The Pattern

Hvordan museumsåpning? Er det et sted vi må dra i sommer slik at vi får sett Terje ikledd en varm og trang ullbunad, mens han på stotrende engelsk prøver å formidle noen av sine formiddable kunnskaper til buss-japanere med lysende blitzer?

Er nok bare et lite bygdemuseum, som knapt hadde hatt besøk om det ikke var for at Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp her, og trivdes ganske godt. I tillegg til at det selvsagt er en gammel gård (bosetting i minst 1500 år), og den best bevarte prestegården i Norge fra sin periode -- altså midten av 1800-tallet. Og heldigvis er det ingen dresskode; på Romsdalsmuseet, som vi er et underbruk av, må guidene imidlertid bruke bunad hele sommeren. ^^

Har lyst til å skifte signatur... Etter to uker og får antagelig ikke brukt det mye før sommeren men alikkavel, noen som syns noe om noen av disse?

- Det eksisterer ingen sannhet, dermed er alt en ilusjon.

- Først når man har elsket kan man hate.

- Et øyeblikk forsvinner et øyeblikk blir glemt, men evigheten består.

og rette evt. skrive feil bruker utrykkene til noe annet også, noen av mine sprø ideer...

Sisnera wrote:- Det eksisterer ingen sannhet, dermed er alt en ilusjon.

Vil ikkje illusjonen i så fall per definisjon VERE sanninga? Ettersom sanninga vel blir definert som "slik ting egentleg er". Så om alt egentleg er ein illusjon er illusjonen sanninga, og ingen illusjon i det heile.

Kast alle sammen og erstatt den du har med denne:

"Anagram for Gregory House = Huge ego, sorry."

Arty


Jeg mener at det ikke finnes en sannhet, det er konklusjonen etter en lang avhandling. Som jeg har forklart 100 ganger og ingen tror meg, de fleste mener jeg er gal.

Hvordan kan du bevise at noe er sant? Hva gjør noe til fakta, hvorfor er fakta riktig? Tror det ikke eksisterer fakta/sannhet osv. Dermed eksisterer heller ikke det som er rundt oss siden vi ser på det som sant at det eksisterer, dermed er alt vi ser rundt oss en ilusjon, det eksisterer ikke, det er en idee fra vår fantasi. Men siden vi heller ikke eksisterer, og dermed finnes ingen fantasi, dermed eksisterer intet, dermed er alt en ilusjon....

I alle tilfeller eksisterer likevel illusjonen, så noe eksisterer. Og illusjonen er som du sier en sannhet, illusjonen eksisterer, illusjonen er sannhet, sannheten eksisterer. Jeg ser ikke helt problemet.

Forvirende? Personlig syns jeg det, men liker klangen av konklusjonen min. Men ja, ilusjonen eksisterer, men ideen kommer fra da lærerne prøvde å overbevise meg om at vitenskapen er sannheten.

Tror ikke det eksisterer noen sannhet, men skjønner pointet ditt, om at jeg må endre det siste, siden det faktisk eksisterer noe. Ilusjonen eksisterer. Men siden det ikke eksisterer noen sannhet er det kun ilusjonen om en sannhet som eksisterer, og et ønske om trygghet.

Tingen er at om kun illusjonen eksisterer er det jo ingen illusjon, då er det jo illusjonen som er sanninga. Dersom illusjonen faktisk skal vere ein illusjon må det eksistere noko anna som illusjonen skjuler eller forvrenger.

Er enig i alt du sier der, for at en ilusjo skal bli skapt, må det være noe som skaper ilusjonen. Men hva får deg til å tro at du eksisterer, Hva lager ilusjonen? I min teori, blir verden rundt oss skapt av vår tro på at den eksisterer, men vis vi greier å overbevide oss selv om at det kun er en ilusjon vil det være mulig å gå igjenom alt, stein fjell osv. alt er en ilusjon.

Akkurat som du kan overleve et fall på flere 100 meter, prøv, naturlig utvalg kalles det.

Sisnera wrote:Er enig i alt du sier der, for at en ilusjo skal bli skapt, må det være noe som skaper ilusjonen. Men hva får deg til å tro at du eksisterer, Hva lager ilusjonen? I min teori, blir verden rundt oss skapt av vår tro på at den eksisterer, men vis vi greier å overbevide oss selv om at det kun er en ilusjon vil det være mulig å gå igjenom alt, stein fjell osv. alt er en ilusjon.

Eg trur då slett ikkje at eg eksisterar. Eg tar mine avgjerdsler på bakgrunn av ein antakelse om at eg eksisterar, såklart, ettersom det å ta avgjerdsler nødvendigvis er like mykje av ein illujon som min eksistens kanskje er, og om dei i det heile tatt kan takast av meg er det irrasjonelt å forsøke ta dei ute av konteksten til illusjonen. Men eg trur ikkje rasjonelt at eg eksisterar, det har eg ingen forutsetnad for å vite. Kan ikkje definere kva som er "meg" sjølv ein gong, jo, når eg ikkje veit kva "meg" er kan eg då neppe vere overbevist om at dette "meg" finst.

Og det du skildrar der kallast å nå nirvana. Men det er ein logisk brist der - om du overbevier deg sjølv om at alt er ein illusjon vil du kunne gå gjennom det, ja, men du vil ikkje ha interesse av å gjere det dersom du er overbevist om at det uansett er ein illusjon, og så vil du ende opp med å gjere ingenting. Som for meg lyder langt mindre attraktivt enn å berre leve i illusjonen.

Bytta til dagens motto

Vet det ligner på Nirvana ja. Og man kommer inn på mange punkter i filosofien skjerne område, det liker jeg. Man må jo finne en mellomting da
Ballangsere på kniv eggen. Men ja, kanskje best å leve i den verden vi lever i, i vår lille ilustrasjon om at vi eksisterer, i vårt lille håp om at vi er noe, betyr noe. Men når alt kommer til alt hadde det letteste vert om selv ikke ilusjonen eksisterte, da hadde det ikke eksistert noen problemer heller.

Vis jeg har misforstått noe av det du har skrevet, beklager, men sliter litt med nynorsk, er fritatt... Men si ifra da.

Trur ikkje du misforstod noko.

Men når alt kommer til alt hadde det letteste vert om selv ikke ilusjonen eksisterte, da hadde det ikke eksistert noen problemer heller.

Så ingen eksistens er å føretrekkje over ein uperfekt eksistens?