The Pattern

Forslagene følger i tilfeldig rekkefølge.


Forslag 1
Far hans drog av seg hanskane og gav dei til Jory Slotten, kapteinen for husvaktane hans. Han greip Is med båe hendene og sa, "I namnet åt Robert av huset Baratheon, den fyrste av hans namn, konge over Andalane og Rhoynarane og dei Fyrste Menn, Herre over dei Sju Kongedømer og forsvarar av Riket, åt ordet til Eddard Sterk, Herre over Vinterfall og Voktaren av Norden, dømmer eg deg til døden." Han lyfta storsverdet høgt over hovudet.

Bran sin uekte bror, Jon Snø, flytta seg nærare. "Hald ponnien godt fast," kviskra han. "Og sjå ikkje bort. Far kjem til å vite om du gjer det." Bran heldt ponnien godt fast, og såg ikkje bort. Far hans tok av hovudet til mannen med eitt sikkert hogg. Blod spruta utover snøen, raudt som sumarvin. Ein av hestane steila og måtte verta bandlagt for å ikkje stikke av. Bran kunne ikkje ta augo av blodet. Snøen rundt stumpen drakk det ivrig, vart raud medan han såg. Hovudet spratt av ei tjukk rot og rulla. Det stogga nær Gråglede sin føter. Theon var ein slank, mørk ungdom på nitten, som fann alt morosamt. Han lo, sette foten til hovudet, og sparka det bort.

Forslag 2
Hans far skrellet av seg hanskene sine og gav dem til Jory Cassel, kapteinen av hans hus vaktstyrke. Han grep fatt i Is med begge hendene og sa, "I Robert av Hus Baratheon, den Første av sitt Navn, Konge av Andals og Rhoynar og De Første Menn, Herre av de Syv Herredømmer og Beskytter av Riket sitt navn, dømmer jeg, Eddard av Huset Stark, Herre av Vinterfall og Bestyrer av Nordområdet, deg til døden." Han løftet sverdet sitt høyt over hode.

Brans halvbror Jon Snø beveget seg nærmere. "Hold ponnyen godt fast," hvisket han. "Og ikke se bort. Far vil vite om du ser bort." Branholdt ponnyen sin godt fast, og så ikke bort. Hans far tok av mannens hode med et enkelt, sikkert hugg. Blod sprutet ut over snøen, like rødt som vin. En av hestene steilet og måtte tøyles inn, hindres i å løpe løpsk. Bran kunne ikke ta øynene sine bort fra blodet. Snøen rundt den døde drakk tørst, og rødmet dypt mens han så på.

Hodet traff ei tykk rot og rullet. Det kom nær Greyjoy's føtter. Theon var en tynn, mørk gutt på nitten som moret seg over det meste. Han lo, satte foten sinpå hodet, og sparket det bort.

Forslag 3
Far hans trakk av seg hanskene og rakte dei til Jory Cassel, kapteinen over farens hushaldsvakt. Faren tok grep om Is med begge hendene, og sa: "I namnet åt Robert av Baratheons Hus, den Fyrste av sitt Namn, Konge over Andalene, Rhoynarene og Dei Fyrste Menn, Herre over dei Sju Kongedømmer og Voktar av Riket, og ved ordet åt Eddard av Starks Hus, Herre over Vinterfell og Nordens Forsvarar, dømmer eg deg åt dauden." Han lyfta slagsverdet sitt høgt over hovudet.
Brans bastardfødde bror Jon Snø flytta seg nærmar. "Hald ponnien roleg," kviskra han. "Og ikkje sjå vekk. Far vil merke det om du ser vekk."
Bran haldt ponnien roleg, og såg ikkje bort.
Far hans hogg bort mannens hovud med eitt einaste sikkert slag. Blod spruta ut over snøen, raud som sumarvin. Ein av hestane steila og måtte fasthaldast for at den ikkje skulle rømme. Bran klarte ikkje ta augene vekk frå blodet. Snøen rundt stumpen drakk det ivrig, og raudna medan han såg.
Hovudet spratt borti ei tjukk rot, og rulla. Det stoppa like ved Greyjoys føter. Theon var ein slank, mørkhåra ungdom på nitten år som fann alt morosamt. Han flirte, satte støvelen på hovudet, og sparka det bort.

Forslag 4
Faren dro av seg hanskene og rakte dem til Jory Cassel, kapteinen for livgarden hans. Han grep Is med begge hender og sa: "I Robert av Huset Baratheons navn, den første av sitt navn, konge over andalene og rhoynarene og førstefolket, rikets beskytter og fyrste av De syv kongeriker, på erklæring fra Eddard av Huset Stark, Nordens vokter og fyrste av Vinterstri, dømmer jeg deg herved til døden." Han løftet storsverdet høyt over hodet.
Brans uekte bror Jon Sny flyttet seg nærmere. "Hold styr på ponnien," hvisket han. "Og ikke se bort. Det vil far merke."
Bran holdt styr på ponnien og så ikke bort.
Faren kappet av mannens hode med ett enkelt, sikkert hogg. Blodet sprutet utover snøen, rødt som sommervin. En av hestene steilet og måtte holdes igjen for at den ikke skulle løpe løpsk. Bran klarte ikke å rive blikket vekk fra blodet. Snøen rundt halsstumpen drakk det begjærlig og ble rød foran øynene på ham.
Hodet deiset mot en tykk rot og rullet videre. Det stanset ved føttene til Gråsæl. Theon var en smal, mørk unggutt på nitten som syntes alt var morsomt. Han lo, satte støvelen mot hodet og sparket det av gårde.

Forslag 5
Faren hans vred av seg hanskene og gav dem til Jory Cassel, kapteinen for hans husholdsvakt. Han tok Is fatt med begge hender og sa: «I Robert av Hus Baratheons navn, det Første av hans Navn, Konge av Andalene og Rhoyanarene og de Første Menn, Herre over de Syv Kongeriker og Rikets Beskytter, ved Eddard av Hus Starks ord, Herre over Vinterfall og Nattens Vokter, dømmer jeg deg til døden.» Han løftet langsverdet høyt over hodet.

Brans fillebror Jon Snø kom nærmere. «Hold godt på ponnien» hvisket han. «Og se ikke bort. Far vil vite om det.» Bran holdt godt på ponnien sin, og så ikke bort. Med en besluttsom sving kappet hans far av mannens hode. Blod sprutet ut over snøen, rød som solens aftenstråler. En av hestene vred seg unna, og måtte holdes igjen for ikke å springe vekk. Bran kunne ikke flytte blikket fra alt blodet. Rundt stumpen som stod igjen, druknet blodet i snøen og farget det rødt mens han så på.

Hodet prellet av en tykk rot og rullet opp til Greyjoys føtter. Theon var en slank og mørk ung mann på nitten som fant alt underholdende. Han lo, plasserte støvelen sin på hodet – og sparket det så bort.

Forslag 6
Faren hans plukket av seg hanskene, og ga dem til sin gardekaptein, Jory Cassel. Med begge hender tok han tak i Is, og sa, ”I Robert av Baratheons navn, Den Første av Hans Navn, Konge av Andalene og Rhoynerne og De Første Menn, Herre over De Syv Kongeriker og Strekkets Beskytter, etter ordre fra Eddard av Stark, Herre av Vintersterk og Nordens Vokter, dømmer jeg deg til å dø.” Han løftet storsverdet over hodet.
Brans uekte bror Jon Snø flyttet seg nærmere. ”Hold hesten i tømme,” hvisket han. ”Og ikke se vekk. Far vil vite hvis du gjør det.”
Bran holdt hesten i tømme, og så ikke vekk.
Faren hans hugde mannens hode av med ett eneste, sikkert hugg. Blod sprutet utover snøen, like rødt som sommervin. En av hestene steilet og måtte holdes fast for ikke å rømme. Bran kunne ikke ta øynene bort fra blodet. Snøen rundt stubben drakk det grådig, og ble synlig rødere.
Hodet spratt via en tykk rot, rullet, og stoppet ved Gråfryds føtter. Theon var en mager og mørk ungdom på nitten som fant alt fornøyelig. Han lo, satte støvelen inntil hodet, og sparket det vekk.

Forslag 7
Faren hans skrelte av hanskene hans og gidde dem til Jory Cassel , kapteinen av livvaktene hans. Han tok tak i Ice med begge hender og sa, ” i navnet av Robert av hus Baratheon, førstenavnet hans, konge av Andalene og Rhoynarene og De første mennene, herre av de sju riker og beskytteren av rikene, med ordre av Eddard av huset Stark, herre av Winterfell og beskytter av nord , beordrer jeg deg til å dø.” han løftet sverdet høyt over hans hode. Brans halvbror Jon Snow kom nærmere. ”Hold hesten godt fast, ” visket han. ”Og ikke se vekk. Din far vil merke det vis du gjør det.” Bran holdt hesten godt fast, og så ikke vekk.
Hans far tok hode til mannen av med et enkelt slag. Blod sprutet utover snøen, så rødt som sommervin. En av hestene rygget unna og måtte roes for å ikke stikke av. Bran kunne ikke øynene fra blodet. Snøen rundt stubbene sugde det til seg hurtig, rødere ble det ettersom han så på. Hodet spratt av en tykk rot og rullet. Den kom nærme Greyjois føtter. Theon var i en tynn, mørk alder av nitten som fant alt veldig underholdene. Han lo, tråkket oppå hode, og sparket det vekk


Les nøye igjennom før du stemmer. Du kan gjerne kommentere inneleggene, men stem selv før du leser andres innlegg.

Pollen er aktiv i 7 dager.

For å ha noe og sammenlikne med

His father peeled off his gloves and handed them to Jory Cassel, the captain of his household guard. He took hold of Ice with both hands and said, "In the name of Robert of House Baratheon, the First of his Name, King of the Andals and the Rhoynar and the First Men, Lord of the Seven Kingdoms and the Protector of the Realm, by the word of Eddard of the House Stark, Lord of Winterfell and Warden of the North, I do sentence you to die." He lifted his greatsword high above his head.
Bran's bastard brother Jon Snow moved closer. "Keep the pony well in hand," he whispered. "And don't look away. Father will know if you do.
Bran kept his pony well in hand, and did nok look away
His father took off the man's head with a single sure stroke. Blood sprayed out across the snow, as red as summerwine. One of the horses reared and had to be restrained to keep from bolting. Bran could nok take his eyes off the blood. The snows around the stump drank it eagerly, reddening as he watched.
The head bounced off a thick root and rolled. It came up near Greyjoy's feet. Theon was a lean, dark youth of nineteen who found everything amusing. He laughed, put his boot on the head, and kicked it away.

*stemmer i all ubeskjedenheit på sin eigen*

Når det er sagt så var det eit av dei andre alternativene eg likte like godt som min,

Spoiler

best likte eg nummer 4, tett fulgt av 6

men eg likte det såpass likt mitt eige at det var hipp-som-happ, så då stemmer eg på min.

Mykje bra i alle, dog. Trur alle alternativene klarar å gjere minst ein setning betre enn resten. Ser mykje som eg tenkjer "Aaaah, såklart, sånn skal det gjerast" når eg les, her. Men sånne enkeltmoment kan me diskutere i detalj seinare.


Lukke til, folkens.

Vi har Vinterfall, Vinterfell, Vinterstri, Vintersterk og Winterfall.
Selv likte jeg Vinterstri og Vintersterk best.

La også merke til at nesten alle valgte og oversette noen navn og steder. Litt merkelig at Harry Potter oversetteren fikk så mye kritikk for det, når dere gjør det samme

Selv har jeg valgt og ikke stemme, siden jeg vet hvem som er hvem.
Om noen av oversetterene lurer på hvilket forslag som er deres, noen var tross alt ganske like, send en PM.

Reknar med at mange av dei som kritiserte HP-oversetjaren for det var fjortenåringer med litt for store ego. Namn kan vere veldig meiningsbærande eller i alle fall konnotasjonsbærende, og sjølv om ein risikerar å gi feil slike - eller ingen slike - om ein overset dei så forsvinn det i alle fall når ein ikkje overset.

Av særnamnoversetjingane du listar foretrakk eg Vintersterk (tek forbehald om å kanskje like min eigen like bra dersom dette ikkje er min eigen, men det skal me jo ikkje sei noko om. ), men berre såvidt. "Vinterstri" var eit bra namn, men eg trur ikkje eg er heilt einig i at ein kan trekkje "stri" ut av "fell", så... Ellers var eg veldig betatt av Gråsæl, når me snakkar om namneoversetjingar.

Artig at ingen har forsøkt oversetje "Bran", "Eddard", "Baratheon" eller "Theon", forresten, var sikker på at alle andre enn meg kom til å grave seg ned i etymologiar og finne på eit eller anna kjempelurt på i alle fall ein eller to av dei. Eller i det minste fornorske dei.


Forresten må eg, og dette seier eg så objektivt som mogeleg (:P) sei at det var eit eller anna med nynorsk språkdrakt som passa dette avsnittet veldig godt. (Det er ikkje dermed sagt at eg meinar dei nynorske oversetjingane var best som oversetjingar å rekne)

Hehe, den la jeg ikke merke til første gang jeg leste. Gråglede Greyjoy Gråsæl, Gråfryd, og Greyjois.
Likte Gråsæl og Gråfryd godt. Gråfryd høres ut som bestemora mi

Anngående Theon og Bran. Tja, er vel uvanlig å oversette fornavn, men Theon kunne kanskje med hell fornorskes litt. Thor Gråfryd synes jeg passer han

Dersom du skal fornorske kan du då ikkje kalle han "Thor" med "h"? XD

Er det norsk nok da? Navnet Theon skal jo høres litt uvanlig ut for engelskmenn og, så må jo velge et litt unormalt navn. Theodor da

Jeg likte mange av oversettelsene rimelig godt, kanskje spes sekseren (som ikke er min egen). Ser noen feil i min etter å ha lest den på trykk... Hm... Og all ære til Gråsæl og Vinterstri! Men det vanskeligste å oversette synes jeg kanskje var den setningen der "jeg dømmer deg" står... Grunnet mye på den.

Når det er sagt så tror jeg aldri i livet jeg ville orket å lese hele boka, synes dette avsnittet var uttålelig dårlig skrevet. For dramatisk og banalt. Men så har jeg ikke sammenhengen, da. Fikk ikke lyst til å lese mer. Dårlig tegn.

Vær så snill, ikke ta den debatten i denne tråden, bruk den andre.
Har på følelsen at mange vil være uenig med deg Ceres.

Jeg valgte det avsnittet litt fordi det er en av scenene jeg husker best fra serien, dessuten er det mange navn, og ellers noen vanskelige valg å ta.

(Ettersom det følgjande gjeld kun denne scenen tek eg det her likevel, eg: )

Vel, det er ein veldig stilistisk scene. Den er særs tidleg i boka, og presenterar alle karakterane som er med for lesaren - Theon, Eddard, Jory, Bran og Jon - for fyrste gong, den inneheld ei veldig dramatisk handling som har mykje å sei for å setje lesaren inn i moralsynet åt fleire av karakterene, den forsøker byrje presentere samfunnet, og, via oppramsinga av titler og liknande, verda dei lever i. Scenen er skreve for å skille seg ut frå resten, og nytta mange korte, dramatiske setningar som kan gi inntrykk av ein lite moden og erfaren forfattar når ein tek det ut av kontekst.

Hehe, det kan godt være Loki, men dog... Leste en gang ei fantasybok som tok meg til et sted der en "ond" fyr gravde ned en gutt i sanden og pratet til hodet hans. Særdeles sært. Boka var langt fra ferdig, men jeg orket ikke lese noe mer etter det. Syns å huske at historien i forkant var rimelig ok av kvalitet, men hele det sære, perverse i den ondheten var for grotesk til at jeg ønsket mer med boka å gjøre. Det samme ser jeg delvis her - det er absolutt ingenting vakkert eller nydelig poetisk over en kar som sparker et avhugget hode og flirer. Nå kan man selvsagt i en realistisk skildring si at en slik handling ville vært interessant i forbindelse med en psykologisk skildring, men i fantasy?

Ceres wrote:Hehe, det kan godt være Loki, men dog... Leste en gang ei fantasybok som tok meg til et sted der en "ond" fyr gravde ned en gutt i sanden og pratet til hodet hans. Særdeles sært.

"Wizard's First rule", ei i mine auge meget god bok (den har sine mangler, blant anna spelar den vel sterkt på ein del fantasystereotyper, men alt i alt meget god) nettopp på grunn av den karakteren som gravde ned den gutungen. Han døde i den boka, og serien vart aldri den same etter det.

Boka var langt fra ferdig, men jeg orket ikke lese noe mer etter det. Syns å huske at historien i forkant var rimelig ok av kvalitet, men hele det sære, perverse i den ondheten var for grotesk til at jeg ønsket mer med boka å gjøre.

...men... O.o I WoT er det då heller klar canon at mange av dei vonde karakterane har gjort minst like ille ting, om ikkje verre. Du får berre scenene sensurert, dei blir referert til i staden for at du får dei vist direkte - eit element som gjer bøkene meir barnevennlege på bekostning av realisme. Sensureringa av slike scener gjer at vonde karakterar kun framstår som vonde på grunn av det dei blir sagt å ha gjort, og fordi dei motarbeidar helten, noko som (for meg) forringar heile poenget med karakterene. Dei er meint å vise kva helten kjempar mot. Når ein ikkje får dette skildra, er det helten kjempar mot kun eit vagt ideologisk eventyr.

Det samme ser jeg delvis her - det er absolutt ingenting vakkert eller nydelig poetisk over en kar som sparker et avhugget hode og flirer.

Nei. Det er det ikkje. Det som er vakkert og nydeleg poetisk er kontrasten dette set til alle dei andre som er til stades, som er veldig dystre, alvorlege og beint fram deprimerte over å skulle henrette ein person som har brote eit av deira samfunns strengeste normer. Det som er vakkert og nydeleg poetisk er når faren seinare understrekar kor viktig det er etter hans verdisyn at når ein tek på seg det ansvaret det er å dømme nokon til døden må ein utføre dommen sjølv, og ikkje gi den harde og vonde biten vidare til ein bøddel. Det som er vakkert og nydeleg poetisk er måten denne typen praktisert etikk frå ein karakter tidleg i ei bok påverkar livsvala andre karakterar tek i heile resten av serien. Osv.

Dersom alt er fryd og gammen forringar det seg sjølv - utan noko vondt, utan noko motbydeleg eller fråstøtande, så skil det vakre seg ikkje ut. Ein må, i alle fall slik eg opplever det, fortene dei gode (som i "positive, vakre, hyggelege") augeblinkene i fiksjon. Ein må lide saman med karakterane for å kunne glede seg saman med dei. Jo meir ein lider, jo meir set ein pris på gledene. Jo meir ein sørger, jo meir jublar ein når det faktisk går bra. Ein bryr seg sterkare, og når ein bryr seg sterkare, føler ein sterkare. Og når ein føler sterkare, opplever ein historia som betre. Det er i alle fall mi oppleving.

Nå kan man selvsagt i en realistisk skildring si at en slik handling ville vært interessant i forbindelse med en psykologisk skildring, men i fantasy?

Vel, "Song of Ice and Fire" er meir ei politisk krigsroman som tilfeldigvis er satt i ei fantasy-setting enn normal fantasy, kva plott og sjanger angår.

Når det er sagt føler eg den uttalelsen var litt fordomsfull og nedlatende. Kvifor meinar du at fantasy ikkje har lov til å bedrive realistisk psykologisk skildring? Det er den typen tenkning som gjer at fantasy og science fiction av så altfor mange er sett på som barnsleg og underlegen litteratur, når dei tvert i mot kanskje er sjangrene med størst rom for utfoldelse. Fantasy kan skildre nøyaktig det det vil, det vere seg psykologi, religion, hesteavl eller bærplukking, og det kan gjere det på eit tilnærma ubegrensa stort antal ulike måtar og gjennom eit like stort antal ulike vinklar, fordi fantasy ikkje har alle grensene andre sjangrar har. Fantasy er, som ordet tilseier, det forfattaren vil det skal vere.

Men eg skal stoppe her, det er irrelevant for tråden, og uansett mistenker eg at Terje ikkje vil eg skal stele poengene hans. (Forventer ein skikkeleg lang og sakeleg post frå Terje til den siste kommentaren din, der, nemleg )

Kan dere ikke være så snille å ta denne debatten her?
http://www.tidshjulet.net/forum/viewtop ... 79&start=0


Takk

Moahaha.... *irriterer kjetil*




Ja, Loki, jeg forventet ikke mindre enn å skape en loki/terje pyramide igjen med forrige innlegg. Dere er begge meget sterke forsvarere av deres standpunkt, og dere er begge veldig fascinert av fantasy-sjangeren. Selv er jeg mindre fascinert. Jeg har riktignok ikke lest så mye som noen av dere i denne sjangeren, nettopp fordi jeg alt for ofte finner den for grunn til å være skikkelig interessant. Dersom fantasy skal være skikkelig artig å lese må historia være god, og hovedpersonene sympatiske og interessante, samt at språket må være litt mer enn ordinært. Det er det jeg forventer meg av ei god fantasybok, og det er det jeg har funnet i WoT.

Fantasy omhandler veldig ofte kampen mellom godt og ondt. Det er det øvre plottet - gullstandarden satt av Tolkien - og på veien mot seier så opplever hovedpersonene mye. Den måten forfatteren skildrer personenes vei mot seieren har mye å si for kvaliteten av boka - har alt å si for kvaliteten av boka. Som du sa, en psykologisk skildring er noe som godt kan komme inn her som en bi-historie, et sidespor. Men det er ikke den historia boka handler om. (Som du sier, så er fantasysjangeren åpen for det meste.) En virkelig interessant psykologisk, realistisk skildring setter det psykiske i sentrum, ikke selve kampen mot det onde. Hamsun er en slik forfatter som skildrer på et annet plan, et jeg til dags dato ikke har funnet i fantasy.

A Song of Ice and Fire - det er den boka oversettelsen over er hentet fra? Jeg kan forstå at du forsvarer forfatterens bruk av scenen over til å forsvare og presentere hovedpersonenes verdisyn. Faren vil stå for de avgjørelsene han tar - greit nok. Derfor tvinger han sine sønner til å se på? Vel det er i og for seg en digresjon... Poenget mitt er at da det riktignok er en ok tanke på papiret så ville det vært adskillig finere om han slettes ikke hadde tatt livet av tyven/morderen/forbryteren, men heller funnet det i seg å tilgi, eller idømme en straff... For ikke å snakke om at det hadde vært fint om forbryteren hadde fått en virkelig rettsak der det var flere dommere... (Jeg er som du sikkert forstår i mot dødsstraff). Jeg finner ikke så mye mer å like i scenen ovenfor enn nettopp det å stå til ansvar for egne besluttninger... Og det er for lite for at jeg ville lest videre...

Et annet ankepunkt er språket. Hva er sommervin? Og hvorfor bygger forfatteren denne scenen opp så dramatisk med korte setninger og metaforer og kontraster på den måten? Det hele ble for mye for min smak. Som om han prøvde litt for hardt.

Vel vel... Skal (igjen) slutte å snakke nå...