inn på spesialteamet. Her får han greie på at dei har utvikla eit system som gjer at dei kan sjå 4 dagar tilbake i tid. Etter kvart blir alt temmeleg innvikla.

Har berre ein ting å seie: BRILLIANT!

10/10

Denzel Washington er heilt rå, har alltid lika filmar som han spelar i.

Så Match Point i går etter anbefaling fra Simen. Det er en film om en tennisspiller som blir tennisintruktør som etterhvert innleder et forhold til eksen til eleven sin, samtidig som han er sammen med søsteren, og hvordan dette utvikler seg. Det er godt skuespill hele veien, og selv om det er drama, så er det faktisk ganske spennende på slutten.

9/10 er konklusjonen.

Skal prøve å få sett Scoop, som også er av Woody Allen og med Scarlett Johanson. Har store forhåpninger her og.

Akira wrote:Så The Mists of Avalon sist mandag. Den var kul. Og interessant, gidder ikke si så mye mer om det egentlig. Bare at den burde sees.

Er Mists of Avalon filmatisert?!
Har hørt så mye rart om boka med samme navn, så denne må jeg prøve å få med meg.


Ellers så jeg "The Octagon" med Chuck Norris i dag. Den presterte faktisk å være dårligere enn "Barb Wire", siden sistnevnte faktisk hadde et noenlunde koherent plott.