The Pattern

Joda. Peter er realistisk fremstilt i filmen, men han er også realistisk fremstilt i boka. Og jeg likte best slik han var i boka. For meg blir forholdet mellom Peter og Caspian slik det er i filmen, noe man har laget for å få et nytt spenningselement, og også en anledning til å lage slike nydelige filmøyeblikk som man får når to uvenner blir venner, og slik klarer å drepe den store skurken. Og det er så typisk, kommersielt og lite originalt. Akkurat som det å legge inn den kjærlighetshistorien mellom Susan og Caspian, for en film uten kjærlighet selger jo ikke noe særlig. Tror man. Men mens jeg fant forholdet mellom Susan og Caspian svært underholdende, irriterte jeg meg bare over kranglingen til Caspian og Peter.
Det positive med forholdet mellom Peter og Caspian, er jo at de da hadde anledning til å lage det med at narnianerne forsøker å ta over telemarinenes borg, en greie som jo egentlig var ganske fin.

Susan-Caspian fungerte like bra som Peter-Caspian, begge ga to karakterar som ellers har svaert lite aa gjere i boekene samanlikna med sine yngre sysken ein tydeleg og klar rolle i historia samtidig som det ga filmen meir konfliktnivaa, framheva at dei var i ferd med aa bli eldre, og knytta dei inn i "stol paa Aslan"-plottet som styrte heile filmen. Og, som du seier, dei foerte til interessante tvistar i plottet som angrepet paa borga. Dei to karakterforhalda, samt det sterkt auka fokuset paa intrigane ved hoffet til kong Miras, fekk saman filmen til aa verke vaksnare og meir realistisk enn den fyrste, og det var ei endring eg sterkt bifell. Baade fordi ungane her er eldre, men og fordi det underbyggjer heile poenget med at Narnia ikkje lengre er det paradiset det var sist dei var der med klare linjer mellom godt og vondt.

Jeg kan ikke riktig se poenget i å lage en voksen film av en barnebok.

For å lage en god film er det ofte nødvendig å endre en del ting for å gjøre det til en god film. Vil uansett ikke si den har blitt så veldig mer voksen av det som er gjort, men mer at den har fått mer filmvenlige tillegg.
For eksempel Harry Potter filmene ble ikke bra før den tredje, da de turte å bevege seg bort fra å følge bøkene slavisk.

Moghedien wrote:Jeg kan ikke riktig se poenget i å lage en voksen film av en barnebok.

Du misforstaar. Filmen er ikkje vaksen - to av karakterane i den er vaksnare naar samanlikna med filmen foer. Narnia er og eldre, og dystrare (som vel maa seiest aa vere henta fraa boka), saa du kan forsaavidt sei at filmen er litt vaksnare og, men det er berre god butikk, ungane som saag den fyrste er eldre no som toaren kjem ut.

Og som Yawron seier, andre ting fungerar paa film enn i boeker. Fem hovudpersonar er fort for mykje for ein film om det ikkje er konflikt mellom nokon av dei. Konflikt er det som held sjaaaren interessert og som faar vist fram og utvikla karakterane i kontrast med kvarandre. I fyrste filmen vart dette ordna av ein opproersk Edmund. Aa legge inn ein konflikt mellom Peter og Caspian i den andre er god fortellerteknikk, og dei faar i tillegg utbetaling fraa Edmund si karakterutvikling i forrige film ved aa sette han opp som kontrast for dei andre to fleire gonger i filmen.

Yawron wrote:For eksempel Harry Potter filmene ble ikke bra før den tredje, da de turte å bevege seg bort fra å følge bøkene slavisk.

Uenig. De første Harry Potter filmene var gode. Selv mener jeg at de fleste HP-filmene er gode, men de har om mulig tapt seg litt. Fireren synes jeg er verst, men det er mest fordi jeg ikke likte måten han kom seg til overflaten på under den andre prøven. "Overflatio" var kjempeteit.

Yawron wrote:For å lage en god film er det ofte nødvendig å endre en del ting for å gjøre det til en god film. Vil uansett ikke si den har blitt så veldig mer voksen av det som er gjort, men mer at den har fått mer filmvenlige tillegg.

Mange av de tilleggene som ble gjort var veldig fine, for det ble jo en virkelig god film. Og den var laget slik at den passet godt for meg, men kanskje ikke så bra for mindre barn. Og det ble jo ikke akkurat C. S. Lewis' Prins Caspian, en film jeg heller ikke hadde hatt noe i mot å se. For det jeg likte best med boken, er når Aslan, Susan og Lucy løper rundt i Narnia og samler de snille telemarinene, og det tror jeg hadde fått være med i en film som var C. S Lewis' Prins Caspian.

Loki wrote: to av karakterane i den er vaksnare naar samanlikna med filmen foer

Dette har de også fått fint med i boken, og Susan og Peter er dessuten ikke så veldig fremtredende lenger. Og jeg likte mye bedre måten Susan og Peter var voksne på i boka. I boka er Peter mer faderlig og rolig, mens han i filmen blir litt for tenåringsaktig og masete.

Loki wrote:Konflikt er det som held sjaaaren interessert og som faar vist fram og utvikla karakterane i kontrast med kvarandre

Jeg kan ikke nekte for at konflikt er viktig, men når konflikten bare gjør meg irritert isteden for interessert, er det ikke en god måte å fremstille konflikten på.

Moghedien wrote:

Loki wrote: to av karakterane i den er vaksnare naar samanlikna med filmen foer

Dette har de også fått fint med i boken, og Susan og Peter er dessuten ikke så veldig fremtredende lenger. Og jeg likte mye bedre måten Susan og Peter var voksne på i boka. I boka er Peter mer faderlig og rolig, mens han i filmen blir litt for tenåringsaktig og masete.

Sant nok. Eg tykkjer likevel det er litt interessant aa faa sjaa utviklinga fram mot at han blir faderleg og roleg enn at han berre er det paa default, dog. Dessutan gir det meining at han ville ha tilpassingsproblem over aa plutseleg vere ein tenaaring at naar han har vore ein respektert hoegkonge i vel tjue aar fram til aaret foer.


Samlinga av dei gode telmarinene hadde eg gloeymt heilt bort. Men det ville vore eit fint tillegg i filmen, ja. Som det var saag det forferdeleg underleg ut korleis dei heia paa Miras i den eine augeblinken, jubla entusiastisk over dei mystiske myteskapningane som slo han i den neste, og saa var sinte og skeptiske at i sluttscenane.

Det å fremstille Peters korrekte psykiske utvikling er nok i det hele tatt en interessant oppgave. For man skulle jo tro at det å i det hele tatt oppdage en annen verden burde påvirke sinnet på flere måter.
Som publikum kan man da enten stole på en manusforfatter som vil putte vanlige mennesker inn i en uvanlig verden, eller på forfatteren som skapte både verdenen og menneskene, og derfor kan bestemme at om man oppdager en uvanlig verden, kan man ikke selv fortsette å være vanlig.

Men som du sier, det ville vært rart om Peter ikke hadde noen problemer med å tilpasse seg den vanlige verdenen igjen. Så den slåssescenen i begynnelsen var egentlig veldig fin

Var i Oslo i helga. og så "The Dark Knight" og den nye Narnia filmen.
to veldig gode filmer:)

Wey, jeg så (endelig!!!) The Dark Knight i dag! braa :DDen skal sees igjen.

Så den nye Star Wars filmen. Animasjonsfilmen "Clone Wars". Ikke å anbefale, det ble liksom bare teit...

Animasjonen ser heilt forferdeleg daarleg ut i trailerene. Er plottet like ille, altsaa?

Jada, det er det absolutt. Noe med at hele historielinjen, som er ettablert gjennom filmene, ikke virker som er tatt hensyn til, men, men... og min gigantiske kjepphest

Spoiler

Når de skal være så smarte i krigføring og greier, hvorfor kan de ikke bare kaste stein i det minste gjennom det dumme energiskjoldet. Alle kan jo gå gjennom det og kjøre igjennom det og det ene med det andre. Bare den dustete lasern som ikke vil. Finn fram kuler for f***!!

I natt var jeg på nattpremiere på Fritt Vilt II, og jeg må si, jeg ble skremt! Dette var en flott film med mange skvettemomenter. Plutselig er folk der og plutselig ditt og datt skjer mye i denne filmen. Synes spesielt Ingrid Bolsø Berdal eller hva ho heter, gjør en veldig god skuespillerjobb. Noe som ikke var fullt så bra var

Spoiler

at det var samme morder, som begynte å leve igjen, og bare begynte å drepe vilt. Slutten var og litt brå, men ikke så aller verst

. Husker ikke den forrige filmen godt nok til å vurdere opp mot denne, men denne holder til en terningkast 5![/spoiler]