The Pattern

Så vis jeg skal begrunne hvorfor jeg ikke likte den så kan jeg vel si det. Skal vi se, jeg fikk et litt dårlig første intrykk siden en venn av meg trodde filmen var "ekte", vi hadde så vit sett traileren før vi satte oss inn i kino salen. Så Synes jeg at det var alt formye dum nakenhet, Beowulf ville bekjempe Grendel naken siden Grendel var naken. Synes det bare var teit, for meg virka det som om det var et forsøk på å skule mangel på innhold. Jeg har ennå ikke klart å forstå hva poenget var i filmen. Møtet med Grendel var ikke skummelt bare ekelt. Møtet med "Moren" var skuffende, skuffende at han var så svak, og samtidig forrvirendes, det sa meg ingenting. Også synes jeg det bare var flaut da han kom tilbake og løy av sin helte dåd. Den eneste scenen jeg egentlig likte i filmen var scenen hvor han sa " Jeg mistet meg selv for lnge siden, da jeg var ung." (ikke ordrett.) Så burde kanskje kampen hans med dragen nevnes, jeg fikk aldri følelsen av at han var i en reel fare, og der mistet jeg en form for respekt for det, at jeg aldri fikk følelsen av at Beowulf var i fare, og dermed fikk jeg heller aldri noen medfølelse med ham som hovedperson. Og slutten var litt for åpen for min del, litt for usikkert om alt kom til å gjenta seg eller ikke. Men likte de to kvinnene, dronningen og elskerina, interesange karakterer, vet ikke hvorfor.

Ai, den er sur. Jeg kan skjønne at dere ble skuffa hvis dere ikke visste på forhånd at den var animert.

Når det gjelder "dum nakenhet", må jeg stille meg totalt uforstående til det utsagnet. Ikke på noe tidspunkt ble nakenheten et tema i filmen, og den var alltid smakfult gjort (jeg likte selvsagt Angelina best). At Beowulf ville bekjempe Grendel på samme vilkår var for å gjøre kampen mest mulig rettferdig og for at han skulle imponere dronningen, som han tydeligvis var forelsket i.

Poenget med filmen er selvsagt opp til hver enkelt å fortolke, men jeg synes da budskapet kom godt fram på slutten da John Malkovich sin karakter begynte å rope ut om at farens (Hrothgar ved første instans og Beowulf ved den andre delen av filmen) synder hadde kommet tilbake for å hjemsøke dem. Det var også en god slomp med "hovmod står for fall", "det er ikke gull alt som glitrer", "medaljens bakside" etc etc.

Jeg vil ikke si at Beowulf var svak når han møtte moren til Grendel. La oss nå huske at både Hrothgar og Beowulf var viden kjent som de braveste menn i verden, og begge lot seg lokke av "Angelinas" absolutte skjønnhet og magi. Beowulf forstod heller ikke på den tiden hva som kom til å skje hvis han hadde seg med henne - at Grendel var Hrothgars sønn skjønte han ikke før han kom tilbake med hodet hans (og da var det forsent). Stakkars Beowulf var like naiv som nordlandskommunene som trodde på Terra.

Hvorvidt du brydde deg om Beowulf eller ikke, skal jeg ikke si noe om, men hvis du ikke trodde han var i dødsfare så fikk du ikke med deg Angelinas betingelser. Beowulf kom til å leve evig og udødelig med styrken til en ung mann så lenge gullhornet var i hulen hennes. Men når det ble tatt så var han like mennesklig som du og meg, og jeg synes det var flott hvordan vi fikk se at han dro ut for å legge tilbake hornet fordi han elsket dronningen og "den nye sengevarmeren".

Men du har helt rett i at slutten ikke var av det beste jeg har sett, selv om også den understreket selve budskapet (slik jeg forstod det).

Vel, tydeligvis bare jeg som syntes det var "dum nakenhet", kan vel begrunne dette med at jeg synes det så tåpelig ut, når han bare tokk av seg og skulle bekjempe Grendel på hans vilkår, selvfølgelig ser jeg poenget i dette, men det ble like fult litt feil etter min mening, det ble noen litt rare ting for å "skjule hans edlere deler". Det var bare merkelig.

Kanskje litt feil av meg å si at han virket svak, det er kanskje mer riktig å si at han gikk for fort på tråden. At jeg synes han var for lett å overtale hvis man kan si det sånn, syntes man burde ha sett en annelse av mistenksomhet og tristhet, noe som gjorde at jeg hadde trodd at han tenkte litt på dronningen før han gjorde det.

Jeg skjønte at han var udødelig etter å ha møtt "moren" , og det er greit. Men når han kjempet mot grendel var det aldri "skummelt" og med fare for hans liv. Han kom ut av det nesten uten en rift. Akuratt den samme følelsen satt jeg igjen med da han kjempet mot den gylne dragen. Selv om han døde i den kampen.

Og det som kanskje gjør at jeg syntes det var en dårlig film var at jeg aldri følte med hovedpersonen, det skapte ingen følelser i meg da han døde, sånn som det burde. Jeg følte ikke med ham da han fryktet dronningens liv, jeg klarte rett og slett ikke leve meg inn i filmen.

Jeg har jo ikke sett filmen ennå, men i historien så river jo Beowulf skuldra av Grendel, og det er jo egentlig ingenting som kan stoppe han.

får jo Beowulf hjelp av en som heter Wiglaf til å ta dragen. Og Beowulf dør jo av skadene sine, og Wiglaf overtar på en måte "heltetittelen" etter Beowulf. Slik jeg har forstått det.

Det er mange tolkninger på hvordan hun var, men det er ingenting som sier at Hrothgar var Grendels far.