Fanfiction konkurransen 2007
Posted: Sat Jun 16, 2007 0:04
Tenkte det er på tide med en ny konkurranse her i folden, denne ganga noe litt mer krevende og kreativt enn oversettelse. Det jeg vil, er at dere skal forfatte en liten tekst i WoT universet. Enkelt og greit, i slutten av the Fires of Heaven, forsvinner Moiraine og Lanfear sammen inn i en ter'angreal port, jeg vil at dere skal skrive hva som skjer på andre siden.
Slik avsluttes kap. 52 i FoH.
-Prøv å begrense dere på lengde, ikke nødvendig å lengre enn andre orker å lese.
-Forslagene bør ta hensyn til hva som har skjedd i historien i de siste bøkene.
-Forslagene sendes til meg når de er ferdige, setter ikke noen dato enda, men regner med tidlig på høsten en gang.
-Skriv på norsk.
Avstemning
Forslagene vil bli publisert en etter en, i tilfeldig rekkefølge. Mellom hvert vil det bli en ukes pause. Så dere vil få god til å tenke og lese hvert forlsag nøye. Når vi er ferdig med alle sammen, stemmer vi som vi gjorde i siste konkuranse. Velger hvilket forlsag en synes er best, og stemmer i en post. Selve stemmegivingen blir da ikke anonym, men forfatteren offentliggjøres ikke før vi har funnet en vinner.
Premie
Heder og ære så langt, om noen melder seg frivillig til å dele ut Tidshjuletkort eller lignende, si ifra
Gi gjerne tilbakemeldinger hva dere synes, kan oppdatere regler og denne posten etterhvert som vi blir enige.
Oppfordrer alle til å delta
Slik avsluttes kap. 52 i FoH.
ReglerWiping the blood from her mouth, Moiraine crawled out from beneath the tail of the wagon and rose unsteadily to her feet, the sound of a man’s laughter in her ears. In spite of herself, her eyes darted, searching for Lan, found him lying almost against the foggy gray wall of the dome that stretched overhead. He twitched, perhaps trying to find strength to rise, perhaps dying. She forced him out of her mind. He had saved her life so many times that by rights it should have belonged to him, but she had long since done what she could to see that he survived his lone war with the Shadow. Now he must live or die without her.
It was Rand laughing, on his knees on the stones of the quay. Laughing, with tears streaming down a face twisted like a man being put to the question. Moiraine felt a chill. If the madness had him, it was beyond her. She could only do what she could do. What she must do.
The sight of Lanfear hit her like a blow. Not surprise, but the shock of seeing what had been in her dreams so often since Rhuidean. Lanfear standing on the wagon-bed, blazing bright as the sun with saidar, framed by the twisted redstone ter’angreal as she stared down at Rand, a pitiless smile on her lips. She was turning a bracelet in her hands. An angreal; unless Rand had his own angreal, she should be able to crush him with that. Either he did, or Lanfear was toying with him. It did not matter. Moiraine did not like that circle of carved age-dark ivory. At first glance it seemed to be an acrobat bending backwards to grip his ankles. Only a closer look would show that his wrists and ankles were bound together. She did not like it, but she had brought it out of Rhuidean. Yesterday she had taken the bracelet from a sack of odds-and-ends and left it lying there at the foot of the doorframe.
Moiraine was slight, a small woman. Her weight did not disturb the wagon at all as she pulled herself up. She winced as her dress caught on a splinter and tore, but Lanfear did not look around. The woman had dealt with every threat except Rand; he was the only corner of the world she acknowledged in the least right then.
Suppressing a small bubble of hope—she could not allow herself that luxury—Moiraine balanced upright a moment on the wagon-tail, then embraced the True Source and leaped at Lanfear. The Forsaken had an instant’s warning, enough to turn before Moiraine struck her, clawing the bracelet away. Face to face, they toppled through the doorframe ter’angreal. White light swallowed everything.
-Prøv å begrense dere på lengde, ikke nødvendig å lengre enn andre orker å lese.
-Forslagene bør ta hensyn til hva som har skjedd i historien i de siste bøkene.
-Forslagene sendes til meg når de er ferdige, setter ikke noen dato enda, men regner med tidlig på høsten en gang.
-Skriv på norsk.
Avstemning
Forslagene vil bli publisert en etter en, i tilfeldig rekkefølge. Mellom hvert vil det bli en ukes pause. Så dere vil få god til å tenke og lese hvert forlsag nøye. Når vi er ferdig med alle sammen, stemmer vi som vi gjorde i siste konkuranse. Velger hvilket forlsag en synes er best, og stemmer i en post. Selve stemmegivingen blir da ikke anonym, men forfatteren offentliggjøres ikke før vi har funnet en vinner.
Premie
Heder og ære så langt, om noen melder seg frivillig til å dele ut Tidshjuletkort eller lignende, si ifra
Gi gjerne tilbakemeldinger hva dere synes, kan oppdatere regler og denne posten etterhvert som vi blir enige.
Oppfordrer alle til å delta
. Tror egentlig ikke at noen har godt av å ha den hårete stumpen min lysende mot seg når de kommer inn på siden. Av en eller annen grunn tror jeg at dette kanskje kan føre til at nye medlemmer flykter i panikk, og at vi i stede får en gjeng nye medlemmer som egentlig ikke bryr seg om bøkene.
