Loki wrote:Vel, hvis du vil begynne med den Hobb skrev først, og som er først i historias kronologi, så er det Assassin's Apprentice - Book One of the Farseer Trilogy. Hvis du vil begynne med den jeg mener er best, er det Ship of Magic - Book One of the Liveship Traders. (Selv leste jeg først Liveship, så Assassin og så Tawny Man - og det fungerte bra, selv om jeg kanskje hadde kunne lest/forutsett deler av Liveship bedre hvis jeg hadde lest Assassin først. Men det er ikke sikkert det nødvendigvis hadde forbedra leseopplevelsa, for å si det sånn...)
Såframt du ikkje meinar eg vil tape på å lese boka som foregår kronologisk fyrst fyrst, så kjem eg til å gjere det... så oppklaring?
Les den kronologisk - sånn den kom ut (hvilket naturligvis sammenfaller med kronologien i historia).
Ergo: Først Assassin's Apprentice, så Royal Assassin, så til slutt Assassin's Quest. Dernest Ship of Magic, så The Mad Ship, og Ship of Destiny. Etter dette kommer Tawny Man-serien, som jeg i farten ikke husker navnet på bøkene i. Du kan sikkert finne den her:
http://www.wotmania.com/bookreviews.asp
Vel, eg meinar at sjølv om Jordan - med ein god del feminine unntak (håpar eg i alle fall
) - har meir realistiske karakterar har Goodkind generelt meir interessante. Eg tek Darken over Ishmael når som helst, Zedd over Moiraine og Nathan over Cadsuane. Adie over Nynaeve (ok, alt over Nynaeve) og han jeger-fyren i bok 1 som eg ikkje hugsar namnet på i farta er kanskje ikkje på høgde med Lan, men han er ikkje langt unna. Den einaste Jordan-karakteren eg føler kan matche det meste Goodkind kjem opp med er egenlteg Thom.
For all del, mykje av det blir utbalansert av at Jordan er klart best av dei to på politikk og intriger, men å like/ha interesse av karakterene er såpass viktig for meg at eg vil vurdere dei omtrent likt likevel.
Jeg tror ikke karakterene er like viktige for meg, for selv om jeg er enig i at i alle fall Zedd, Nathan, Adie og Chase er utrolig kule karakterer (i tillegg til enkelte av de mindre betydningsfulle bifigurene), så er jeg ikke særlig begeistra for Richard, eller for Jagang, for den saks skyld - og Jagang er jo skurk i flere bøker enn Darken, så...
For ikke å snakke om at den grunnleggende historia egentlig er ganske lik i alle SoT-bøkene - noe man ikke akkurat kan beskylde RJ for, selv om mange av dem rett nok inneholder lange reiser og et slag mellom en slags titaner på slutten.
Skal vi se, starttittel for Steven Erikson. Gardens of the Moon. Så kommer Deadhouse Gates, Memories of Ice (den beste så langt - et lite hesteøre foran Deadhouse Gates), House of Chains, og Midnight Tides.
Dette er ein serie? Forøvrig, Erikson eller Hobb fyrst?
Bøkene jeg har ramsa opp av Erikson her er ei serie, ja: Tales From The Malazan Book Of The Fallen (og jeg som innbilte meg at A Song Of Ice And Fire var en lang tittel
). Som du kanskje hører på serietittelen er det en nokså høy dødelighet blant hovedpersonene...
Etter det jeg har sett av smaken din, ville jeg anbefalt Erikson først. Hobb er egentlig mer straightforward fantasy, mens Erikson skiller seg mer ut.
Preacher har eg ikkje lese enno, sjølv om eg trur eg lasta dei ned for eit par år sidan og har dei liggande på ein CD ein eller annan stad ,
Preacher er stilig. Det var en av de første tegneseriene jeg leste hvor jeg ikke holdt på å bite av meg tunga på grunn av tung, trasig og unaturlig dialog - og jeg leste først den norske oversettelsene i Inferno-albumene, og det sier ganske mye om hvor god dialogen er når den norske var så bra. Plottet er også ganske stilig, selv om jeg tror det er ganske likt Sandman i at det virker som om det forandrer seg underveis. Det en trodde var hovedintriga blir plutselig bare en mindre irritasjon i hovedplottet, mens det en trodde var en mindre irritasjon kommer mer fram. Dette er egentlig ikke en svakhet, siden det gjør serien ganske uforutsigbar, men dog, det kan være litt plagsomt til tider.
men Lucifer er veldig bra. Og ikkje døm etter dei fyrste fire-fem bladene, den endrar seg ein del.
Ja, det jeg har lest så langt overgår faktisk Preacher. Har lest de fire første nå, og det må sies å være meget bra. I tillegg er tegnestilen renere enn i Sandman, noe som på en måte kan sies å være en fordel, selv om den intenst psykedeliske og/eller surrealistiske stilen ofte brukt i Sandman virkelig var bra. Men som sagt, Lucifer er virkelig good stuff.
(Ikkje fullt så radikalt som Sandman gjorde frå dei fyrste albumene til resten av serien, men nesten)
Driver en halvhjerta gjenlesning nå for tida, og bare måten den endrer seg på i løpet av de første par albumene er jo slående. Ellers er det et litt plagsomt trekk ved Sandman at den består av så mange små historier hvor Dream bare spiller biroller, men alt i alt er disse tegneserienovellene så bra at det jevner seg ut. Dog, Lucifer tar poeng fra Sandman på "consistency" - selv om Sandman beholder en del for brudd på den konvensjonelle "consistency"-en. (Gadd ikke å tenke etter hva det norske ordet for dette er...)
Apropos tegneserier, så har jeg planer om å i løpet av våren skaffe meg The Books of Magic, som jeg har hørt mye bra om. En slags Harry Potter i tegneserieversjon, for modne lesere...
Aaaargh, Cullyn er jo kongen! *grumble* Dessutan likte eg aldri den guttungen ho enda opp med særleg, håpar han har dødd mellom seriane.
Eh, må nok skuffe deg der. (Ingen stor spoiler - dette er en coverblurb.) Men han har endra seg en del.
Alskens nedlastede tv-seriar kopla med internett døgnet rundt tek altfor mykje tid.
Uff, jeg skulle ønske det scenariet ikke var så kjent...
Skulle gitt ut ei ultrasosialistisk science-fiction-bok under pesudonymet Perry Badmean, skulle du.
Ikke tro jeg ikke har vært inne på tanken.
Har vel til og med begynt på noe møl, men det ble lite annet enn, nettopp, møl.
Omhandler dei fantastiske eventyrene til Picard Letter og Ex, hans snurrige bestefar.
Eh... Kunne vært gøy, bare for å se hva Goodkinds advokater ville si - særlig siden skurken naturligvis skulle hatt langt hår i hestehale, ha bygd seg tømmerhus i skogen med sine egne hender, og like frihet og "snill" tortur.
(Speaking of, eg og ei veninne spøkte ein gong med å lage ei ultratypisk fantasybok ved namnet "The Good, the Kind and the Feisty"...
)
Hehehe, jeg tok ikke navnereferansa helt med det samme der.
Har lest den eine Earthseaboka på norsk, men det er sikkert åtte år sidan eller noko slikt, hugsar mindre enn lite.
Apropos Earthsea - har du sett den Earthsea-TV-filmen som ble laget for et år siden?
Eddings og Feist burde du lese. Eddings er grei på den måten at alt eg har lese av han utover hans seriar om Belgarion er blåkopiar av nettopp hans seriar av Belgarion, så du treng berre lese ein serie og så er du ferdig med fyren.
Feist har eg nemnd (litt vel ekstensivt, antakeleg) annanstads. Brooks... Brooks går litt meir på individuell smak, trur eg, meir vrien å vite kven som likar og ikkje, og eg har dessutan ikkje lest så alfor mange bøker av han.
Skal huske det. Planlegger å kjøpe Feist så snart jeg gidder, så jeg har den stående til en ledig stund. (Dog, det ser dårlig ut: Først Tidshjulet-gjenlesning, med kapittelsammendrag i alle fall av et par bøker, så gjenlesning av Erikson...)
