Kjetil wrote:Kan oversimplifisere så mye du vil, men Ringenes Herre historien er nettopp så kjedelig. Wheel of time er så mye mer enn det, ikke bare en historie, her fungerer bare hovedplottet som en rød tråd, og dusinvis av gode avstikkere og småhistorier spinnes ut i dette fantastiske universet.
Nå nærmer vi oss sakens kjerne. LotR består av et hovedplott som vi følger hele boka gjennom. Dette gjør boka god og spennede - samtidig som det også gjør det til EI bok. RH, som ikke i virkeligheten er en trilogi, kunne ikke ta seg tid til meningsløse avstikkere i universet. Boka hadde blitt mye dårligere. Det RH derimot har er meningsfulle "avstikkere", som både driver historia framover samtidig som den gir oss smakebiter av Midgard (lothlorien, Helm's Deep, osv). Jeg for min del foretrekker meningen framfor meningsløshet.
En av subplottene i RH er Arwen-Aragorn romansen. Som kjent så planla ikke Tolkien bøkene sine. Hvis han støtte på problemer utover i historia, kasta han det gamle og begynte på nytt. Et av hans, og PJ's, store problemer var Arwen-Aragorn. Dette plottet er jo meget viktig i boka, men det blir ikke avklart før man leser appendicset (og Tolkien har sagt at det var det viktigste av tilleggene.) Dette er et godt eksempel på at Tolkien brydde seg mest om Boka, og ikke det kommersielle. Enhver redaktør i dag hadde jo fortalt Tolkien at han måtte inkorporere Arwen mer.
Hvor Tolkien kun har kampen mellom det gode og det onde, opplever vi i WoT hundre forskjellige fraksjoner som trekker i forskjellige rettninger. Ting er ikke sort og hvitt.
Høh... Opplever man ikke forskjellige fraksjoner i RH? Hva kaller du Sarumann? Hva kaller du alle folkegruppene i Elrond's møte? Dessuten må man legge til grunn at Tolkien skrev LotR for å personifisere Ondskap i en tid der ingen virkelig visste hvem som var ond og hvem som var god. Folk søkte tilbake til middelalderen, og Tolkien hjalp sine egne krigstraumer ved å utvikle Sauron. Og hvis man tenker litt nøyere over det, så er ikke Sauron ond hvis man ser det fra andre vinkler enn den tradisjonelle.
Ting er ikke sort og hvitt? Hva er dette for noe sprøyt??? (overdrevent bruk av spørsmålstegn brukt for å understreke målløshet)
RJ har jo sagt i flerfoldige intervjuer at en av grunnene til at han skrev WoT var at han savnet kontrastene i samfunnet - på samme måte som Tolkien. Han var lei av de forskjellige tonene av grå. Den Mørkeste er i så måte en blåkopi av Sauron (bare enda ondere, spør du meg).
Grunnen til at du mener dette er sikkert på grunn av alle folkegruppene som kriger seg i mellom i Randland. De er jo ikke "onde" per definisjon - bare mørkefrender er onde - de kjemper for landene sine, egen vinning og sine folk. WoT og RH er dermed helt like, bare at RJ ikke har klart å struktere sin historie på en mer fortreffelig måte.
Du har virkelig nerver av stål, Kjetil, for jeg satt med hjertet i halsen hele veien fra Moria til Mordor og tilbake. Jeg tror våre definisjoner på spennede fiksjon er så forskjellig som mulig er. WoT er spennende - det må sies, men historien ble ødelagt når RJ bestemte seg for å tjene penger. Bok 7 - 10 gjør nesten ingenting for serien og vi får med en hel masse sideplott og karakterer som er totalt unødvendige. Dette får vi ikke i LotR.
Jeg synes også Ringenes Herre var spennende første gang jeg leste den, men jeg var tross alt 11, da var jo også Donald spennende. I ettertid ser jeg historiens mangler og kjedsommelighet.
Ikke så rart at man synes ei bok som man har lest (og dermed vet hva som skjer) ikke er så spennende. Jeg synes ingen bøker er spennende etter å ha lest dem. Man finner derimot andre ting ved bøkene som man kan like, som f. eks detaljer, språkstil, osv. Leser man WoT om igjen finner man fryktelig mange flere feil enn dem du finner i LotR.
Om du mener Jordan kun har skrevet de siste bøkene for å tjene penger, tja, jo deg om det. Jeg tror har sitter inne med en historie så god, at han må få gitt den ut, selv om det tar over 10 000 sider. Penger har han nok mer enn nok av uansett.
Jeg mener det fordi man lett kan hoppe over bok 7-10 uten å føle at man har mistet en merkverdig andel av serien. Selvsagt ville jeg ikke anbefale folk å gjøre det - jeg liker jo WoT, men jeg kan faktisk innse at RJ ikke er "infallible". Langt der i fra.
Mye vil ha mer? Høres det kjent ut? Jeg som trodde RJ var mennesklig...
Hva du vil ha deg frabedt bryr meg minimalt. Hva språkene Tolkien har funnet opp har med underholdningsverdien til en bok, aner jeg ikke.
De bidrar til å krydre språket og universet og dermed gjøre dem mer spennede å lese om. Det er som å grave i sedimentær jord (for en uromantisk metafor!), du finner flere lag jo dypere du graver. Dette gir boka en meget gjenlesningsfaktor.[/quote]
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov