The Pattern

Stine wrote:nja... det er enkelte svært dyktige forfattere der, men størstedelen er emo fjortiser som synes alt som har med selvskading og hat er flotters.

Fint vi ikke har noen slike. Eller hva Eirin?

btw. må bare nevne det. du er utrolig flink til å tolke dikt stine! blei reint imponert.

takk takk. følte meg så godt i gang etter å ha tolket to på norsk eksamen, så da tok jeg like gjerne ditt og.

(dessuten vet jeg at det er gøy å få utfyllende kommentarer og ikke bare "fin tekst." og noen påstår at man skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg, så det hender jeg smeller til med en ordentlig en. )

ach. om bare alle hadde tenkt sånn

prøver å skrive utfyllende jeg også. mendet er liksom ikke alltid det er noe å sette fingeren på. jeg bemerker i alle fall hva i teksten jeg liker i alle fall da...

Sauegjeteren wrote:

Stine wrote:nja... det er enkelte svært dyktige forfattere der, men størstedelen er emo fjortiser som synes alt som har med selvskading og hat er flotters.

Fint vi ikke har noen slike. Eller hva Eirin?

Veeeldig morsomt, Sauegjeteren, veeeldig morsomt.
Og hva så, egentlig?

Bare sånn for å opplyse:
Jeg skriver når ting går dårlig,
og det ender vanligvis med at noen dør.
Død er naturlig for meg ettersom jeg har mistet alt for mange i mitt snart 15-årige liv. Enkelte av dem døde ikke engang naturlig.

Forkortet ned blir dette:
En stor del av Eirin er å skrive morbide historier

oki her kommer begynnelsen på en historie og vær så snill og ikke kritiser den til døde jeg vil helst ha den levende..


Nina kom hjem. Hun smalt døren igjen. Det gjorde ikke noe, fordi ingen var hjemme. Moren kom som vanlig sent hjem og faren hadde hun bare hørt om, fordi foreldrene var skilt. Hun tok av seg klærne og gikk inn på rommet. Hun satte seg ned i sofaen og slengte sekken ifra seg i det rotete rommet. Dumme lærer! En 2-er. Hva slaga karakter er det? Det var jo en god historie hun hadde skreve. Kanskje ikke den beste, men den fortjente bedre enn en 2-er.stygge lærer og stygge nynorsk. Hun rev den i stykker og kastet den i bosset. Hun tok opp medaljen sin og leste brevet for det roet henne alltid. Hun hadde funnet lappen sammen med medaljen i smykkeskrinet sitt for noen år siden. På lappen stod det:

Kjære Nina
Jeg er din far, tro det eller ei. Dette er en av de få tingene du får av meg. Når du er ytterst fortvilt, ta medaljen rundt halsen og si disse ordene så høyt du kan: Anata no me dras du fanaverder.

Det var alt som stod på brevet. Det fortalte ikke mer. Hun hadde mange ganger tenkt på å si det høyt men aldri prøvd det. Hun så på medaljen. Det var vel det fineste som hun eide. Det var en drage på den, og den holdt en blå kule i den ene hånden og dat var også en blå kule motsatt for den første. Den hadde noen mystiske tegn på baksiden av den og den så ut som om den var laget av sølv. Hun reiste seg opp fra sofaen og bestemte seg for å prøve å si ordene. Moren hennes kom ikke hjem for sent i kveld og hun hadde innegn å være med. Det var kjedelig å sitte her helt alene. Hun hadde mange ganger før tenkt å si ordene men da hadde moren ikke jobbet så sent eller så hadde en venninne ringt.
Hun tok medaljen rundt halsen og pustet dypt.
- Anata no me dras du fanaverden!

Et lysglimt blendet henne og hun fikk ikke puste. Et kort sekund angret hun men så var alt over.

Syns det virket bra jeg. Litt skrive feil her og der, men det order du nok.

En ting jeg la merke til. Ihvertfall ikke i mott hode har drager hender..?

Shallis wrote:
En ting jeg la merke til. Ihvertfall ikke i mott hode har drager hender..?

De fleste dragetegninger inneholder hender av et slag eller et annet. Hendene har vanligvis klør men de fungerer på samme måte.

Asiatiske drager er slangeformede, og har små hender eller ingen. "Europeiske" drager er mer øglelignende og har disse typiske klohendene som stikker ut av overkroppen.

Historien var ikke dum, Black Wind. Jeg regner med at det blir en fantasyhistorie...?

Lothair Mantelar wrote: Historien var ikke dum, Black Wind. Jeg regner med at det blir en fantasyhistorie...?

jupp hadde tenkt det
og beklager feilene men det er ikke min sterkeste side

Lothair Mantelar wrote:

Shallis wrote:
En ting jeg la merke til. Ihvertfall ikke i mott hode har drager hender..?

De fleste dragetegninger inneholder hender av et slag eller et annet. Hendene har vanligvis klør men de fungerer på samme måte.

Asiatiske drager er slangeformede, og har små hender eller ingen. "Europeiske" drager er mer øglelignende og har disse typiske klohendene som stikker ut av overkroppen.

Historien var ikke dum, Black Wind. Jeg regner med at det blir en fantasyhistorie...?

Jeg ville kalt det klør uansett jeg

Forsåvidt en grei historie, men prøv å variere setningene mer. For eks. er det flere setninger etter hverandre som starter med "hun", og jeg tror det hadde vært lurt å binde sammen noen av setningene med komma...

the black wind wrote: Det var en drage på den, og den holdt en blå kule i den ene hånden og det var også en blå kule motsatt for den første.

Den setningen ga ikke mye mening.

Ellers er det litt monotont, spesielt første avsnitt. Savner litt flyt, noen ganger for mange punktum, andre ganger manglende kommaer.

må si jeg ikke gadd å se gjennom den og skal rette feilene, men så sa jeg jo at det var litt feil...

Enig med det som er sagt over. Historien trenger mer arbeid. Både med språket og med oppbyggninga. Språket er en virkelig viktig del av en god historie, uten godt språk, god flyt og riktig tegnsetting blir den tung å lese, og du gir et inntrykk av å være yngre og mindre moden enn hva som er lurt når man vil at folk skal lese historiene dine.

Når det gjelder innholdet - jeg synes å ha lest uttallige slike historier som barn. Jente slæsj gutt møter motgang, er i ensomhet, magisk gjenstand. Men for all del - greit nok det.

Fortellerstilen din er litt for refererende. Ikke bare si hva som skjer hele tiden, det er ikke nødvendig likevel. Man trenger ikke på død og liv å vite at hun setter seg, at hun slenger fra seg sekken etc. Litt slikt må man selvsagt ha med for å binde historia sammen, men en god regel er alltid å gjøre slikt minst mulig dominerende i teksten. Derimot kan det være godt krydder å beskrive en og annen liten detalj. I steden for å si at rommet er rotete, for eksempel, kan man si noe om å sparke til side en genser mens hun går inn, eventuelt bare at hun kastet prøven på gulvet - i steden for i bosset. På den måten får ikke leseren servert alt på et fat, men sitter igjen med det samme inntrykket. (Norsk-stil-triks.)

Jeg holder på å rette den og skal prøve å gjøre det som har blitt sagt. Jeg synest det er helt greit at dere retter så lenge dere ikke kommer med noe tomt som: jeg likte den ikke

bare si forslag til hva som kan rettes og forandres