The Pattern

At hun skulle bli forelsket i ham?

At hun skulle bli forelsket i ham?

La meg gjette.. Dataen din henger seg opp akkurat nå ikke sant, Moiraine?

Trippel post!


Men har hun ikke rett?

Nei, eller, jo, men mente alt hun så om han. Hun så ganske mye forskjellig.

Skal vi se hva vi husker...

Først og fremst så hun en hel masse gnister som fløy inn og ut av en skygge, og dette synet ble mer hektisk når Rand var i nærheten av Mat og/eller Perrin. De hadde vel også sånne skygge-gniste-ting, hvis jeg ikke har blitt helt dement.

Så kommer det vanskelige. Forutsatt at jeg ikke tok helt feil på det med skyggene, vel og merke. Det var noe med en avhogd hånd som svevde rundt ham? Og et eller annet syne som fortalte henne at hun skulle komme til å måtte dele ham med to andre? Innbiller meg også at hun så noe som ligna på en drage (denne er jeg imidlertid uhyre usikker på), ei krone (muligens Sverdkrona) og et spyd.

Det er alt jeg tror jeg husker, men jeg er sikrere på at det er ting jeg har glemt, enn jeg er på at noe av det jeg liksom "husker" faktisk var der.

Jeg er såpass imponert at du klarte såpass mye riktig bare fra hukommelsen. Så din tur Terje.

Legger ved hele det riktige svaret, og litt ekstra:
Rand shivered. “And what did you see?”

“When you’re all in a group? Sparks swirling around you, thousands of them, and a big shadow, darker than midnight. It’s so strong, I almost wonder why everybody can’t see it. The sparks are trying to fill the shadow, and the shadow is trying to swallow the sparks.” She shrugged. “You are all tied together in something dangerous, but I can’t make any more of it.”

“All of us?” Rand muttered. “Egwene, too? But they weren’t after—I mean—”

Min did not seem to notice his slip. “The girl—? She’s part of it. And the gleeman. All of you. You’re in love with her.” He stared at her. “I can tell that even without seeing any images. She loves you, too, but she’s not for you, or you for her either. Not the way you both want.”

“What’s that supposed to mean?”

“When I look at her, I see the same as when I look at . . . Mistress Alys. Other things, things I don’t understand, too, but I know what that means. She won’t refuse it.”

“This is all foolishness,” Rand said uncomfortably. His headache was fading to numbness; his head felt packed with wool. He wanted to get away from this girl and the things she saw. And yet . . . “What do you see when you look at . . . the rest of us?”

“All sorts of things,” Min said, with a grin as if she knew what he really wanted to ask. “The War . . . ah . . . Master Andra has seven ruined towers around his head, and a babe in a cradle holding a sword, and . . . ” She shook her head. “Men like him—you understand?—always have so many images they crowd one another. The strongest images around the gleeman are a man—not him—juggling fire, and the White Tower, and that doesn’t make any sense at all for a man. The strongest things I see about the big, curly-haired fellow are a wolf, and a broken crown, and trees flowering all around him. And the other one—a red eagle, an eye on a balance scale, a dagger with a ruby, a horn, and a laughing face. There are other things, but you see what I mean. This time I can’t make up or down out of any of it.” She waited then, still grinning, until he finally cleared his throat and asked.

“What about me?”

Her grin stopped just short of outright laughter. “The same kind of things as the rest. A sword that isn’t a sword, a golden crown of laurel leaves, a beggar’s staff, you pouring water on sand, a bloody hand and a white-hot iron, three women standing over a funeral bier with you on it, black rock wet with blood—”

“All right,” he broke in uneasily. “You don’t have to list it all.”

“Most of all, I see lightning around you, some striking at you, some coming out of you. I don’t know what any of it means, except for one thing. You and I will meet again.” She gave him a quizzical look, as if she did not understand that either.

“Why shouldn’t we?” he said. “I’ll be coming back this way on my way home.”

“I suppose you will, at that.” Suddenly her grin was back, wry and mysterious, and she patted his cheek. “But if I told you everything I saw, you’d be as curly-haired as your friend with the shoulders.”

Beklager at det tok med så lang tid å komme med et nytt spørsmål, men jeg har stort sett bare hatt tid til å sove og spille DnD i helga. Uansett, neste spørsmål:

Vi har nå fått et fint lite referat av hva Min ser i auraene til de forskjellige karakterene, og i Thoms aura var det en mann -- ikke Thom -- som sjonglerte med ild. Hvem er det den gjengse oppfatning at denne mannen er?

Nevøen?

Jepps.

Det kan jo selvsagt være Rand også, men jeg holder en knapp på at det var nevøen. Og dermed blir det for alt jeg bryr meg den gjengse oppfatning at det var Owyn, ja.

Hurra!

Neste spørsmål.
Spoiler Sverdkronen

Spoiler

Hvordan forsvant Nynaeves blokkering mot saidar?

Har ikke bøkene her men, skal vi se.

Spoiler

Hun var på et skip på vei til sjøfolket. Mogheidien brukte bellfier ( Er ikke sikker på skrivemåten), for å synke skipet. Nynaeve var innestengt i en kahyt og trodde hun ville drukne og overga seg helt. dette løste blokeringen hennes. Etter dette reddet Lan henne.

Ashan'Sei wrote:Har ikke bøkene her men, skal vi se.

Spoiler

Hun var på et skip på vei til sjøfolket. Mogheidien brukte bellfier ( Er ikke sikker på skrivemåten), for å synke skipet. Nynaeve var innestengt i en kahyt og trodde hun ville drukne og overga seg helt. dette løste blokeringen hennes. Etter dette reddet Lan henne.

Skal være rimelig rett det der...
Så da er det vell din tur.

det er egentlig tre spørsmål men de er så nærligende at jeg stiller de sammen. er det ikke lov gjelder det første.

spoiler fra Ung Vår.

Spoiler

Av hvem fikk al Lan Hadorien? Når fikk han den? Og hvorfor?

Siden det forige spørsålet ikke ble noe så har jeg et nytt et.

Denne gangen er det en spoiler fra KoD.

Spoiler

Til hvilken form for duell utfordrer Galad, Eamod Valda til?

lykke til