The Pattern

Pubertal. Jepp. Det var det ordet jeg lette etter i min beskrivelse av South Park. Takker, Lotta!

Jeg har unngått å følge noe særlig med på tv i flere år (Med unntak av Veronica Mars, som jeg så på TVNorge for en stund siden), men nå etter jul ser jeg plutselig på veldig mange programmer.

Favoritten for øyeblikket er The Vampire Diaries, som faktisk ikke er Twilight-ripoff, uansett hva noen sier. Syns TVD faktisk er spennende, og har karakterer som tar litt mer logiske beslutninger enn de i Twilight.

Når vi er inne på vampyrer er jo True Blood veldig bra. Ser sesong 2 på NRK når jeg husker det, men er ikke så nøye på det, for jeg har sett hele greia før. Må innrømme at jeg gleder meg ekstremt til sesong 3. Forøvrig har jeg lest alle bøkene bak True Blood, og syns da disse funker ekstremt mye bedre i forhold til plot. Den siste delen av sesong 2 bare ble teitere og teitere.

How I Met Your Mother er også genialt. Morsomte programmet jeg har sett på lenge. Rett og slett dritkult og morsomt program.

House er også veldig bra. Syns det er en utrolig original idé, og alle episodene er utrolig spennende. House husker jeg faktisk å se hver uke, men lurer litt på hva i huleste jeg skal gjøre når Vampire Diaries kommer tilbake på TVNorge, for det går samtidig.

Det desidert beste tv-programmet jeg ser på er faktisk Mythbusters. Det er utrolig morsomt, interessant og lærerik. Nå er jeg en smule geek i tillegg, så det er det perfekte program for meg. Det ser jeg på nesten hver dag. =)

Hoho. Har hatt community maraton(evt. glodde på det når jeg har tid, er tross alt ikke lange serien) de siste døgna. Elsk! <3(ja, jeg slang på et fjortisshjerte^^) Abed må være den herligste karakteren jeg noen gang har sett på tv! Og ingen kan si imot at han er fryktelig sexy når han er vampyr. Eller mer oppriktig, han er en flott batman....

Big Bang Theory...

Var veldig stor fan av de første to sesongene, men nå synes jeg Sheldon dominerer serien alt for mye. Den var mest interessant mens Leonard prøvde å tilpasse seg den vanlige verden for å vinne Penny, mens Sheldon ikke har forandra seg særlig etter piloten. Og selv om han kan være veldig morsom, er han dessverre mye mer uinteressant og irriterende. Så jeg kikker litt på den fortsatt, men hvis det ikke bedrer seg raskt i løpet av en eventuell fjerdesesong, dropper jeg den lett.

Ellers prøver jeg å finne en ny HBO-serie eller lignende jeg kan begynne å se når jeg om litt er ferdig med The Wire (som jeg, heldige menneske, har klart å hale ut over snart to år). Foreløpig ligger Weeds eller Hung best an, men hvis sesong 5 av Who er så bra som Lotta sier, må jeg kanskje få sett ferdig sesong 3 og 4, og kommet meg igang med 5.

Prix. wrote:

House er også veldig bra. Syns det er en utrolig original idé, og alle episodene er utrolig spennende. House husker jeg faktisk å se hver uke, men lurer litt på hva i huleste jeg skal gjøre når Vampire Diaries kommer tilbake på TVNorge, for det går samtidig.

Det er kanskje en original idé for et sykehusdrama, men det er mer gjennomførelsen som bør trekkes fram. Hugh Laurie og Robert Sean Leonard gjør begge sine livs roller i den serien, og fortjener all den hederen og æren de kan få. Selve ideen er jo strengt tatt ikke mer enn moderne adaptasjon av Sherlock Holmes og Dr. Watson gjennom linsen av en moderne sykehusserie.

Terje wrote:Big Bang Theory...

Var veldig stor fan av de første to sesongene, men nå synes jeg Sheldon dominerer serien alt for mye. Den var mest interessant mens Leonard prøvde å tilpasse seg den vanlige verden for å vinne Penny, mens Sheldon ikke har forandra seg særlig etter piloten. Og selv om han kan være veldig morsom, er han dessverre mye mer uinteressant og irriterende. Så jeg kikker litt på den fortsatt, men hvis det ikke bedrer seg raskt i løpet av en eventuell fjerdesesong, dropper jeg den lett.

Ellers prøver jeg å finne en ny HBO-serie eller lignende jeg kan begynne å se når jeg om litt er ferdig med The Wire (som jeg, heldige menneske, har klart å hale ut over snart to år). Foreløpig ligger Weeds eller Hung best an, men hvis sesong 5 av Who er så bra som Lotta sier, må jeg kanskje få sett ferdig sesong 3 og 4, og kommet meg igang med 5.

Morosamt at du har motsatt opplevelse av serien enn meg, Terje! Personlig har jeg alltid sett på Leonard som seriens "straight guy/blank slate"; den personen som publikum er ment å identifisere seg med og dermed også legge sine egne synspunkt over. Jeg syntes det var befriende når han endelig fikk slått seg til ro med Penny, da slike romanser er blitt gjort til døde i nesten alle amerikanske tv-serier (selv om Big Bang gjorde det på en mye søtere måte enn Friends el.l.). Sheldons manglende karakterutvikling er bare et pluss i mi bok; hver gang HIMYM prøvde å gjøre Barney til et bedre menneske ble serien med en gang langt mindre interessant. Dette er tross alt ikke høy-verdig TV; det er en sit-com; en serie med et sett faste brikker som settes i nye formasjoner ved hver episode. Forandrer du på status quoen har du i grunn også laget en ny sit-com, og det er få lignende serier greier den omstillingen på en god måte (jeg kan i farta ikke huske en eneste en). Så det spørs nok om du er for oppvakt en tv-titter til å la deg sjarmere av slikt i lengden, Terje. Og det er jo forståelig.

Dr. Who er verdt å få med seg, Terje, uansett om du må vasse gjennom en del dritt før du kommer til rosebedet. Ellers må jeg gi en sterk anbefaling til Weeds framfor Hung - en serie jeg ikke greide å like i det hele tatt. Bedre enn dem begge dog, er "The Shield" eller den nye tv-serien "Justified" (begge to er politiserier done right, akkurat slik the Wire var det). Skaperen av the Wire har forøvrig akkurat begynt på en ny serie kalt "Treme" som bør være interessant for deg. Den ble fornya etter den kun den første episoden, en episode som lovet mye godt, synes jeg. Den er satt til New Orleans 3 måneder etter orkanen kom, og handler om hvordan et samfunn kan komme sammen og gjenreise en stolt by. Pluss, du vet, en masse jazz-musikk, Elvis Costello, John Goodman, og Bunk og Lester Freamon i nye roller.

Jeg har akkurat påbegynt en serie kalt "Sons of Anarchy", som har fått en god del skryt i diverse medier. Den handler om en motorsykkelgjeng som bedriver kriminalitet i en liten by i California; litt som en white thrash versjon av the Sopranos, bare med litt dårligere kvalitet over hele linja. Når det er sagt, så er jeg bare tre episoder inn, og er nokså hekta, så det kan ikke være så mye dårligere allikevel. Serien kan også skryte av å ha Ron "Hellboy" Perlman som sjefen for banden, og det er jo kult for en fanboy like myself.

Prix. wrote: Favoritten for øyeblikket er The Vampire Diaries, som faktisk ikke er Twilight-ripoff, uansett hva noen sier. Syns TVD faktisk er spennende, og har karakterer som tar litt mer logiske beslutninger enn de i Twilight.

Når vi er inne på vampyrer er jo True Blood veldig bra. Ser sesong 2 på NRK når jeg husker det, men er ikke så nøye på det, for jeg har sett hele greia før. Må innrømme at jeg gleder meg ekstremt til sesong 3. Forøvrig har jeg lest alle bøkene bak True Blood, og syns da disse funker ekstremt mye bedre i forhold til plot. Den siste delen av sesong 2 bare ble teitere og teitere.

House er også veldig bra. Syns det er en utrolig original idé, og alle episodene er utrolig spennende. House husker jeg faktisk å se hver uke, men lurer litt på hva i huleste jeg skal gjøre når Vampire Diaries kommer tilbake på TVNorge, for det går samtidig.

Det første bøkene av The Vampire Diaries ble jo utgitt på starten av 1990tallet, så da blir det uansett dumt å si at det er en Twilight-ripoff, selv om serien kom etter filmen(e?). Så litt på tVD når den startet på TVNorge, men gadd ikke mer etter en stund, var ikke så gøyalt. True Blood derimot synes jeg at er faktisk ganske bra, og prøver å få med meg det hver uke. Litt bedre personligheter og historie i True Blood enn det er i de andre tenåringsvampyrgreiene som er så pop for tiden.

Ang. House så er vel ikke alltid ideen så superduper, og mange episoder lignes veldig på hverandre i skjelettet, men det er som Lothair sier gjennomførelsen som virkelig gjør serien til den serien den er. Tidvis fantastisk. Nå ser det ut til at svensk Tv4 tar en liten pause igjen med sesong 5, etter episode 19. Hva skjer? Fem episoden igjen også tar de pause? Teit! Nå må jeg vente på at NRK tar dem igjen, og se resten der, vis ikke TV4 tar til vettet.

Ang. Big Bang Theory, så føyer jeg meg til Terje: Greit at Sheldon er morsom, men han er for morsom for mye av episodene. Blir litt for mye ADHD-moro for min del

Historie i True Blood kan eg vere med på, men personlegheitar? Blargh. Irrasjonelle, sjølvmotseiande karakteravgjerder i hytt og vær som undergrev ein kvar kjensle av desse folka som realistiske menneske (eller vampyrar). Sant nok at det er 90% frå Sookie eller i reaksjon til Sookie, men sidan ho er hovudpersonen blir det likevel overalt, heile tida. Eg har ingen problem med karakterar som er dumme (bror hennar er herleg), men eg har store problem med karakterar som openbart er dumme, men som alle rundt dei omtalar, behandlar som, og relaterer til som om dei er smarte. Og Sookie er ein sånn ein.

Når det er sagt så serien akkurat god nok til alt anna at eg framleis ser den. Særleg "kva om vampyrar stod fram i offentlegheita"-konseptet er mektig bra gjennomført.

Forandrer du på status quoen har du i grunn også laget en ny sit-com, og det er få lignende serier greier den omstillingen på en god måte (jeg kan i farta ikke huske en eneste en).

Scrubs: Med School, Friends etter Monica og Chandler blei saman (beste vitamininnsprøytinga den serien nokon gong fekk), M*A*S*H sitt bytte av Blake for Potter. Ingen av tilfella skapte ein ny sit-com som overgjekk den førre, men alle skapte ein ny sit-com som gjorde det beste ut av ein ny situasjon heller enn å forsøke tråkke vatnet med status quo lengre enn godt ville vere.

Forresten, Lotta, keep me posted på den Sons of Anarchy-tingen, let noko interessant.

Og folkens, slutt å skryte av Big Bang Theory, eg har ikkje tiiiiiiiiiid til å sjå den...

Loki wrote:Eg har ingen problem med karakterar som er dumme (bror hennar er herleg)(...)

Er enig i at Jason er herlig, men det irriterer meg at han ser ut til å bli dummere og dummere for hver episode som går. Den Rambogreia i kirka, og i slutten av sesong to er bare for teit for min smak. Greit nok at han ikke er så skarp, det er en del av den han er, men han var ikke såpass dum i starten.

Loki wrote:

Lotta wrote: Forandrer du på status quoen har du i grunn også laget en ny sit-com, og det er få lignende serier greier den omstillingen på en god måte (jeg kan i farta ikke huske en eneste en).

Scrubs: Med School, Friends etter Monica og Chandler blei saman (beste vitamininnsprøytinga den serien nokon gong fekk), M*A*S*H sitt bytte av Blake for Potter. Ingen av tilfella skapte ein ny sit-com som overgjekk den førre, men alle skapte ein ny sit-com som gjorde det beste ut av ein ny situasjon heller enn å forsøke tråkke vatnet med status quo lengre enn godt ville vere.

Forresten, Lotta, keep me posted på den Sons of Anarchy-tingen, let noko interessant.

Og folkens, slutt å skryte av Big Bang Theory, eg har ikkje tiiiiiiiiiid til å sjå den...

Jeg vet ikke om Scrubs: Med School er et helt relevant eksempel, da den forandringen var ganske så radikal (og om den var helt vellykket er jo også diskutabelt, all den tid den ble kansellert etter fire-fem episoder, uansett om kvaliteten ikke var så forskjellig fra den "forrige" sesongen).

M.A.S.H. kan jeg ikke kommentere på, men Chandler og Monicas forhold er et godt eksempel, selv om det på mange måter ble en slags substitutt for Ross og Rachel-forholdet, så om det egentlig forskjøv noen status quo er kanskje noe usikkert.

Sons of Anarchy imponerer meg bare mer og mer. Hovedpersonen "Jax" er en fascinerende god skuespiller, og mora hans er ei herlig manipulerende kjerring som bryr seg bare om sine egne. Det er uten tvil en serie du ville likt, Loki

Californication MÅ sees for de som ikke har sett den serien.
Ett ord - Genialt!

Vil nok en gang fremme Being Human. Har nå sett sesong 2 (greit så den ferdig for flere uker siden), og må innrømme at den skuffer litt, merk litt. De fokuserer denne gangen mer på den overordna historien enn enkelthendelsene/episodene, mens de i første sesong heller gjorde det motsatt. Det som gjorde sesong 1 så bra var nettop dette med at det var situasjoner og hendelser hvor "heltene" blir satt på prøve, samtidig som man følte at det var en progresjon. I sesong to savner jeg dette, nærmer seg mer andre vampyr/varulvmedia, og er ikke lengre så spesiell. Men allikevel: En veldig god serie, bedre enn det meste annet, spesielt innenfor denne sjangeren, og solid skuespill og historie. Anbefales fortsatt!

Faile wrote:

Loki wrote:Eg har ingen problem med karakterar som er dumme (bror hennar er herleg)(...)

Er enig i at Jason er herlig, men det irriterer meg at han ser ut til å bli dummere og dummere for hver episode som går. Den Rambogreia i kirka, og i slutten av sesong to er bare for teit for min smak. Greit nok at han ikke er så skarp, det er en del av den han er, men han var ikke såpass dum i starten.

Vel, etter kvart som Sookie gjer dummare og dummare ting og likevel har halve rollelista siklande etter seg, kjempande om å vere den som bygger sjølvbiletet hennar høgst opp, så må dei vel gjere Jason desto dummare så han verkar dum i forhold, nicht wa?

Når du sier det slik så liker jeg plutselig ikke Sookie selv...

Hihihi. *Sabotør!*





Unnskyld?

Loki wrote: Unnskyld?

Hehe. Null problem. Hun irriterte meg uansett mer enn en smule så... Men når hun har skylda for at min kjære Vinnie(Jason altså for de som ikke tok referansen...) blir dummere og dummere, det er liksom litt den dråpen som får begeret til å renne over.