The Pattern

Kom over en serie i bokhandelen på Akademika i dag.

Serien heter noe med Black Company, var vel ca 10 Chronicles delt inn i 4 bøker. De er skrevet av Glen Cook, og er definitivt fantasy.

Noen som har hørt noe om dem, lest dem eller noe som helst ?

Stod utenpå at Steven Erikson hadde sagt noe sånt(fritt etter minne): Cook har med denne serien forandret Fantasysjangeren, selv om mange kanskje ikke er klar over det.

Vekket ihvertfall min interesse...

Høyrer støtt om den som ein slags ur-Malazan, mørk og realistisk fantasy frå før Erikson byrja. Som jo verkar lovande, men eg meinar òg å ha høyrt ein del som meinar den er så-som-så. Terje og Lotta kan sikkert fortelje deg langt meir.


Om det hjelper i det heile så er det ein serie eg sjølv kunne tenkje meg å sjekke ut ein gong i tida, men den er langt, langt nede på lista. (Må komme meg til siste utgitte Malazanbok fyrst, that's a bare minimum right there)

Jeg prøvde meg såvidt på den første boka i serien for noen år siden. Kom ikke veldig langt, men det skal også sies at jeg leste den samtidig med tLoLL, og vi vet alle hvor opphengt jeg ble i den boka... Har tenkt å prøve serien igjen en dag, men det må bli når jeg eventuelt begynner å savne Malazan-serien, da Black Company er noe av hovedinspirasjonen til Erikson (den største inspirasjonen er sikkert et sett med D&D - en annen ting jeg alltid har hatt lyst til å prøve).

D&D (og andre RPGar) sin appell avheng (i alle fall for min svært beskjedent erfarne del) enten på at du liker medspelarane og berre treng eit format for å sosialisere gjennom, eller 100% på at alle spelarane tek det heile ekstremt seriøst. I begge tilfeller er du veldig avhengig av å finne ei gruppe folk du trur kunne passe dei sosiale kriteriene dine.


Kva Black Company angår, ver snill å post litt inntrykk her når ein av dykk ein gong les litt?

Kjøpte den første serien for noen år siden, men har ikke klart å begynne på den. Delvis fordi Lotta sa den var meh. Så jeg slutter meg til bølingen som er interessert i å høre hvordan den er, hvis noen skulle komme til å lese den.

Vis det er noen som gidder å vente så lenge, så er planen min å lese denne serien i løpet av sommern da biblioteket jeg låner på har stengt hele sommern - låne hele serien på en gang. Hver bok er ikke særlig lang, så tro det skal gå bra. Skal komme med kommentar etter dette. Men det er jo lenge til, og om noen kommer med skremselsskudd før dette, så tas det til etterretning

Har også mulige planer, men har endel som går forran

Har en kamerat som sier bøkene er bra lesning. Skal være ganske "realistiske".

Eg likte fyrsteboka* svært godt, og er no halvveges gjennom bok 2. Så langt er den like bra, skjønt på godt og vondt litt mindre særeigen (tydelegare og meir fokusert hovudplott enn i fyrste, men dermed samtidig ei smule mindre spesiell leseoppleving enn fyrste var).


*Eg har nokre eldgamle utgåver der kvar roman/krønike er eit eige bind. Viss ein kjøper serien ny i dag får ein den i omnibus-samlingar der samling 1 tilsvarar bok 1, 2 og 3 av dei eg har. Så i moderne forstand er eg fyrst no halvveges gjennom bok 1.

Bok tre var kanskje ein smule svakare enn dei fyrste to (mindre kjensle av framdrift i fyrste halvpart av boka), men avslutninga var både spanande og tilfredsstillande, og eg kan hjarteleg tilrå heile fyrste trilogien. Gler meg til å fortsetje med serie nummer to.

Den frittståande boka som skjer parallelt med byrjinga av den fyrste boka i serie nummer to var i mine auge glitrande, som eg trur eg nemnte i lesetråden. Eg har no lese toboksserien som følgjer òg, og den skuffa ikkje. Begge bøkene slutta rett nok med cliffhangere, som var litt uventa sidan det ikkje skjedde i den fyrste trilogien (eller den frittståande boka), men det gjer ikkje meg noko sidan eg no uansett for lengst har bestemt meg for å lese heile maksiserien. Varmt tilrådd for alle som tykkjer effektivt fortalte historiar med moralske gråsoner i ei sword & sorcery-aktig setting høyrest gøy ut. Men kanskje ver klar over at bok 1 er den mest spesielle i heile serien så langt. Alle dei seinare bøkene har vore meir konvensjonelle i oppbygging og stil, så viss det verkar litt esoterisk i byrjinga så vil det bli mindre særeigent fortalt over tid, på både godt og vondt.

Så positiv som du er, så får jeg nesten litt lyst til å lese serien om igjen.

Så får vi se hva du tenker når du kommer til Bleak Seasons mtp hvor konvensjonelt det er...

Oi, det var illevarslande! Vurderer lese Port of Shadows fyrst, sidan den er frittståande, finn stad mellom dei fyrste to bøkene, og har dårlegast lesarvurdering av nokon i serien så vidt eg kan sjå. Tenkte det kunne vere greitt å få den ut av vegen, så eg ikkje må lese ei potentsielt traurig bok til slutt. Men den er framleis i posten (ute av print, så måtte bestille frå ein tredjepartshandlar på Amazon.co.uk), så me får sjå. Blir ein pause med ei ikkje-Company-bok fyrst no i alle fall, trur kanskje Sandersons Elantris, og den er ganske tjukk.

Når det gjeld positivtet, vel, som Abed på Community sa, eg liker å like ting. Og så er vel dette ganske midt i blinken for meg, sjangermessig. Moralske gråsoner, trolldom og realpolitik, smarte karakterar som ikkje gjer openbart tåpelege valg, men likevel stadig står med vatn over hovudet, det krysser av dei fleste tinga eg ser etter. Har rett nok berre vore ein stakkarsleg einsleg drake i løpet av seks bøker, og den var knapt skildra før den var daud, men ein kan ikkje få alt her i verda. Skal ikkje klage når eg har fått tre hamskiftande panterar.

Port of Shadows har jeg ikke giddet å lese, mye pga all den negative omtalen. Og da mener jeg negativ. Ikke mye positiv omtale der, gitt.

Og som jeg har sagt før: Jeg liker premisset og veldig mye med Black Company-serien. Jeg vil egentlig like den, men jeg klarte det bare ikke helt. Menmen, sånn er det.

På meg verkar det litt, hm, pulp-y? Det er vel kanskje delvis det eg meiner då eg sa 'effektiv' tidlegare, at me berre får vite det me treng for å følgje historia. Verdsbygginga er reint funksjonell, det er omtrent aldri detaljar om noko som ikkje kjem til å vere i alle fall litt relevant, etc. Meir sword & sorcery enn episk fantasy. Meir barbaren Conan enn Ringenes Herre. I form, men så er den langt nærmare episk fantasy i innhald, i alle fall av det moderne slaget (altså stor skala, mange karakterar, relativt realistisk geopolitikk, kinkige moralske dilemma, ulike karakterar med ulike bakgrunnar må arbeide saman mot vondskapen, og så vidare). Så kanskje det eine verkar lovande for deg på papiret, og så kjem det andre i vegen når du faktisk set deg ned og les? Rein spekulasjon, så klart, men det er det einaste ved bøkene som slår meg når eg leitar etter ei forklaring.

Var veldig skeptisk til Port of Shadows sjølv. Me får sjå. Byrja på den i går kveld!