"The large sitting room was dark when she walked in, but she channeled to light the mirrored stand-lamps against the dark-paneled walls, and the kindling of the fires neatly laid on the facing hearths. Then she took a seat in one of the low-backed chairs around the scroll-edged table and released saidar again."
Dette grenser nesten mot det parodiske, synes jeg, men det er ikke engang et ekstremt eksempel. Det er ikke rart at bøkene blir lange når han tydeligvis er ute av stand til å nevne en eneste gjenstand uten å føye til et adjektiv. Hadde bøkene tapt noe om han hadde kuttet ut halvparten av disse adjektivene? Tvert imot, spør du meg. Er det virkelig nødvendig å fortelle oss at gulvlampene er utstyrt med speil hver bidige gang han nevner dem?
Jeg vet at mange liker detaljer, men ærlig talt ... Nåvel, bare et lite hjertesukk fra meg.
