The Pattern

The Hitchikers Guide to the Galaxy
av
Douglas Adams

Handling
Arthur Dent er en vanlig mann som våkner opp en morgen og får beskjed av en venn om å drikke tre øl og forberede seg på å haike ut i galaksen. Like etter de er av jorden sprenges den. Deretter må de gjennom en haikers sedvanlige utflukter, presentert på en småmorsom måte, og møter underveis eks-hippien som er president i galaksen, dama hans og en deprimert robot.

Hva jeg likte og ikke likte med boken
Boken hadde sine morsomme øyeblikk, og i de første 100 sidene lo jeg både jevnt og trutt, men i de siste hundre sidene var det noen kapitler jeg syntes var virkelig spennende, mens resten stort sett var tidtrøyte. En og annen morsom kommentar var det her også, men dem ble det færre av utover.
Plottet
Plottet gikk i det store og hele ut på store spørsmål i historien som "hvem er vi?" og "hvor blir det av kulepennene våre?" og hvordan noen stakkarer innimellom kommer seg fra den ene faren til den andre. Men særlig mye handling var det uansett ikke.

Helhetlig vurdering
Da jeg satte meg ned med boka hadde jeg store forventninger til den. På utsiden er den spekket med god kritikk, noe som ikke akkurat gjorde forventningene mindre. Men det boka bygger på, altså Haikerens Guide til Galaksen (håndbok karakterene har med seg), har ikke så mye med saken å gjøre. Boka var heller ikke på langt nær så morsom som jeg hadde forestilt meg på forhånd, men selv uten forventninger tror jeg jeg hadde blitt skuffet over boka. 5/10

Sauegjeteren wrote: Men særlig mye handling var det uansett ikke.

Noe som ligner på en handling kommer når man leser de neste bøkene.
Haikerens Guide til Galaksen er jo tross alt verdens lengste triologi! Eller universets, er ikke helt sikker.

Moghedien wrote:

Sauegjeteren wrote: Men særlig mye handling var det uansett ikke.

Noe som ligner på en handling kommer når man leser de neste bøkene.
Haikerens Guide til Galaksen er jo tross alt verdens lengste triologi! Eller universets, er ikke helt sikker.

Har du ikke hørt om Artemis Fowl? Såvidt jeg ser er det fem bøker sålangt. Tror det er flere i Artemis Fowl. Men boka som enkelt er dog ikke så bra.

Jeg føler meg pliktig til å være uenig i Sauegjeterens karakter og vurdering av boka. The Hitchikers Guide to the Galaxy er en enestående, ryggbrekkende og tankevekkende roman som fortjener all mulig honør. Adams har i denne boken lyktes med å føre sammen både et originalt plott, geniale karaterer og en komedisk språkbruk som inntil dens utgivelse aldri var blitt sett. Jeg synes denne boka fortjener bedre, og gir den 7/10. Intet mindre er en skam!

Lothair Mantelar wrote:Jeg føler meg pliktig til å være uenig i Sauegjeterens karakter og vurdering av boka. The Hitchikers Guide to the Galaxy er en enestående, ryggbrekkende og tankevekkende roman som fortjener all mulig honør. Adams har i denne boken lyktes med å føre sammen både et originalt plott, geniale karaterer og en komedisk språkbruk som inntil dens utgivelse aldri var blitt sett. Jeg synes denne boka fortjener bedre, og gir den 7/10. Intet mindre er en skam!

Så lag en egen annmeldelse av den da. Om den skal i denne tråden eller en ny tråd vet jeg ikke, men kanskje du kan PMe den til meg så kan jeg lime den inn under min annmeldelse?

Hvorfor det?

Vi må jo ha noe å diskutere her på tråden. Jeg er uenig, du er uenig, lets fight!

Lothair Mantelar wrote:Hvorfor det?

Vi må jo ha noe å diskutere her på tråden. Jeg er uenig, du er uenig, lets fight!

Skyt!

Ja, som Lothair sier, meningen med denne tråden er vel å diskutere denne boka?

Er ingen ekspert på diskusjon selv, men lær av loki, og ta for dere påstand for påstand .

Sauegjeteren wrote:
Handling
Arthur Dent er en vanlig mann som våkner opp en morgen og får beskjed av en venn om å drikke tre øl og forberede seg på å haike ut i galaksen. Like etter de er av jorden sprenges den. Deretter må de gjennom en haikers sedvanlige utflukter, presentert på en småmorsom måte, og møter underveis eks-hippien som er president i galaksen, dama hans og en deprimert robot.

Sedvanlige utflukter? Jeg vet ikke hvilke haiketurer du vanligvis tar, men jeg har for min del aldri blitt sveipt av sted av en person fra Alpha Centauri (eller noe slikt. Det er verdt å merke at jeg ikke har blitt sveipt av sted av noen som helst annen utenomjordisk rase, så vidt jeg vet)

Småmorsom? Jeg lo så jeg grein gjennom hele boka, og så kaller du det småmorsomt? Nei, du kan virkelig ikke ha humoristisk sans, brækar

For det første er plottet i seg selv til å le seg i hjel av. For det andre så er Arhur Dents gentleman humor i verdensrommet ustyrtlig morsomt. For det tredje så er utsagn som: "De fant en mann på planeten som sa at alt er løgn. Dette viste seg senere å ikke være sant" (fullt klar over at dette ikke er helt korrekt), "Atomraketten ble umiddelbart forvandlet til to petuniar og en blåhval (...) Merkelig nok var petunianes første tanker "Å nei, ikke igjen", da de falt gjennom verdensrommet.

Hva jeg likte og ikke likte med boken
Boken hadde sine morsomme øyeblikk, og i de første 100 sidene lo jeg både jevnt og trutt, men i de siste hundre sidene var det noen kapitler jeg syntes var virkelig spennende, mens resten stort sett var tidtrøyte. En og annen morsom kommentar var det her også, men dem ble det færre av utover.

You say tomato, I say tomato.

Boka er ikke særlig spennende, den er derimot genial. Det er godt nok for meg, og burde være det for enhver annen ogsa.

Plottet
Plottet gikk i det store og hele ut på store spørsmål i historien som "hvem er vi?" og "hvor blir det av kulepennene våre?" og hvordan noen stakkarer innimellom kommer seg fra den ene faren til den andre. Men særlig mye handling var det uansett ikke.

Ikke mye handling? Herregud, de drar jo rundt i hele verdensrommet (til og med til Verdens Ende, som spilles om og om igjen )
Kulepennene er bare et lite avsnitt eller så. Mye mer sentralt er to mus, delfiner, og håndkler!

Helhetlig vurdering
Da jeg satte meg ned med boka hadde jeg store forventninger til den. På utsiden er den spekket med god kritikk, noe som ikke akkurat gjorde forventningene mindre. Men det boka bygger på, altså Haikerens Guide til Galaksen (håndbok karakterene har med seg), har ikke så mye med saken å gjøre. Boka var heller ikke på langt nær så morsom som jeg hadde forestilt meg på forhånd, men selv uten forventninger tror jeg jeg hadde blitt skuffet over boka. 5/10

Henviser til tidligere kommentar...

Jepp, såklart ein kan diskutere her. Eventuelt kan ein lage sin eigen anmeldelse av boka og legge den inn på denne tråden - då linker eg den òg frå Anmeldelser-sida, men folk får anledninga til å samanlikne anmeldelsene og diskutere dei.

LM wrote:Sedvanlige utflukter? Jeg vet ikke hvilke haiketurer du vanligvis tar, men jeg har for min del aldri blitt sveipt av sted av en person fra Alpha Centauri

Vel, i det store og det hele er det normale haike-utflukter bygget over litt super-lignende saker. Da de først plukkes opp fra Jorda av Vogonene gjemmer de seg for dem mens kokkene morer seg på deres [vogonene] bekostning. Så blir de sparka ut fra romskipet etter å ha blitt torturert litt (dikt, ganske kreativt, men likevel tortur i bunn og grunn). Så blir de plukket opp av en gammel barndomsvenn av Ford som tilfeldigvis er blitt president, tilsynelatende på grunn av ett innfall. Seinere igjen lander de ett annet sted og haikinga er i prinsippet ferdig.

LM wrote:Småmorsom? Jeg lo så jeg grein gjennom hele boka, og så kaller du det småmorsomt? Nei, du kan virkelig ikke ha humoristisk sans, brækar

Vel, de første hundre sidene er som sagt bra, og jeg lo flere ganger i løpet av dem. Og siden var det ikke mye artigt (relativt sett), selv om det fortsatt kom noen gullkorn. Men så hysterisk syns jeg ikke det var nei.

LM wrote:For det første er plottet i seg selv til å le seg i hjel av.

Hvilket plott? For det første manglet boka nesten plott, for det andre: Hva er så morsomt med at en må ut fra jorda fordi det skal bygges vei over den? Eller at en president's oppgave bare går ut på å lage bråk, og får å gjøre det til gagns stjeler han en dyrebar skatt? Det at jorda er ei maskin regner jeg ikke som plott, siden det først kommer fram de siste sidene.

LM wrote:For det andre så er Arhur Dents gentleman humor i verdensrommet ustyrtlig morsomt.

Nei. Arthur Dent var kjedelig. Om noen var morsomme var det han fjordbyggeren, og kanskje Deep Thought.

LM wrote:"De fant en mann på planeten som sa at alt er løgn. Dette viste seg senere å ikke være sant"

Sant nok, boka har sine gullkorn, og dette er ett av dem jeg lo høyt av. Så tok jeg meg i det på grunn av vond hals.

LM wrote:Merkelig nok var petunianes første tanker "Å nei, ikke igjen", da de falt gjennom verdensrommet.

Jøssda, vanskelig å forstå, og morsomt. Men fortsatt ikke hysterisk.

LM wrote:Boka er ikke særlig spennende, den er derimot genial. Det er godt nok for meg, og burde være det for enhver annen ogsa.

Men det er den altså ikke. Ei bok kan ikke leve kun på artige kommentarer og setninger.

LM wrote:Ikke mye handling? Herregud, de drar jo rundt i hele verdensrommet (til og med til Verdens Ende, som spilles om og om igjen )

Men at de reiser med ei Usannsynlighetsmaskin, og plutselig er kommet fra B til Z er ikke mye handling. Så det så.

LM wrote: Kulepennene er bare et lite avsnitt eller så. Mye mer sentralt er to mus, delfiner, og håndkler!

Men kulepennene ble det fokusert på på baksiden av boka. Enda det ikke var med så mye. Det var ett av de mysteriene jeg kunne tenke meg å få løst.

Og håndklær? Ett lite kapittel om hvor viktigt det er, men ikke mer enn det, og siden er det nesten ikke med heller.

Mus og delfiner var morsomme grep. At mennesket mener det er overlegent delfinen fordi det ikke leker hele dagen, men bygger og konstrurer og løser problemer, mens delfinen mener nettopp det samme (at de er overlegne mennesker) er morsomme tanker, men ikke verdt stort mer enn ett lite lattersnøft. Og musene var også sånn smågøy, men ikke mer enn det.

LM wrote:Henviser til tidligere kommentar...

Så du mener altså at selv om boka etter første øyenkast er bygget på en Guide til Galaksen, så betyr det ikke stort at den ikke fyller tre kapitler engang? De kapitlene var bokfyll. Ganske enkelt.

Jeg likte de første sidene veldig godt, lo vel hele tiden. Lenger og lenger ut i boken mistet jeg fokus på handlingen, alt gled inn i hverandre og jeg la den fra meg i en lang periode. Jeg syns det ble for mye Adams til slutt, alt var skrevet som om man måtte le non-stopp.

Om boken ikke hadde vært så lang, hadde jeg elsket den.

Det virker som jeg og deg, brækar, har helt fundamentalt forskjellig syn på hva som kjennetegner ei god og ikke. Der jeg ler høyt, flirer du. Der jeg sitter med store øyne og skuer opp mot stjernene, ser du på hotel Cæsar.

Jeg føler at vi nå går inn i en håpløs diskusjon der smak og behag blir de to viktigste faktorene, og de varierer som kjent fra person til person. Så jeg runder min del opp med å si at jeg likte Hitchhaikers meget godt, og brækar er litt mer ambivalent.

Lothair Mantelar wrote:Det virker som jeg og deg, brækar, har helt fundamentalt forskjellig syn på hva som kjennetegner ei god og ikke. Der jeg ler høyt, flirer du..

Vi kan da ikke være like heller.

LM wrote: Der jeg sitter med store øyne og skuer opp mot stjernene, ser du på hotel Cæsar.

Ikke fornærm geniet. Ikke meg heller.

LM wrote:Jeg føler at vi nå går inn i en håpløs diskusjon der smak og behag blir de to viktigste faktorene, og de varierer som kjent fra person til person.

Og det er nå like greit.

LM wrote:Så jeg runder min del opp med å si at jeg likte Hitchhaikers meget godt, og brækar er litt mer ambivalent

Aner ikke hva ambivalent betyr, men hvis det kan tolkes i tolkningen "synes det er ei middelmådig bok", så har du rett. Og om du likte boka så godt, hvorfor bare 7/10?

Synes du ikke 7/10 er en god karakter?