The Pattern

American Gods
Av Neil Gaiman

Handling
Shadow, som er i fengsel, blir løslatt og sendt hjem. På turen hjem møter han Wednesday som vil ha Shadow til å arbeide for seg. Dette fører med seg store saker m/guder.

Hva jeg likte og ikke
Karakterer
Som navnet på boka antyder handler boka om en del guder. En som er bittelitt bevandret i forskjellige mytologier kan kjenne igjen en eller flere karakterer fra disse. Hovedkarakteren Shadow derimot er ikke en gud, men blir hyret av disse. Generelt er karakterene virker litt likegyldige til hva som skjer rundt dem, og mange følelser er det ikke som ser ut til settes i sving, men dette gjør at de føles tøffe, men samtidig som om det er noe mer, dypere med dem som man blir nysgjerrig på.

Handling
Handlinga er original i forhold til andre ting jeg har lest. Men samtidig er den også veldig klassisk. I starten plukkes en enkel sjel opp og må være vitne til store omveltninger rundt seg. Når han da står midt oppe i en storm av guder, mellom de gamle og de nye gudene. Og før det store slaget skjer det mange ting, noen uforutsette med laser, andre forutsette med tre og reiser. Avslutningen i boka kommer flere ganger, og det ryddes opp både i det ene og det andre før boka endelig avsluttes. At man for eksempel møter igjen gamle karakterer i nye skikkelser eller noe slikt, er ett fint grep.

Andre ting
At det ikke bare fokuseres på plott og karakterer i boka er en fin ting. Man får med seg en hel haug med andre småting man ikke tenker på at skal bety noe som samles fint opp mot slutten. I boka leser man ofte om mynt-triks, som er Shadows hobby, og han tenker mye mynter for å si det slik. Har ikke veldig mye med plottet som sådan, men binder likevel mye isammen.

Helhetsvurdering
Boka er helt grei å lese. Det kreves noe engelskkunnskaper for å få fullt utbytte av boka. Starten er medrivende og spennende, og slik fortsetter stort sett hele boka, men noen småhistorier innimellom, men egentlig få dødperioder. Mot slutten syns jeg dog det blir litt kjedelig, men det er fortsatt meget bra. Er man interessert i guder og mytoligi er dette noe man bør få med seg, men det passerere selvfølgelig helt fint ellers også. Samler karakter: 8/10

Hva er egentlig plottet? Syns det så spennende ut

Jeg driver å leser boken nå (bare lest ca 60 sider), og liker det som jeg har lest meget godt. Virker som en fantastisk forfatter.

Kan bare nevne til Moi at dette er i mine meninger mye mer avansert engelsk enn Magician. Jeg føler helt klart at boken er beregnet for eldre lesere. Kan nevne at det er bl.a detaljerte sex scener så tidlig som det jeg er. Bare så du er klar over det.

Edit; Prøver ikke å skremme noen her.

Moiraine Sedai wrote:Hva er egentlig plottet? Syns det så spennende ut

Vel, Shadow blir med i en kamp mellom nye og gamle guder. Så enkelt og greit.

Wolfie: Hey Sexscener. Jeg kom ikke på at de begynte så fort.

Herlig bok, ja. Definitivt en av de fem beste fantasybøkene jeg har lest. Og forfatteren er generelt sett utrolig god; hans tegneserie, Sandman, er den ypperste litteraturen jeg har lest -- tegneseriemediet har en samling av mulige virkemidler som hverken bøker, filmer eller rene bilder kan måle seg med.

Men tilbake til American Gods. To år siden jeg leste den, men jeg husker såpass mye av den at jeg kan si meg enig i at den er steinbra. Trekket med at alle guder (i aller videste betydning) som noensinne har blitt tilbedt i Amerika fremdeles eksisterer der, er så gaimansk og så godt at... ja, jeg vet ikke hva.

Terje wrote: Trekket med at alle guder (i aller videste betydning) som noensinne har blitt tilbedt i Amerika fremdeles eksisterer der, er så gaimansk og så godt at... ja, jeg vet ikke hva.

Og at

Spoiler

Odin dukket opp igjen, beviser vel bare at de er udødelige. Den nye virket dog til å være noe snillere, og hadde sannsynligvis ikke fått med seg nok slemhet fra Amerika, eller så trodde rett og slett han var snillere da han døde. Lurer på om Tor er ut og går noensteds enda jeg.

Tor ble spist av Jørmungand, din gjøk.


Oppklaring: Island-Odin var ikke Amerika-Odin.

Terje wrote:Oppklaring: Island-Odin var ikke Amerika-Odin.

Neida, men var Amerika-Odin blitt slemmere på sine eldre dager, konstruert slemmere av Amerikanerne (noe man ikke skal se bort ifra, hvis man ser på Hollywodd-framstillinger av en del), eller er Islendinger generelt snillere folkeferd?

Tor skaut seg selv i 1932, din gjøk.

Kanskje trusselen fra de nye gudene ikke var like akutt på Island, at de gamle gudene var mer husket der, og at Island-Odin derfor ikke var tvunget til like drastiske tiltak som Amerika-Odin?

Og det var dét Tor gjorde her, ja. Høh. Det hadde jeg glemt. Kunne kanskje vært litt vaskelig for ham å ha blitt spist av Jørmungand når Ragnarok aldri hadde funnet sted, ja... My bad.

Wolfbrother wrote:Jeg driver å leser boken nå (bare lest ca 60 sider), og liker det som jeg har lest meget godt. Virker som en fantastisk forfatter.

Kan bare nevne til Moi at dette er i mine meninger mye mer avansert engelsk enn Magician. Jeg føler helt klart at boken er beregnet for eldre lesere. Kan nevne at det er bl.a detaljerte sex scener så tidlig som det jeg er. Bare så du er klar over det.

Edit; Prøver ikke å skremme noen her.

Da har jeg noe å glede meg til når jeg blir eldre

Pøh, den skulle da gå like lett som Magician. Det er naturligvis litt mer "voksent" innhold i American Gods, men i og med at jeg ikke er stokk konservativ (som Loki), tror jeg ikke "barn"/"unge ungdommer" tar skade av litt realisme.

Som jeg Editet var det ikke et forsøk på å skremme, gjorde bare henne oppmerksom på det. (hva ville mamma sagt om du leste ville sexscener? )

Desuten er det en råere bok. Det frydet i grunn meg. Er en rimelig stor forskjell på bøkene, men for all del. Som sagt, jeg liker den godt (er oppe i en 150 sider nå).

Men jeg er uenig i at den går like lett som Magician. Så da sier jeg, pøh ville det ikke.

SUPER EDIT; Nå går jeg å henter begge bøkene.

Seriøst, språket i en roman fra middelalderen kan umulig være mer vanskelig enn språket i en roman fra nåtida? Greit nok at American Gods tar for seg noe mer voksne temaer enn Magician (også dette er naturligvis diskutabelt), men språket blir ikke nødvendigvis med det mer komplisert. Sånn jeg husker det var begge bøkene på omtrent samme nivå i språklig vanskelighetsgrad.

Terje wrote:Seriøst, språket i en roman fra middelalderen kan umulig være mer vanskelig enn språket i en roman fra nåtida? Greit nok at American Gods tar for seg noe mer voksne temaer enn Magician (også dette er naturligvis diskutabelt), men språket blir ikke nødvendigvis med det mer komplisert. Sånn jeg husker det var begge bøkene på omtrent samme nivå i språklig vanskelighetsgrad.

Seriøst? Nå køddar du? (Du, og Loki bruker disse når jeg er far off)

Jeg sluttet å startet på bøkene hånd i hånd, og jeg mener at jeg fikk et par mindre problemer umidelbart etter at jeg startet boken. Det er klart dette skjedde i Magician, men der i en mindre grad.

Det er mulig jeg har feil, men det var mitt umidelbare syn på saken.

*åpner AG* Jeg ser at det ikke er veldig vanskelig lesestoff. Så selv om jeg står på mitt om at akkurat nå virker AG som den med mest avansert engelsk, så var det feil (igjenn hadde jeg feil ) at det er veldig stor forskjell.

Yay, eg er stokk konservativ!

Terje wrote:Tor ble spist av Jørmungand, din gjøk.

I så fall ville jo Odin vore eten av Fenre, og ingenting i boka ville skjedd, så den måtte då du òg forstå at ikkje haldt mål.



Kva skilnaden på Amerikaodin og Islandsodin angår, så kan det òg ha samanheng med at Amerikaodin gjekk tapt med vikingene relativt brått, medan Islandsodin har blitt meir gradvis phased out av folkementaliteten, og dermed kanskje er blitt mildna ein del av meir moderne (les: kristne) etikkforestillingar?

Eventuelt er det berre som Terje sa, det trengst ikkje like drastiske tiltak for Islandsodin.